• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Vi vokser på å komme oss gjennom utfordringer sammen

Vi har forventninger om at kjærligheten skal flyte uanstrengt, noe som i virkeligheten skjer ekstremt sjelden, skriver Jay Shetty i dette utdraget fra boka «8 regler for kjærligheten».

PAR: Tillit i parforholdet er noe som gradvis kan vokse, via handlinger, tanker og ord, skriver Jay Shetty i dette bokutdraget. Foto: Pexels

Jay Shetty

Sist oppdatert: 24.06.23  |  Publisert: 24.06.23

8 regler for kjærligheten
Jay Shetty
Cappelen Damm, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Jay Shetty

Jay Shetty er tidligere munk, bestselgerforfatter, prisvinnende historieforteller og vert for verdens største helse og velvære-podkast On purpose.

Det er liksom forventet at vi skal forelske oss, være forelsket, forbli forelsket. Men tror du at hver eneste dag skal bli som valentinsdagen, er faren stor for at virkeligheten brått treffer deg rett i ansiktet. Trøbbel er uunngåelig. En viss disharmoni vil dukke opp – i situasjoner hvor du merker at dere ikke vil i samme retning.

Å feile er uunngåelig

Min tid som munk var fylt med mye selvrefleksjon. Vi hadde en lærer som på et tidspunkt ba oss om å vurdere, på en skala fra én til ti, hvor hardt vi jobbet med det mentale. Dette var jo intenst arbeid, så alle gav seg selv en temmelig høy rating. Da sa læreren: «Vel … tenk om det her i stedet var to tenkende sjeler som skulle holde det gående. To ulike personer fra to ulike hjem med sine særegne oppfatninger, verdier, forventninger og drømmer; da har man et eksperiment som umulig kan unngå friksjon. Kjærlighet innebærer å verdsette partneren sin høyt nok til også å våge seg inn på problematiske områder.»

Parforhold er mesterlig lagt opp til å kunne irritere oss. Du har det enklere om du er alene, uten noen rundt deg som stadig vil ha svar på problematiske spørsmål, og som kjenner alle svakhetene dine. Vi har forventninger om at kjærligheten skal flyte uanstrengt, noe som i virkeligheten skjer ekstremt sjelden. I stedet sørger mange for å styre unna de tøffe takene. Å feile er uunngåelig, vi trenger alle å identifisere hva som bør forandres, og gjøre hva vi kan for å forbedre oss. Da blir vi i stand til å vokse. Både individuelt og som par.

Mange av disse utfordringene er enkle og hverdagslige. Ett eksempel: Den gangen jeg vokste opp, spiste vi gjerne middag hjemme, etterfulgt av dessert, avslapning og litt prat før man ryddet av bordet. I min kone Radhis hjem, derimot, tok man av bordet rett etter middagen, fortsatte med dessert, og først når bordet var rent og ryddig, kunne man tillate seg å slappe av og konversere. Så da vi to begynte å invitere folk hjem sammen, ble Radhi stående alene med ryddingen og rengjøringen, mens jeg opplevde skyldfølelse fordi jeg ikke bidro. Jeg sa gjerne at jeg skulle rydde opp litt senere, og mente det sikkert – men Radhi var like fastlåst i de rutinene hun var oppvokst med som jeg var i mine. Hvis noen sier at de tar av bordet litt senere og partneren opplever det som latskap, kan det altså ofte forklares med kulturell bakgrunn og nedarvede vanemønstre.

Noen typiske små hindre er: Hun snorker. Han er alltid for sent ute. Den ene vil se på tv mens den andre vil på museum. Jeg kan ikke fordra bestevennen hennes. Han vil helst tilbringe hver eneste ferie hjemme hos foreldrene sine. De har tre katter, og jeg er allergisk. I tillegg sliter noen med større byrder, som at han har pådratt seg en massiv studiegjeld, hun har et temperament som skremmer meg, forholdet vårt preges av at vi bor milevis unna hverandre og ingen av oss vil flytte på seg, så synd at hun ikke vil ha barn, for det vil jeg. Både små og store uenigheter kan gjøre deg mindre trygg på de tingene som binder dere sammen. En hittil uant fornemmelse kan brått dukke opp: Jeg trodde jeg elsket deg, men …

I en slik situasjon har du tre alternative retninger å velge blant. To av dem kan på et tidspunkt få deg til å erkjenne noe viktig: enten gå ut av forholdet, innse at dette mennesket ikke kan inngå i dine prioriteringer i livet – eller så kan dere sammen jobbe med saken og vokse på det, erkjenne at det dere har sammen er for verdifullt til å gi slipp på. I tillegg har dere et tredje alternativ: Fortsette sammen som før, uten å prøve å forandre på noe som helst. I så fall har dere ikke skjønt problemet. Jeg fraråder dette valget. Denne kjærlighetsfasen kan lett få avgjørende betydning for hvordan dere to oppfatter kjærligheten. Enten innser dere at nok er nok, eller så klarer dere å oppdrive en helt ny vilje til å ta tak i problemene – og vokse på det. Sistnevnte strategi har potensial til å tilføre kjærligheten deres en helt ny styrke.

