• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Gråt kan være kroppens reaksjon på stress

Gråt er en naturlig mekanisme som sørger for inkludering i flokken. Synet av en som gråter, får oss til å ville gi omsorg, trøst og beskyttelse, skriver Silje Baarli Salvesen i dette utdraget fra boka «Gråt».

TÅRER: Flere studier av friske voksne mennesker viser til at gråt virker beroligende fordi det parasympatiske nervesystemet blir aktivert etter en stund, skriver Silje Baarli Salvesen i dette bokutdraget. Foto: Jenny Marie Baksaas

Silje Baarli Salvesen

Sist oppdatert: 21.05.23  |  Publisert: 21.05.23

Gråt
Silje Baarli Salvesen
Cappelen Damm, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Silje Baarli Salvesen

Silje Baarli Salvesen er helsesykepleier med tilleggsutdanning i psykologi og psykososialt arbeid med familier. Hun har jobbet ni år som sykepleier på barneavdeling, fire år som familieveileder i barneverntjenesten og jobber nå som helsesykepleier på en barne- og ungdomsskole.

Når gråt går over i ekstrem grining, er grinefjeset uunngåelig. Det blir som et vindu som åpner seg rett inn mot sjelen. Det er sårt, rått og brutalt ærlig: bleik, marmorert hud, saltstriper, rennende snørr, stive kinn og hovne, rødsprengte øyne.

Har jeg maskara på, blir finishen en nitrist panda. I tinningen dundrer en hodepine – en real grinepine. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stått foran et baderomsspeil i påvente av å få tilbake mitt normale fjes. En kikk i speilet kan være nok til å sette gråten i gang igjen; jeg er så rufsete i sjelen at et blikk på meg selv kan trigge gråten på ny.

Et universelt følelsesuttrykk

Gråt blir definert som et komplekst fenomen av væskeutskillelse fra øynene. Ofte opptrer væskeutskillelsen sammen med muskelsammentrekninger i ansiktet og hulking, som innebærer ukontrollert inn- og utpust, rykninger i luftveiene og ustyrlige lyder.

Gråt er en refleks fra det autonome nervesystemet. Det vil si at gråt ikke er viljestyrt, selv om gråt også kan fremprovoseres av følelser og av irritamenter som rusk, løk og bålrøyk.

Gråt blir ofte tolket som et tegn på tristhet, men tårer kan komme som følge av alle følelser vi har i oss, for gråt er et sammensatt universelt følelsesuttrykk påvirket av biologiske, psykologiske og sosiokulturelle faktorer.

Gråt er ett av seks følelsesuttrykk som ligger i DNA-et til alle mennesker. De andre fem følelsesuttrykkene er latter, sinne, angst, overraskelse og avsky. Det varierer mellom mennesker hvor fremtredende disse uttrykkene er. Hormoner, kjønn, tilknytning, livserfaringer, normer, miljø og kultur har mye å si for hva vi gråter av. I tillegg påvirker gener og personligheten vår hvor tilbøyelige vi er til å gråte, hva vi gråter av, og hvor ofte vi gråter.

Gråt som stressrespons

En enkel måte å forestille seg hjernen på er ved en modell kalt den tredelte hjernen, lansert av den amerikanske nevrofysiologen Paul MacLean. Hjernen er en helhet, men er delt opp i tre deler: sansehjerne, følelseshjerne og tenkehjerne. Når vi er rolige og avbalanserte, spiller hjernen på lag, og de tre delene utfyller hverandre og samarbeider godt, mens stress kan gjøre at hjernedelene slutter å spille på lag. Gråt kan være regulert fra både det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet, som begge hører inn under det autonome nervesystemet.

Dette systemet kan ikke kontrolleres med viljen, men styres fra sansehjernen. Gråt kan være kroppens reaksjon på stress. Spesielt for små barn er gråt den vanligste måten å respondere overfor stress og fare på, men det samme gjelder for større barn og voksne. Kroppens alarmsystem, amygdala, som sitter i følelseshjernen, samarbeider med sansehjernen ved fare. Amygdala aktiverer dermed det sympatiske nervesystemet, og sørger for at kroppen er klar for å kjempe eller flykte. Da vil hjertet banke fortere, pustefrekvensen vil øke, og kroppen vil frigjøre stresshormoner og prioritere å sende blod til muskler, lunger og hjerne, slik at kroppen er best mulig forberedt på å overleve.

