9. juni la regjeringen frem en ny opptrappingsplan for psykisk helsevern. De neste ti årene skal det brukes tre milliarder kroner ekstra på psykisk helse. Dette er positivt, men ifølge Psykologforeningen er det ikke en tilstrekkelig sum over en så lang periode, og ifølge leder i Mental Helse, Ole-Marius Minde Johnsen, utgjør dette ikke mer enn en femtilapp per innbygger i året.
LES OGSÅ: Opptrappingsplanen: – Gode tiltak, men noen alvorlige begrensninger (+)
Med pengene følger nye mål. Ventetidene skal ned. Barn og unges psykiske helseplager skal reduseres med 25 prosent. Alle som henvises til barne- og ungdomspsykiatrien skal ha en samtale, ingen skal avvises med brev. Innbyggere i alle kommuner skal ha tilgang til lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, andelen unge som blir uføre av psykiske helseplager skal ned.
Alle disse målene uten tilstrekkelig økonomisk tilskudd betyr at de ansatte må jobbe hardere.
Maikens tragiske historie
Tilbudet Villa Sana ved Modum bad, et tilbud for utbrent helsepersonell, melder om kraftig økning i pågang, og etterspørselen etter tilbudet er økende også inn i 2023. Økning i arbeidsoppgaver generelt og for lav kapasitet i bemanningen er årsaken flest oppgir som bakgrunnen for at det til slutt blir for mye.
Svært mange ansatte, både i psykisk helsevern og i helsevesenet generelt, har allerede strukket strikken for langt. Mange brenner ut, og mange slutter. Stillinger står ledig, og stadig nye må læres opp.
I går fikk vi innblikk i den tragiske historien til Maiken, en ung lege og mor som ble så syk av presset i det norske helsevesen at hun ikke så noen annen utvei enn å avslutte livet. Mannen deler i et åpent innlegg på sin Facebookside om ekstrem arbeidsmengde, høyt sykefravær på arbeidsplassen og en stor medfølelse for sine overarbeidede kollegaer. Alt dette bidro til at Maiken presset seg så altfor langt.
Reformer og forbedringer
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) kan fortelle at helsemyndighetene har planer om flere reformer som skal gjennomføres i alle deler av helsefeltet.
«Et fellestrekk er et behov for å prioritere hardere», mener hun. »«Både med penger og folk». Jeg får frysninger på ryggen. Som tidligere ansatt i helsevesenet blir jeg enda trigget av ord som «reform», «opptrapping», «målinger» og «pakkeforløp».
Et fellestrekk ved tidligere reformer har vært at ansatte skal jobbe mer. At helsepolitikere langt borte fra den kliniske arbeidshverdagen skal fortelle helsepersonell som allerede strekker seg langt, hvordan de skal bli mer effektive. Stadig nye «effektivitetsreformer» fra stadig nye regjeringer som alle vil gjøre noe nytt, sliter på både ledere og de som jobber nærmest pasientene.
Jeg, som så mange andre spesialister, har lagt inn årene som behandler i det offentlige for lenge siden.
Kan sammenlignes med en dårlig fungerende bilvask
Helsepersonellkommisjonen varsler at det blir færre ansatte per pasient i det norske helsevesenet. Det blir altså mer press på de ansatte som allerede sliter.
Noen av hovedkjennetegnene på utbrenthet er kynisme og emosjonell distanse. Dette betyr at man vil fungere dårligere som behandler. Hva hjelper det å komme raskt til om psykologen, legen, eller sykepleieren du møter ikke har emosjonell kapasitet igjen til å føle empati og gi deg en følelse av å bli sett? Et annet kjennetegn er mental utmattelse, dårlig konsentrasjon og problemer med hukommelsen. Hvor trygt er dette, når du kanskje skal opereres – eller terapeuten skal prøve å hjelpe deg med en kompleks problemstilling?
Psykisk helsevern i dag kan på mange måter sammenlignes med en dårlig fungerende bilvask. Om du kommer til i køen, får du et alt for kort vaskeprogram, og tre av syv børster fungerer ikke (to er kanskje sykemeldt og den tredje er utslitt for lengst). Børstene som fungerer jobber på spreng. Du kommer raskt ut på andre siden – lenge før du er ferdig. Resultatet blir at du om kort tid må tilbake, med en ny runde i køen.
Jeg har en drøm
Å være ansatt i helsevesenet og ha pasientkontakt er krevende. Man bruker hele seg selv og alle sine følelser i møte med pasientene. Det er når man har kapasitet til dette at man blir dyktig i jobben og virkelig hjelper dem man møter. Det trengs tid til å bearbeide de inntrykkene man sitter igjen med etter møter med lidelse hos andre.
Ansatte i helsevesenet trenger mer nedetid i arbeidshverdagen for å bli gode i jobben, de trenger ikke å jobbe mer. En høy stressbelastning hos helsepersonell er skadelig ikke bare for dem selv, men også for pasientene de skal hjelpe.
LES OGSÅ: Slik kan ledere redusere psykefravær (+)
Min drøm er at neste helsereform skal kalles «Opptrappingsplan for de ansatte i helsevesenet». I denne planen skal det være fokus på hvordan helsepersonell kan få det bedre på jobb, slik at færre blir utbrent, sykemeldes eller slutter, og at flere fungerer godt i sin rolle som hjelpere.
Vi må ha fokus på hvordan ansatte i helsevesenet kan få mer pusterom i hverdagen til å roe ned og til å bearbeide alt det krevende de står i – mens de er på jobb. Vi må kutte mest mulig unødvendig registreringsarbeid. Her har sittende regjering begynt å ta noen grep og det gleder meg – men mye mer må til. Vi må slutte å innføre nye endringer hver gang en ny regjering kommer til makten. Det trengs ressurser til å ansette flere, ikke bare erstatte de som slutter. Og vi må gi helsepersonell mer tillit til at de vet hva som skal til for å hjelpe sine egne pasienter best.
Den dagen jeg blir syk og skal møte det norske helsevesenet håper jeg inderlig at jeg møter helsepersonell som har overskudd og har det godt på jobb. Jeg håper jeg kommer til en avdeling hvor de ansatte har rom for å ta vare på seg selv. Jeg er overbevist om at tryggheten på et slikt sted øker sjansen betydelig for at jeg raskere kan skrives ut igjen og gi plass til neste.