• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Vi vet for lite om barn og unges psykiske helse under pandemien

I denne kronikken skriver FHI-forskerne om kunnskapshullene i forskningen på barn og unges psykiske helse under pandemien, hvordan de fant hullene og hvilken kunnskap som mangler.

KUNNSKAPSHULL: Ingeborg Beate Lidal (t.v), Lars Jørun Løangøien, Heid Nøkleby, Tiril Cecilie Borge og Trine Bjerke Johansen er forskere ved Folkehelseinstituttet. Foto: Privat.

Ingeborg Beate Lidal, Heid Nøkleby, Tiril Cecilie Borge, Lars Jørun Langøien & Trine Bjerke Johansen

Sist oppdatert: 13.05.23  |  Publisert: 13.05.23

Forfatterinfo

Ingeborg Beate Lidal

Ingeborg Beate Lidal er forsker i klynge for vurdering av tiltak i Folkehelseinstituttet.

Heid Nøkleby

Heid Nøkleby er forsker i klynge for vurdering av tiltak i Folkehelseinstituttet.

Tiril Cecilie Borge

Tiril Cecilie Borge er forsker i klynge for vurdering av tiltak i Folkehelseinstituttet.

Lars Jørun Langøien

Lars Jørun Langøien er forsker i klynge for vurdering av tiltak i Folkehelseinstituttet.

Trine Bjerke Johansen

Trine Bjerke Johansen er forsker i klynge for vurdering av tiltak i Folkehelseinstituttet.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger.

«Ikke alt som kan telles, teller, og ikke alt som teller, kan telles», sa Albert Einstein.

Basert på oppsummering av resultater fra 28 nordiske studier gjennomført under covid-19 pandemien, ser det ut til at det var en generell økning i symptomer på depresjon blant nordiske barn og unge, og at trivselen deres ble forringet under covid-19 pandemien.

Studiene fokuserte i stor grad på gjennomsnittstall for hele studiepopulasjonen, mens få studier gjorde separate undersøkelser blant de barna og ungdommene som så ut til å ha det vanskeligst.

Ulempen med slike gjennomsnittstall på studiepopulasjonsnivå er at, selv om de i mange tilfeller viste en svak endring sammenliknet med tidligere år, kan dette maskere store variasjoner i endring på individnivå, der endringen kan ha vært stor for noen og liten for andre. Dette er ett av flere kunnskapshull vi fant i vår oppsummering av studiene.

Kunnskapsgrunnlaget

Vi innhentet og oppsummerte resultater fra nordiske studier publisert frem til juni 2022, om psykisk helse og trivsel i den generelle barne- og ungdomspopulasjonen i alderen 0 til 18 år under pandemien. I tillegg har vi også oppsummert resultater fra studier som rapporterer utfall innenfor andre tematiske områder i en hurtigoversikt.

For å kunne si noe om endring i psykisk helse og trivsel over tid, inkluderte vi kvantitative studier som hadde samlet inn data fra minst to tidspunkter. Vi oppsummerte også resultater fra enkelte intervjustudier (kvalitative studier) og flermetodiske studier. I de aller fleste studiene var dataene rapportert av ungdommene selv.

Vi inkluderte ikke studier som utelukkende undersøkte barn og unge diagnostisert med psykiske lidelser, og vi kan derfor ikke si noe om konsekvensene av covid-19-pandemien for denne gruppen.

Forskningen vi inkluderte hadde siste innsamlingspunkt innenfor perioden vår-sommer 2020 til vår-sommer 2021. Situasjonen senere i pandemien vet vi derfor lite om, og vi har også for lite datagrunnlag til å si noe om likheter og ulikheter mellom de nordiske landene.

Studiene vi oppsummerte fordelte seg på mange ulike utfall, målt med til dels ulike metoder, i ulike aldersgrupper og ved ulike tidspunkt under pandemien. De fleste studiene var norske, svenske eller danske, mens én studie sammenliknet data fra to nordiske land.

Vi vurderte mange studier til å ha middels eller god metodisk kvalitet, mens andre ble vurdert til å ha lav metodisk kvalitet som gjør at vi har mindre tillit til deres konklusjoner. Kunnskapsgrunnlaget egner seg likevel til å si en del om barn og unges trivsel og psykiske helse under pandemien.

Gjennomsnittstallene - hva vet vi?

Samlet sett rapporterte studiene om at den generelle trivselen til barn og unge i 10 til 18 års alderen ble dårligere, og at symptomer på depresjon økte under pandemien.

Flere av studiene rapporterte om beskjeden økning i symptomer på depresjon, mens andre fant en økning i symptomer som gikk utover den forventede økningen basert på tidligere data, og at økningen derfor kunne være forårsaket av pandemien.

