5. mai 2023 publiserte Psykologisk.no et intervju med Ola Lillenes, informasjonssjef i Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Intervjuet tar utgangspunkt i at det har vært en økning de siste ti årene i bruk av alternative psykoterapitilbud utført av utøvere utenfor den offentlige autorisasjonsordningen.

Lillenes gir uttrykk for at det er en rekke risikofaktorer forbundet med denne økningen. I artikkelen nevner Lillenes tre behandlingsformer organisert i Norsk forening for psykoterapi (NFP) som eksempel på alternative psykoterapier; psykodrama-, psykosyntese- og gestaltterapi.

Her mener NFP at Psykologisk.no og Lillenes lager en uheldig sammenkobling som kan etterlate inntrykk av at dette er retninger som representerer psykoterapi-tilbud uten integritet, faglig og etisk forankring. Vi har i dag et system som har definert flere psykoterapi-metoder som en del av det alternative behandlingstilbudet, til tross for at terapeutene har lang og grundig forskningsbasert utdanning.

Vi ønsker derfor å kommentere intervjuet og inviterer til å se mulige løsninger på dagens store samfunnsutfordringer innen det psykiske helsetilbudet, sammen.

Samarbeid mellom fastleger og psykoterapeuter

Lillenes viser til «annen forskning» når han hevder at halvparten av de som går til alternativ behandling ikke forteller fastlegen sin om det, og at dette kan gi skadelige følger. Det er nedfelt i NFPs etiske standarder at terapeuten skal «…anerkjenne, være villig til å foreslå samarbeid med andre profesjoner når det er relevant for behandlingen…».

Vi vil understreke at mange psykoterapeuter tilknyttet NFP samarbeider utmerket med fastleger, psykologer og annet helsepersonell i kommunene. Et samarbeid vi mener bør utvides og utvikles for å øke kapasiteten og tilbudet innen psykisk helsehjelp til befolkningen.

I likhet med myndighetene og annet helsepersonell, er vi først og fremst opptatt av at de som trenger det skal få best mulig hjelp. Åpenhet, samarbeid, og avgrensning av eget kompetansefelt er nedfelt i både utdanning, praksis, og våre etiske standarder for foreninger og institutter tilknyttet NFP.

Samarbeid mellom fastleger og psykoterapeuter bygger på gjensidig kunnskap om og respekt for hverandres fagfelt. Skillet som Lillenes skaper mellom «fagfolk» og «alternativ psykoterapi» rokker ved dette viktige utgangspunktet, og etterlater en unyansert polarisering som skiller mellom «trygg hjelp» og annen «utrygg hjelp».

Medlemmer i NFP er fagfolk. Vi har lang utdanning og relevant kompetanse innen våre fagfelt. Vi leverer trygg og god psykisk helsehjelp. Våre psykoterapiretninger har mer enn 40 år lang og ubrutt praksiserfaring i Norge. Vi har kapasitet til å avhjelpe det offentlige mer enn vi gjør i dag.

Det er også viktig å informere om at mange som oppsøker en av våre psykoterapeuter, gjør det i kombinasjon med offentlig helsehjelp eller fordi de ikke fikk den hjelpen de hadde behov for, fra autorisert helsepersonell.

Det har de siste årene blitt arrangert mange seminarer, hvor forskere, klinikere og andre innen offentlig psykisk helsevern gir uttrykk for store mangler på det psykiske helsefeltet. Det som ofte etterlyses er et medisinfritt, ressursorientert helsetilbud med mindre fokus på diagnoser, og behov for mer fokus på praksis i utdanningene. Det er dette våre terapeuter har levert på i mange år.

Det er nødvendig å differensiere «alternativ behandling»

I intervjuet viser Lillenes til at det eksisterer mellom 150 og 200 ulike alternative terapier totalt, hvor noen av disse er psykoterapier, men at det er vanskelig å klassifisere dem absolutt. Gjennom NRKs Folkeopplysningen tidligere i år, ble det også problematisert at en del metoder som brukes av autorisert helsepersonell innenfor offentlig helsevern, heller ikke synes å være godt nok godt forankret i forskning.

