Forskjellen blir mindre mellom søsken, lengre ut. Det er altså mellom nummer en og nummer to det er størst forskjell. Det er ikke så store forskjeller at den eldste er Einstein og den yngste er Langbein, men forskjellen er på cirka to-tre IQ-poeng. Gjennomsnittlig IQ er på 100.
Så storesøsken er litt smartere enn de yngre, men kanskje litt mindre enn det de tror selv, og oppfører seg som. De tjener også litt bedre. Hvorfor er det sånn?
Mer prestasjonsfokus på det eldste barnet
Hva er det som er så unikt med å være født aller først? Blir livmoren dårligere når det har vært barn der før? Får yngre søsken rett og slett et dårlige hjem i mors liv? Nei. Det er ikke der forskjellen ligger.
En norsk studie har vist at det ikke er noe med graviditeten eller selve fødselen som påvirker forskjeller i søskens intelligens. To forskere ved Universitetet i Oslo, Petter Kristensen og Tor Bjerkedal, har studert intelligensen til rekrutter som hadde dødfødte storesøsken. Disse rekruttene var ikke egentlige førstefødte, men hadde vokst opp uten eldre søsken. Likevel hadde de like høy IQ som de rekruttene som var reelle førstefødte. Altså var det ikke forskjeller i oppvekstmiljøet i livmoren som påvirket. Så hva er det da som påvirker intelligens hos søsken?
Mye handler om hvordan foreldrene behandler det eldste barnet versus de yngre barna. Det eldste barnet er eldst – og dermed sterkest, smartest, raskest og tydeligst, i hvert fall store deler av oppveksten. Selv om det eldste barnet ikke nødvendigvis er det smarteste i en søskenflokk, vil det likevel virke slik, fordi det er det første som lærer seg alt – å snakke, regne og skrive, og at jorden ikke er flat.
Alt virker mer spesielt den første gangen, og når de andre barna lærer seg det samme, er det allerede noen som kan det. Det fører også til at det blir mer prestasjonsfokus på det eldste barnet. Foreldre er mer opptatt av – og har bedre oversikt over – når det eldste barnet lærer seg å gå, snakke og spise selv. Når de yngre søsknene lærer seg det, er miraklet i at de kan gå litt mindre – man har jo allerede sett det før.
Vi internaliserer ordene som blir brukt om oss
I tillegg har de fleste foreldre mye mindre tid jo flere barn de har, og det er dermed mindre tid til å fokusere på yngre søskens prestasjoner. Selv har jeg for eksempel en liste over de første femti ordene mitt eldste barn lærte seg å si, og når han lærte seg det. For hans yngre søsken består listen av ett ord – det aller første ordet. Jeg skrev aldri ned resten. Det var ikke fordi jeg sluttet å bry meg, men fordi jeg både hadde mindre tid og mindre interesse av å kartlegge prestasjoner. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg ser på den listen med min sønns første femti ord så ofte.
Prestasjonsfokuset følger vanligvis det eldste barnet gjennom hele barndommen, og typisk også ut i voksenlivet. Det er jo stort for foreldre å få et barn som kan skrive, regne, begynne på skolen, studere, få sin første jobb. Og selv om det også er stort når småsøsknene kommer dit i livet, har man som forelder opplevd det før. Selv så merkelig det virker første gangen, forstår man etter hvert som forelder at barn blir eldre og utvikler seg.
Når det gjelder småsøsken, kommer det ikke like overraskende på oss at tiden går. Vi vet også at vi internaliserer ordene som blir brukt om oss. Det betyr at vi gjør dem til våre egne tanker. Hvis et barn i stor grad hører «Så smart du er!» av foreldrene sine, tenker man i større grad at man er smart. Og når man tenker det, da oppfører man seg som om man er smart, og tar valg ut fra at man er smart. Man tror rett og slett at man er smartere, og den troen påvirker hvordan man oppfører seg, og hvordan livet blir.
Det følgende eksemplet på det høres kanskje litt kvalmt ut, men stol på meg når jeg sier at jeg har et poeng. Da jeg gikk på ungdomsskolen, sa en av lærerne mine at jeg var den mest begavede eleven han hadde hatt i det faget. Det jeg hørte var imidlertid noe annet, for han hadde også hatt storesøsteren min i det samme faget. Jeg hørte at jeg kanskje var mer begavet enn søsteren min, men ikke like flink. Ikke like flink, flittig, høyt presterende. I den store rosen hørte jeg bare sam menligning med søsteren min, og der jeg ikke nådde opp. Læreren min nevnte ikke søsteren min med ett eneste ord. Det gikk mange, mange år før jeg skjønte hva læreren hadde sagt om meg, og hvordan jeg hadde mistolket det han egentlig prøvde å si.
