«Mange av oppdragene utsetter også barna for unødvendig bruk av tvang og makt over lang tid. For eksempel ved at barnet må settes i håndjern under hele transporten, må overnatte i politiarrest eller hotellrom med vakthold»
«Barna opplever at de blir kasteballer i systemet. Det er vanskelige å gi dem følelsen av å være trygt ivaretatt»
Dette er noen av beskrivelsene som kommer frem i brev fra et landsomfattende nettverk for barnevernvaktene, gjengitt av NRK.
Det er ikke nok plasser på institusjoner for ungdom som sliter med rus og utagering, noe som betyr at ungdom i krise kan havne på glattcelle hos politiet. Det er det kommunale barnevernet som avgjør om et barn må hasteflyttes. Det skriver NRK.
Stor økning
I dag bor det sirka 1000 barn og unge på institusjoner, og myndighetene har et mål om å få ned antall akuttplasseringer.
I Bodø har det vært en stor økning i barn de må plassere. Det forteller fagleder Kristine Udnesseter i Barnevernet i Bodø.
Så langt i år har de akuttplassert ti barn. Samme periode i fjor akuttplasserte de bare ett barn.
Når barn og unge akuttplasseres skjer det som regel ved bruk av tvang, og barna som må flyttes på dagen har ofte store utfordringer, forteller Udnesseter til NRK.
– Den største utfordringen for oss er at de plasseringsstedene vi får fra Bufetat er langt unna, og at det tar tid før vi får tilbudet om plasseringssted.
Må bli kreative
Bufetat er de som har ansvaret for å skaffe akuttplassene som det kommunale barnevernet trenger. NRK skriver at de ikke alltid får til dette, og siden sist høst har situasjonen forverra seg.
Kine Djupvik representerer «Ledernettverket for barnevernvakter» og er leder for bernevernvakta i Molde.
Hun forteller at det dreide mot at de ikke fikk akuttplasser i det hele tatt på tampen av 2022, og det fortsatte inn i 2023.
– At barn og ungdom blir sendt 160 mil bort fra hjemplassen er jo i seg selv en utfordring, sier Kine Djupvik til statskanalen.
– I mange tilfeller der det er snakk om utagering og rus er det ikke forsvarlig at et beredskapshjem skal ta imot barnet. Da er institusjon eneste løsning.
Men om det ikke er nok plasser, må de bli kreative.
Hun forteller at de noen ganger må la barna overnatte på hotell med ansatte fra barnevernet som passer på og følger opp, i Trøndelag har det vært brukt opphold i arrest med barnevernvakt til stede og i verste fall må de la ungdommen gå og sende de hjem igjen.
Bistandsplikten
NRK har fått tilgang til tall som viser at det i år har vært langt flere saker der kommunene ikke har fått tak i akuttplassene de trenger. I 2022 var det 12 brudd på bistandsplikten, mens det så langt i år har vært 16 brudd.
Formålet med bistandsplikten er å sørge for at barn som har behov for tiltak utenfor hjemmet får et egnet plasseringssted.
12 av de 16 bruddene så langt i år har vært i region Midt-Norge.
Djupvik sier til NRK at Bufetat bør være rusta til å ivareta bistandsplikten sin, og ha nok tilgjengelige plasser til enhver tid.
I disse sakene har Statsforvalteren konkludert med at barnet ikke har fått det loven krever. De har også saker til behandling som ikke er avgjort ennå.
Sissel Fjelnset, avdelingsdirektør for inntak og akutt i Bufetat region Midt-Norge beklager bruddene.
– Vi har plikt til å bistå kommunene med institusjonsplass til ungdom. Men når vi ikke har nok plasser er det kommunene som må finne løsninger. Dette er svært beklagelig.