Her har myndighetene en viktig jobb å gjøre for å differensiere, mellom trygg og utrygg psykisk helsehjelp, både innenfor og utenfor offentlig helsevern.

Regjeringen skal blant annet utrede hvorvidt noen av medlemmene i register for «Alternative behandlere» kan anses å yte helsehjelp (Stortingsvedtak nr. 328). Her er det mulig å se på psykoterapeutiske metoder spesielt.

Vi ønsker en differensiering innen alternativ behandling velkommen og mener NAFKAM er i posisjon til å bidra i dette arbeidet. En differensiering innen alternative behandlere vil gjøre kompetent og relevant hjelp lettere tilgjengelig for de som trenger det.

De retningslinjene som blir brukt i dag for å skille seriøse og useriøse utøvere er lite treffsikre, og fører til at mange dyktige terapeuter på det psykiske helsefeltet i realiteten utelukkes fra et konstruktivt, tverrfaglig samarbeid på usaklig grunnlag, uheldig for både fagmiljøene og de som trenger hjelp.

Vi i NFP representerer humanistiske psykoterapi-metoder som i mange år har avlastet det offentlige helsevesenet innen psykisk helse. En differensiering mellom utøvere vil gjøre det lettere for pasienter og fastleger å finne frem til kvalitetssikrede psykoterapeuter, innenfor og utenfor autorisasjonsordningen, som har den tilnærmingen pasienten ønsker og trenger.
NFP organiserer i dag 550 samtale- og uttrykksterapeuter med lang formell utdanning, praksis og veiledning. For å opprettholde godkjenningen gjennom våre sertifiseringssystemer stilles krav til forsikring, etisk opptreden, jevnlig faglig oppdatering og klagemuligheter for klientene.

NFP er også tilknyttet European Association for Psychotherapy (EAP) sammen med 127 medlemsorganisasjoner i 40 øvrige land. Dette forbinder oss med forskning, utvikling og kvalitetssikring av klinisk praksis innen humanistisk psykoterapi i Europa – og resten av verden.

Muligheten for et eget psykoterapiregister i Norge

Økningen i bruk av komplementære helsetjenester viser et reelt behov i samfunnet. Som Lillenes peker på, handler det delvis, men bare delvis, om ventetid i det offentlige helsevesenet. Vår erfaring er at mange avvises når de søker psykisk helsehjelp i det offentlige. Andre opplever at de trenger mer eller annen hjelp enn det de får tilbud om gjennom det offentlige helsetilbudet.

Den økte bruken og mengden av alternative psykoterapimetoder i Norge, synliggjør behov for eget register med kvalitetssikrede terapeuter på det psykiske helsefeltet, mener vi i NFP.

Opprettelse av et psykoterapiregister kan bidra til å redusere ventetider, avlaste helsevesenet, forebygge mer alvorlig sykdom og gi hjelp til mennesker i ulik alder og livssituasjon raskere.

Samtale- og uttrykksterapeuter utenfor autorisasjonsordningen er godt etablert i Norge og tilbyr i dag viktig og nødvendig hjelp til veldig mange. Dette mener vi må fortsette, når vi ser behovene i samfunnet. Vi trenger lover, regler og registre som regulerer tilbudet. NFP foreslår derfor etablering av et eget psykoterapiregister i Norge, tilpasset norske forhold etter modell fra andre land i Europa, for eksempel Østerrike og Storbritannia.

Vi håper NAFKAM ser at dette vil styrke pasientsikkerheten, og at NAFKAM vil bidra til opprettelsen av et slikt register. Vi deltar gjerne i en dialog som legger til rette for mer samarbeid, god pasientsikkerhet og økt, differensiert og lett tilgjengelig hjelp på det psykiske helsefeltet.

Innlegget er signert:
Forening for gestaltterapeuter (FGT)
Gestaltinstituttet (GI)
Moreno huset AS
Norsk forening for analytisk psykologi (NFAP)
Norsk forening for integrativ terapi (NFIT)
Norsk forening for kunst og uttrykksterapi (NFKUT)
Norsk forening for psykosynteseterapeuter (NFPT)
Norsk gestaltterapeutforening (NGF)
Norsk institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon (NIKUT)
Psykodramaforeningen i Norge (PIN)