Grunnen til at jeg forteller dette, er ikke at jeg veldig gjerne vil at du skal vite hva en lærer sa til meg på ungdomsskolen. Hvem vet engang om det var helt sant, eller bare noe han sa for å motivere. Dette handler om fortellingen vi lager om oss selv. Jeg har aldri sett på meg selv som flink – det er det nemlig storesøsteren min som er. Jeg har ikke dårlig selvtillit eller selvfølelse, det er et faktum at jeg ikke er flink på den måten storesøsteren min er. Samtidig er det ord jeg i voksen alder flere ganger har blitt hørt brukt om meg, når jeg har fått til ting jeg har jobbet hardt for, som å ta en doktorgrad eller utgi min første bok. Likevel internaliserer jeg aldri ordet «flink». Jeg synes ikke det passer for meg. Og her er jeg ikke unik.
Førstefødte får mer kjeft
Lillesøsken blir ofte ikke like «flinke» som det eldste søskenet, i hvert fall ikke hvis søsknene har samme kjønn. Hvem er flinkest av John Arne og Bjørn Helge Riise? Av Didrik og Emil Solli-Tangen? Av Gary og Phil Neville? Beyoncé og Solange Knowles? Aleksander, Gustaf og Bill Skarsgård? Det eldste søskenet er førsteutgaven, den unike, spesielle, og sånn må det jo faktisk være. Det må jo være noe spesielt med den førstefødte som har hatt odel og har høyere IQ og får arve troner? Det er i hvert fall den kollektive historien vi har laget.
Vi glemmer at Johannes Thingnes Bø har flere medaljer enn storebror Tarjei. Vi glemmer at Ada er yngre enn storesøster Andrine Hegerberg. Vi glemmer at selv om Venus vant over Serena i starten, er det den yngste Williams-søsteren som har den mest imponerende karrieren. Luke, Chris og Liam Hemsworth er alle skuespillere, men mens den midterste er selveste Thor i Avengers-filmene og den yngste er Gale i Hunger Games-triologien, har eldstebroren bare en litt kjip rolle i tv-serien Westworld. Det er altså den eldste som har minst å skryte av i familieselskapene der. Det passer ikke inn med historiefortellingen vi har hatt så lenge. Samfunnet har over lang tid lagt opp til at den førstefødte skal få en egen posisjon, og da må det jo være noe spesielt med den førstefødte. Men det mest spesielle med førstefødte, er kanskje hvordan vi som familier og samfunn behandler dem.
En stor amerikansk studie som så på karrierevalg, fant ingen sammenheng mellom søskenposisjon og lønn eller karrierevalg. Det var altså ikke sånn at de eldste hadde yrker med mer prestisje eller bedre lønn. At storesøsken er flinke flinkiser som er høyt presterende og klarer alt. En svensk studie finner derimot at eldre brødre i større grad har lederstillinger, mens yngre brødre i større grad har kreative yrker eller jobber for seg selv. De eldste søsknene hadde litt lengre utdannelse, også i USA. Det samme finner norske studier som ser på søsken – det er eldstemann som tar lengst utdannelse. Eldstemann gjør det også litt bedre på skolen – både på norske barneskoler og amerikanske ungdomsskoler.
Amerikanske forskere mener at en viktig del av grunnen til at eld stemann er smartest, er at førstefødte får mer kjeft. Amerikanske foreldre straffer i større grad eldstemann enn yngstemann hvis de kommer hjem med dårlige karakterer. Foreldrene har strengere regler for den eldste, som fører til at de presterer bedre. Denne forskningen er ikke nødvendigvis overførbar til en norsk kontekst, hvor vi har et ganske annet barnesyn. Men også i Norge forventer vi at den eldste skal være bedre til å følge regler. Det er vanlig i Norge at det eldste søskenet oppfattes som flinkest. En av grunnene til at det eldste søskenet kan oppfattes som flinkest, er selvfølgelig at det er eldst og dermed har fått mest tid til å gjøre karriere. Det ligger rett og slett litt lengre fremme i løypa.
Oppsummert: storesøsken er litt smartere. Det er ikke grunnet biologi, men at storesøskens oppvekst gir bedre vilkår for høyere intelligens enn hos yngre søsken.
At storesøsken er smartest, finner man med store tall og gjennomsnitt. Det betyr ikke at det er sånn i alle familier. Både storesøsteren min og jeg er for eksempel enige om at lillebroren vår er den smarteste av oss tre.