Hender, føtter, nese og ører kan da bli kalde, fordi kroppen i en krisesituasjon ikke sender like mye blod til de små kapillærene i de ytre ekstremitetene. Når situasjonen er over, eller det viser seg at faren ikke var reell, vil kroppen etter hvert vende tilbake til normal status, i hvert fall hos personer som ikke er utsatt for traumer. Hos mennesker som har vært utsatt for vedvarende eller dyptgående traumer som påvirker utvikling og fungering, reagerer ofte kroppen med å bli værende i det sympatiske nervesystemet, noe som gjør at de kan fortsette å gråte og oppleve hjertebank og sterk uro lenge etter at faren er over.

Kamp, flukt eller frys handler om vår naturlige reaksjon på opplevd fare. For barn er gråt en naturlig del av stressresponsen, hos voksne er det mer personavhengig om tårene kommer som følge av stress. En elg på stien foran oss igangsetter ulike reaksjoner; noen vil instinktivt forsøke å gjøre seg store og begynne å rope og slå rundt seg, noen vil løpe vekk fra elgen så fort de klarer, og noen vil bli stående musestille med hamrende hjerte, redde for å lee en muskel. Vi kan bytte ut elgen med en naturkatastrofe eller terrorhandling, og det er mulig vi vil handle annerledes i en slik situasjon, men sannsynligheten for at vi reagerer med å gå til kamp, flykte eller fryse, er stor.

I tillegg er det lansert en utfyllende teori av psykologen Shelley Taylor kalt tend and befriend. Den handler om at vi søker trygghet i flokken når vi blir stresset og ikke har mulighet til å kjempe eller flykte. Denne tendensen kan vi også se hos noen dyrearter, blant annet antiloper og reinsdyr, som samler seg i flokk for å ha bedre mulighet for overlevelse. Taylor viser til at i tidligere tider hadde spesielt kvinner med ansvar for små barn begrenset med andre gode muligheter for beskyttelse enn flokkbeskyttelse. Gråt er en naturlig mekanisme som sørger for inkludering i flokken ved at den vanligvis aktiverer omsorgssystemet hos dem som ser tårene, og som sørger for trøst og beskyttelse av flokken.

Vi gråter av ulike årsaker

Flere studier av friske voksne mennesker viser til at gråt virker beroligende fordi det parasympatiske nervesystemet blir aktivert etter en stund. Det parasympatiske nervesystemet jobber for å sikre balanse i kroppen, og er motpolen til det sympatiske nervesystemet. Når det parasympatiske nervesystemet er aktivert, vil hjerte- og pustefrekvens gå ned, og kroppen vil frigjøre smertedempende og beroligende hormoner som demper følelsene, slik at gråten avtar.

Det foregår altså ganske mye på innsiden av kroppen idet tårene renner på utsiden. Gråt gir fysiske utslag i mange ulike deler av kroppen. Charles Darwin var i 1872 den første som beskrev gråtens anatomi mer detaljert. Han beskrev hvordan flere av de rundt 30 ansiktsmusklene er involvert under gråt. Økt væskeutskillelse fra den lakrimale kjertelen danner tårer og snørr, som igjen fører til blunking og snufsing. Ved mer voldsom gråt – grining – skjer ubevisste muskelsammentrekninger i ansiktet og i luftveiene, som fører til hulking. Pusten er ukontrollert og kommer støtvis med hikst der man hiver etter pusten, og luftstrømmen fra lungene kan føre til at lyder presser seg frem gjennom taleorganet. Disse lydene kan være lave snøft eller mer høylytte hyl.

På grunn av muskelspenningen rundt stemmebåndet og svelget blir stemmen ofte grøtete og tykk, og den ujevne pusten gjør talen usammenhengende og hikstende. De mange musklene som spenner seg, fører ofte til en pressende hodepine og til en følelse av utmattelse i etterkant.

Å gråte er slitsomt! På Dropin-legene.no har de regnet seg frem til at én times intens gråt forbrenner mellom 120 og 240 kalorier. Vår tendens til å gråte er formet av personlighet og temperament, men også av miljø, følelsesregulering, livserfaringer, sykdom og dagsform. Gråtetilbøyelighet forteller om hvor mye vi gråter, men sier ikke noe om hva vi gråter av.

Mennesker kan gråte like mye, men av helt ulike årsaker. Noen feller hovedsakelig triste tårer, mens andre gråter ut overskuddet av følelser, så vel negative som positive. Mennesker er i endring, på samme måte som klimaet. Klimaforskere anslår at det vil bli mer styrtregn og flom fremover, de våteste stedene vil bli våtere, og de tørreste stedene vil bli tørrere. Personlige klimakriser kan utløse styrtregn og flom, men også tørke. Er du som Brekke eller som Atacamaørkenen, betyr det ikke at du er slik livet ut. Livet former oss og påvirker gråtetilbøyeligheten vår.

Redaksjonen anbefaler

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025