• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

NFP svarer: Stort behov for kvalitetssikring av psykoterapi

«Den økte bruken og mengden av alternative psykoterapimetoder i Norge, synliggjør behov for eget register med kvalitetssikrede terapeuter på det psykiske helsefeltet», skriver Almåsvold i NFP.

PSYKOTERAPI: «Medlemmer i NFP er fagfolk. Vi har lang utdanning og relevant kompetanse innen våre fagfelt», skriver Kjersti Almåsvold. Foto: Sofie Almåsvold.

Kjersti Almåsvold

Sist oppdatert: 05.06.23  |  Publisert: 05.06.23

Forfatterinfo

Kjersti Almåsvold

Psykoterapeut og leder i Psykodramaforeningen i Norge (PIN) og Norsk forbund for psykoterapi (NPF).

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkter.

5. mai 2023 publiserte Psykologisk.no et intervju med Ola Lillenes, informasjonssjef i Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Intervjuet tar utgangspunkt i at det har vært en økning de siste ti årene i bruk av alternative psykoterapitilbud utført av utøvere utenfor den offentlige autorisasjonsordningen.

Lillenes gir uttrykk for at det er en rekke risikofaktorer forbundet med denne økningen. I artikkelen nevner Lillenes tre behandlingsformer organisert i Norsk forening for psykoterapi (NFP) som eksempel på alternative psykoterapier; psykodrama-, psykosyntese- og gestaltterapi.

Her mener NFP at Psykologisk.no og Lillenes lager en uheldig sammenkobling som kan etterlate inntrykk av at dette er retninger som representerer psykoterapi-tilbud uten integritet, faglig og etisk forankring. Vi har i dag et system som har definert flere psykoterapi-metoder som en del av det alternative behandlingstilbudet, til tross for at terapeutene har lang og grundig forskningsbasert utdanning.

Vi ønsker derfor å kommentere intervjuet og inviterer til å se mulige løsninger på dagens store samfunnsutfordringer innen det psykiske helsetilbudet, sammen.

Samarbeid mellom fastleger og psykoterapeuter

Lillenes viser til «annen forskning» når han hevder at halvparten av de som går til alternativ behandling ikke forteller fastlegen sin om det, og at dette kan gi skadelige følger. Det er nedfelt i NFPs etiske standarder at terapeuten skal «…anerkjenne, være villig til å foreslå samarbeid med andre profesjoner når det er relevant for behandlingen…».

Vi vil understreke at mange psykoterapeuter tilknyttet NFP samarbeider utmerket med fastleger, psykologer og annet helsepersonell i kommunene. Et samarbeid vi mener bør utvides og utvikles for å øke kapasiteten og tilbudet innen psykisk helsehjelp til befolkningen.

I likhet med myndighetene og annet helsepersonell, er vi først og fremst opptatt av at de som trenger det skal få best mulig hjelp. Åpenhet, samarbeid, og avgrensning av eget kompetansefelt er nedfelt i både utdanning, praksis, og våre etiske standarder for foreninger og institutter tilknyttet NFP.

Samarbeid mellom fastleger og psykoterapeuter bygger på gjensidig kunnskap om og respekt for hverandres fagfelt. Skillet som Lillenes skaper mellom «fagfolk» og «alternativ psykoterapi» rokker ved dette viktige utgangspunktet, og etterlater en unyansert polarisering som skiller mellom «trygg hjelp» og annen «utrygg hjelp».

Medlemmer i NFP er fagfolk. Vi har lang utdanning og relevant kompetanse innen våre fagfelt. Vi leverer trygg og god psykisk helsehjelp. Våre psykoterapiretninger har mer enn 40 år lang og ubrutt praksiserfaring i Norge. Vi har kapasitet til å avhjelpe det offentlige mer enn vi gjør i dag.

Det er også viktig å informere om at mange som oppsøker en av våre psykoterapeuter, gjør det i kombinasjon med offentlig helsehjelp eller fordi de ikke fikk den hjelpen de hadde behov for, fra autorisert helsepersonell.

Det har de siste årene blitt arrangert mange seminarer, hvor forskere, klinikere og andre innen offentlig psykisk helsevern gir uttrykk for store mangler på det psykiske helsefeltet. Det som ofte etterlyses er et medisinfritt, ressursorientert helsetilbud med mindre fokus på diagnoser, og behov for mer fokus på praksis i utdanningene. Det er dette våre terapeuter har levert på i mange år.