Videre fant vi at studiene som samlet inn data i 2021 generelt rapporterte om en større økning i symptomer på depresjon sammenliknet med studiene som samlet inn data tidligere i pandemien. Det kan være en indikasjon på en «slitasjeeffekt».

Mange studier rapporterte om større økning i symptomer på depresjon og angst, og en større nedgang i trivsel blant jenter enn gutter. Noen studier rapporterte om mindre bruk av alkohol og cannabis under pandemien blant ungdommer, sammenliknet med tidligere år.

Videre rapporterte noen studier at høyere depresjonsskår eller lavere trivselsskår ble observert blant barn og ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status, med innvandrerbakgrunn, med tidligere psykiske vansker, eller hos barn og unge som hadde vært utsatt for overgrep.

Noen få studier indikerte også at trangboddhet og begrenset tilgang til grøntarealer hadde betydning for de unges trivsel under pandemien.

Hva sier forskningen lite om?

Noen av de inkluderte studiene rapporterte at noen barn og unge fikk det betydelig vanskeligere enn gjennomsnittet. Et fåtall studier fremhevet andeler av barn og unge med skåre som indikerte klinisk relevante symptomer på angst og depresjon, og viste til at disse økte under pandemien. Imidlertid var det lite informasjon om hva som kjennetegnet disse barna.

De inkluderte studiene har i svært liten grad undersøkt trivsel og psykiske helse blant barn under ti år. Vi fant heller ingen nordiske studier som undersøkte endringer i trivsel eller psykisk helse under pandemien hos barn og unge med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, verken med longitudinelt- eller kvalitativt design.

Det var få studier som gjorde nærmere undersøkelser om pandemisituasjonens betydning for psykisk helse blant minoritetsgrupper. Kun én studie omfattet barn og ungdom i barnevernet. Svært få av de inkluderte studiene rapporterte på symptomer på atferdsendringer og følelsesregulering, selvskading, spiseforstyrrelser, og selvmordstanker og selvmordsforsøk, som også er viktige utfall å undersøke i forbindelse med en krisesituasjon.

Det var lite eller ingen informasjon om kjennetegn ved barn og unge som skåret bedre enn gjennomsnittet på psykisk helse eller trivsel under pandemien, eller om de som indikerte en opplevelse av bedring sammenliknet med tidligere.

Det var heller ingen av studiene som undersøkte motstandsdyktighet for å identifisere ressurser for mestring under pandemien.

Konklusjon og implikasjoner

Forskningen vi oppsummerte rapporterte at psykisk helse og trivsel ble påvirket negativt under pandemien i den generelle barne- og ungdomspopulasjonen i Norden.

Vi avdekket også at spesifikke grupper av barn og unge i liten grad kommer frem i dokumentasjonsgrunnlaget, fordi de enten ikke er inkludert i studiene eller fordi studiene i liten grad gjorde separate analyser på disse gruppene. Vi antar at disse gruppene av barn og unge i liten grad er representert i «gjennomsnittstallene» i studiene, fordi dette kan være barn og unge som av ulike grunner kan ha utfordringer med å delta i slike studier.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer fra pandemien vil være viktig i tiden fremover, både med tanke på eventuelle langtidskonsekvenser og for fremtidige tilsvarende kriser. Det er viktig å ta hensyn til denne kunnskapen, inkludert kunnskapshull, når vi tar beslutninger om forebyggende og oppfølgende tiltak for å ivareta psykisk helse og trivsel i barne- og ungdomsbefolkningen.

Vi har også behov for mer kunnskap om de som fikk det betydelig verre enn gjennomsnittet og om grupper som ennå ikke er undersøkt eller er sterkt underrepresentert i datamaterialet.

Kilder

Nøkleby H, Berg RC, Muller AE, Ames HMR. «Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse: en hurtigoversikt». 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Nøkleby H, Borge TC, Johansen TB. «Konsekvenser av covid-19- pandemien for barn og unges liv og psykiske helse: oppdatering av en hurtigoversikt». 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Nøkleby H, Johansen TB, Langøien LJ, Lidal IB, Borge TC. «Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og psykiske helse: Andre oppdatering av en hurtigoversikt». 2023. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Redaksjonen anbefaler

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Siste saker

Mange incels er arbeidsledige. For dem er det et statussymbol å ikke jobbe, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Slik vet du om psykologen er feil for deg

  • Nyheter, Pluss

Det er ikke grunnlag for å hevde at uforpliktende sex fører til narsissisme

  • Ytringer

Å få innsikt i livshistorier bidrar til økt forståelse i Eidskog kommune

  • Nyheter, Pluss

– Du vil jo få det bedre, men du vil også være syk nok til å få hjelp

  • Nyheter, Pluss

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025