Tillit starter med en selv

Vi vokser på å komme oss gjennom utfordringer sammen. Lærer oss å tolerere hverandre og tilpasse oss. Føler at vi kan stole på hverandre.

Tillit til andre kan tidvis se ut til å være enten/eller: Enten så stoler vi på vår kjære, eller så gjør vi det ikke. Men tillit er noe som gradvis kan vokse, via handlinger, tanker og ord. Vi har ingen grunn til å stole på noen umiddelbart, bare fordi vedkommende framstår som hyggelig. Vi får tillit til andre, litt etter litt, dag for dag, etter hvert som vi byr på mer og mer av oss selv og erfarer hvordan den andre ivaretar vår ærlighet.

Alle de tidlige fasene i forholdet har tillitsbygging som nøkkelord, hvordan man i fellesskap sørger for å bli stadig tryggere på hverandre. Tillit starter med en selv, med å gjøre seg verdig den tilliten man mottar. Alt vi tenker, sier og gjør må henge sammen. Når vi tenker noe, uttrykker vi det og setter det ut i livet. Vi må altså kunne stole på oss selv. Så om jeg skulle få behov for en kveld på egen hånd, uttrykker jeg dette overfor partneren, og gjennomfører kvelden som planlagt. Setter pris på denne gaven jeg har gitt meg selv, og stoler på min evne til å gjøre meg tilliten verdig.

Partneren min kan observere hvordan jeg er i stand til å gjennomføre ting jeg har planlagt, at jeg gjør meg fortjent til den tilliten hun viser meg. Og motsatt: Jeg viser partneren min nøyaktig samme tillit. Ved å ha vist hvordan jeg alltid holder det jeg lover, kan hun være trygg på meg – og bli inspirert til å respondere med en tillit på tilsvarende høyt nivå. Vår tillit til et annet menneske stiger når han eller hun får oss til å føle oss trygge, når vedkommende tar en klok avgjørelse, og når vi erfarer at livsførselen deres er i tråd med vårt verdigrunnlag. Hvis du skal vurdere hvor dyp og omfattende tillit du har til din egen partner, er tre aspekter involvert: fysisk tillit, tankemessig tillit og følelsesmessig tillit.

Vi våger å betro den andre våre planer og drømmer

Fysisk tillit innebærer å kunne føle seg trygg og ivaretatt i den andres nærhet. At den andre ønsker å være sammen med deg, er aktivt til stede og lytter. At det føles godt å ha ham eller henne rundt seg. Tankemessig tillit handler om å kunne stole på den andres tankevirksomhet og ideer. Selv om du ikke nødvendigvis er enig i enhver vurdering og ethvert valg, har du tillit til hvordan den andre tar sine beslutninger.

Følelsesmessig tillit er å stole på den andres verdier og øvrige menneskelige sider. Behandles du med respekt? Opplever du støtte fra den andre? Har du tillit til den andres behandling av alle mulige mennesker, ikke bare nære venner og bekjente, men også servitøren på en restaurant? Du må ikke nødvendigvis ha bunnløs tillit til partneren din på alle disse feltene. Vi kan alle gjøre feil iblant, også feil som rokker litt ved den mellommenneskelige tilliten. Legg merke til svake punkter og vurder betydningen av dem. Hvordan påvirkes du selv av dette?

Skulle du ha manglende tillit til den andre på områder som betyr mye for deg, kan du vise nåde og forsterke tilliten ved å snakke åpent om temaet. Tillit er ikke mulig når uærlighet, hemmeligheter eller dekkhistorier er involvert. Tillitsbygging kan foregå langsomt, og oppnådd tillit kan jevnlig trenge å næres og forsterkes.

Tenk på det som en slags økning av prosentpoeng, at hver gang noen tenker, sier og gjør den samme tingen, vil tilliten øke med ett prosentpoeng. Fra starten av har du tillit til at den andre sier sannheten – om hvem man omgås, hva som foregår, hva man tenker – og for hver gang det sies noe sant, vil tilliten stige med enda et prosentpoeng. I neste omgang ber vi om forståelse for følelsene våre, og når den andre lytter, kan vi plusse på enda et prosentpoeng. Ved å dele våre feil bidrar vi til enda mer økning i prosentpoeng. Men tillit kan svinge: Blir vi misforstått, villedet eller bedratt, vil tillitsnivået synke og kreve en gjenoppbygging. Så sant vi i fellesskap klarer å takle den typen utfordring, kan tilliten stige på ny. Vi våger å betro den andre våre planer og drømmer. Og på et tidspunkt blir vi så trygge på hverandre at vi er klar for å dele våre traumer.

Høy grad av tillit får oss til å føle en kjærlighet vi både fysisk og følelsesmessig opplever som trygg. Da er det partneren vi går til, både med gode og dårlige nyheter, trygg på at han eller hun vil være på vår side, og ved vår side – både når utfordringer skal håndteres og suksesser feires.

Redaksjonen anbefaler

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026