Det er nødvendig å differensiere «alternativ behandling»

I intervjuet viser Lillenes til at det eksisterer mellom 150 og 200 ulike alternative terapier totalt, hvor noen av disse er psykoterapier, men at det er vanskelig å klassifisere dem absolutt. Gjennom NRKs Folkeopplysningen tidligere i år, ble det også problematisert at en del metoder som brukes av autorisert helsepersonell innenfor offentlig helsevern, heller ikke synes å være godt nok godt forankret i forskning.

Her har myndighetene en viktig jobb å gjøre for å differensiere, mellom trygg og utrygg psykisk helsehjelp, både innenfor og utenfor offentlig helsevern.

Regjeringen skal blant annet utrede hvorvidt noen av medlemmene i register for «Alternative behandlere» kan anses å yte helsehjelp (Stortingsvedtak nr. 328). Her er det mulig å se på psykoterapeutiske metoder spesielt.

Vi ønsker en differensiering innen alternativ behandling velkommen og mener NAFKAM er i posisjon til å bidra i dette arbeidet. En differensiering innen alternative behandlere vil gjøre kompetent og relevant hjelp lettere tilgjengelig for de som trenger det.

De retningslinjene som blir brukt i dag for å skille seriøse og useriøse utøvere er lite treffsikre, og fører til at mange dyktige terapeuter på det psykiske helsefeltet i realiteten utelukkes fra et konstruktivt, tverrfaglig samarbeid på usaklig grunnlag, uheldig for både fagmiljøene og de som trenger hjelp.

Vi i NFP representerer humanistiske psykoterapi-metoder som i mange år har avlastet det offentlige helsevesenet innen psykisk helse. En differensiering mellom utøvere vil gjøre det lettere for pasienter og fastleger å finne frem til kvalitetssikrede psykoterapeuter, innenfor og utenfor autorisasjonsordningen, som har den tilnærmingen pasienten ønsker og trenger.
NFP organiserer i dag 550 samtale- og uttrykksterapeuter med lang formell utdanning, praksis og veiledning. For å opprettholde godkjenningen gjennom våre sertifiseringssystemer stilles krav til forsikring, etisk opptreden, jevnlig faglig oppdatering og klagemuligheter for klientene.

NFP er også tilknyttet European Association for Psychotherapy (EAP) sammen med 127 medlemsorganisasjoner i 40 øvrige land. Dette forbinder oss med forskning, utvikling og kvalitetssikring av klinisk praksis innen humanistisk psykoterapi i Europa – og resten av verden.

Muligheten for et eget psykoterapiregister i Norge

Økningen i bruk av komplementære helsetjenester viser et reelt behov i samfunnet. Som Lillenes peker på, handler det delvis, men bare delvis, om ventetid i det offentlige helsevesenet. Vår erfaring er at mange avvises når de søker psykisk helsehjelp i det offentlige. Andre opplever at de trenger mer eller annen hjelp enn det de får tilbud om gjennom det offentlige helsetilbudet.

Den økte bruken og mengden av alternative psykoterapimetoder i Norge, synliggjør behov for eget register med kvalitetssikrede terapeuter på det psykiske helsefeltet, mener vi i NFP.

Opprettelse av et psykoterapiregister kan bidra til å redusere ventetider, avlaste helsevesenet, forebygge mer alvorlig sykdom og gi hjelp til mennesker i ulik alder og livssituasjon raskere.

Samtale- og uttrykksterapeuter utenfor autorisasjonsordningen er godt etablert i Norge og tilbyr i dag viktig og nødvendig hjelp til veldig mange. Dette mener vi må fortsette, når vi ser behovene i samfunnet. Vi trenger lover, regler og registre som regulerer tilbudet. NFP foreslår derfor etablering av et eget psykoterapiregister i Norge, tilpasset norske forhold etter modell fra andre land i Europa, for eksempel Østerrike og Storbritannia.

Vi håper NAFKAM ser at dette vil styrke pasientsikkerheten, og at NAFKAM vil bidra til opprettelsen av et slikt register. Vi deltar gjerne i en dialog som legger til rette for mer samarbeid, god pasientsikkerhet og økt, differensiert og lett tilgjengelig hjelp på det psykiske helsefeltet.

Innlegget er signert:
Forening for gestaltterapeuter (FGT)
Gestaltinstituttet (GI)
Moreno huset AS
Norsk forening for analytisk psykologi (NFAP)
Norsk forening for integrativ terapi (NFIT)
Norsk forening for kunst og uttrykksterapi (NFKUT)
Norsk forening for psykosynteseterapeuter (NFPT)
Norsk gestaltterapeutforening (NGF)
Norsk institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon (NIKUT)
Psykodramaforeningen i Norge (PIN)

Redaksjonen anbefaler

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025