«Ikke alt som kan telles, teller, og ikke alt som teller, kan telles», sa Albert Einstein.

Basert på oppsummering av resultater fra 28 nordiske studier gjennomført under covid-19 pandemien, ser det ut til at det var en generell økning i symptomer på depresjon blant nordiske barn og unge, og at trivselen deres ble forringet under covid-19 pandemien.

Studiene fokuserte i stor grad på gjennomsnittstall for hele studiepopulasjonen, mens få studier gjorde separate undersøkelser blant de barna og ungdommene som så ut til å ha det vanskeligst.

Ulempen med slike gjennomsnittstall på studiepopulasjonsnivå er at, selv om de i mange tilfeller viste en svak endring sammenliknet med tidligere år, kan dette maskere store variasjoner i endring på individnivå, der endringen kan ha vært stor for noen og liten for andre. Dette er ett av flere kunnskapshull vi fant i vår oppsummering av studiene.

Kunnskapsgrunnlaget

Vi innhentet og oppsummerte resultater fra nordiske studier publisert frem til juni 2022, om psykisk helse og trivsel i den generelle barne- og ungdomspopulasjonen i alderen 0 til 18 år under pandemien. I tillegg har vi også oppsummert resultater fra studier som rapporterer utfall innenfor andre tematiske områder i en hurtigoversikt.

For å kunne si noe om endring i psykisk helse og trivsel over tid, inkluderte vi kvantitative studier som hadde samlet inn data fra minst to tidspunkter. Vi oppsummerte også resultater fra enkelte intervjustudier (kvalitative studier) og flermetodiske studier. I de aller fleste studiene var dataene rapportert av ungdommene selv.

Vi inkluderte ikke studier som utelukkende undersøkte barn og unge diagnostisert med psykiske lidelser, og vi kan derfor ikke si noe om konsekvensene av covid-19-pandemien for denne gruppen.

Forskningen vi inkluderte hadde siste innsamlingspunkt innenfor perioden vår-sommer 2020 til vår-sommer 2021. Situasjonen senere i pandemien vet vi derfor lite om, og vi har også for lite datagrunnlag til å si noe om likheter og ulikheter mellom de nordiske landene.

Studiene vi oppsummerte fordelte seg på mange ulike utfall, målt med til dels ulike metoder, i ulike aldersgrupper og ved ulike tidspunkt under pandemien. De fleste studiene var norske, svenske eller danske, mens én studie sammenliknet data fra to nordiske land.

Vi vurderte mange studier til å ha middels eller god metodisk kvalitet, mens andre ble vurdert til å ha lav metodisk kvalitet som gjør at vi har mindre tillit til deres konklusjoner. Kunnskapsgrunnlaget egner seg likevel til å si en del om barn og unges trivsel og psykiske helse under pandemien.

Gjennomsnittstallene - hva vet vi?

Samlet sett rapporterte studiene om at den generelle trivselen til barn og unge i 10 til 18 års alderen ble dårligere, og at symptomer på depresjon økte under pandemien.

Flere av studiene rapporterte om beskjeden økning i symptomer på depresjon, mens andre fant en økning i symptomer som gikk utover den forventede økningen basert på tidligere data, og at økningen derfor kunne være forårsaket av pandemien.

Videre fant vi at studiene som samlet inn data i 2021 generelt rapporterte om en større økning i symptomer på depresjon sammenliknet med studiene som samlet inn data tidligere i pandemien. Det kan være en indikasjon på en «slitasjeeffekt».

Mange studier rapporterte om større økning i symptomer på depresjon og angst, og en større nedgang i trivsel blant jenter enn gutter. Noen studier rapporterte om mindre bruk av alkohol og cannabis under pandemien blant ungdommer, sammenliknet med tidligere år.

Videre rapporterte noen studier at høyere depresjonsskår eller lavere trivselsskår ble observert blant barn og ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status, med innvandrerbakgrunn, med tidligere psykiske vansker, eller hos barn og unge som hadde vært utsatt for overgrep.

Noen få studier indikerte også at trangboddhet og begrenset tilgang til grøntarealer hadde betydning for de unges trivsel under pandemien.

Hva sier forskningen lite om?

Noen av de inkluderte studiene rapporterte at noen barn og unge fikk det betydelig vanskeligere enn gjennomsnittet. Et fåtall studier fremhevet andeler av barn og unge med skåre som indikerte klinisk relevante symptomer på angst og depresjon, og viste til at disse økte under pandemien. Imidlertid var det lite informasjon om hva som kjennetegnet disse barna.

De inkluderte studiene har i svært liten grad undersøkt trivsel og psykiske helse blant barn under ti år. Vi fant heller ingen nordiske studier som undersøkte endringer i trivsel eller psykisk helse under pandemien hos barn og unge med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, verken med longitudinelt- eller kvalitativt design.

Det var få studier som gjorde nærmere undersøkelser om pandemisituasjonens betydning for psykisk helse blant minoritetsgrupper. Kun én studie omfattet barn og ungdom i barnevernet. Svært få av de inkluderte studiene rapporterte på symptomer på atferdsendringer og følelsesregulering, selvskading, spiseforstyrrelser, og selvmordstanker og selvmordsforsøk, som også er viktige utfall å undersøke i forbindelse med en krisesituasjon.

Det var lite eller ingen informasjon om kjennetegn ved barn og unge som skåret bedre enn gjennomsnittet på psykisk helse eller trivsel under pandemien, eller om de som indikerte en opplevelse av bedring sammenliknet med tidligere.

Det var heller ingen av studiene som undersøkte motstandsdyktighet for å identifisere ressurser for mestring under pandemien.

Konklusjon og implikasjoner

Forskningen vi oppsummerte rapporterte at psykisk helse og trivsel ble påvirket negativt under pandemien i den generelle barne- og ungdomspopulasjonen i Norden.

Vi avdekket også at spesifikke grupper av barn og unge i liten grad kommer frem i dokumentasjonsgrunnlaget, fordi de enten ikke er inkludert i studiene eller fordi studiene i liten grad gjorde separate analyser på disse gruppene. Vi antar at disse gruppene av barn og unge i liten grad er representert i «gjennomsnittstallene» i studiene, fordi dette kan være barn og unge som av ulike grunner kan ha utfordringer med å delta i slike studier.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer fra pandemien vil være viktig i tiden fremover, både med tanke på eventuelle langtidskonsekvenser og for fremtidige tilsvarende kriser. Det er viktig å ta hensyn til denne kunnskapen, inkludert kunnskapshull, når vi tar beslutninger om forebyggende og oppfølgende tiltak for å ivareta psykisk helse og trivsel i barne- og ungdomsbefolkningen.

Vi har også behov for mer kunnskap om de som fikk det betydelig verre enn gjennomsnittet og om grupper som ennå ikke er undersøkt eller er sterkt underrepresentert i datamaterialet.

Kilder

Nøkleby H, Berg RC, Muller AE, Ames HMR. «Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse: en hurtigoversikt». 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Nøkleby H, Borge TC, Johansen TB. «Konsekvenser av covid-19- pandemien for barn og unges liv og psykiske helse: oppdatering av en hurtigoversikt». 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Nøkleby H, Johansen TB, Langøien LJ, Lidal IB, Borge TC. «Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og psykiske helse: Andre oppdatering av en hurtigoversikt». 2023. Oslo: Folkehelseinstituttet.