• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Fornuft og følelser i psykisk helsevern

«Forskning viser at en forsvinnende liten del av våre mentale prosesser er tilgjengelige for bevisstheten. Å bygge utelukkende all forståelse og behandling på det som er bevisst er et alvorlig feiltrinn», skriver Håland.

UBEVISSTHET: Espen Håland skriver om psykoanalysens plass og betydning i behandling av psykiske lidelser. Foto: Privat.

Espen Håland

Sist oppdatert: 20.05.23  |  Publisert: 20.05.23

Forfatterinfo

Espen Håland

Espen Håland er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han har videreutdanning i psykoanalyse fra Institutt for psykoterapi og er i dag privatpraktiserende psykolog.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkter.

Er vi herre i eget hus? Sigmund Freud mente nei. Det foregår mentale prosesser i underbevisstheten vår, og Freud mente all kunnskap er forbundet med det ubevisste (Freud, 1923).

Psykoanalysens ubevissthet springer direkte ut av terapirommet. Det er en form for «hverdagspsykologi» (Eriksson, 2020). Dette ubevisste er knyttet til mening, intensjonalitet og selvforståelse.

Vår bevissthet er det som skiller oss fra andre arter, det danner grunnlaget for vår selvforståelse, identitet og forståelse av andre. Mye av det vi opplever lar seg ikke fullt ut verbalisere.

Ikke bare det, vi har noe i oss som aldri helt når bevissthetens overflate. Det kan være vanskelig å forholde seg til noe ukjent og skjult i oss selv.

Bevisstheten er 0,0003 prosent

Hjernen bearbeider en informasjonsmengde tilsvarende elleve millioner bits hvert sekund, viser nyere forskning. Bare 40 bits av denne informasjonen er bevisst (Kihlbom, 2011). Det foregår til enhver tid ubevisst kommunikasjon i alle relasjoner som kjennetegnes av å være rask, kroppslig og affektiv (Schore; 2006, 2009).

Forskning viser også at en måte å beskytte seg mot vanskelige følelsesmessige forhold er å holde dem utenfor bevisstheten. Forskning støtter opp om at mye av våre følelsesmessige og kognitive prosesser foregår ubevisst (Bargh & Chartrand, 1999; Kandel, 1998). Westen (1999) viser til at mye læring finner sted gjennom å skape forbindelser som er følelsesmessige ubevisste.

Spørsmålet er da om vi skal legge mest vekt på objektiv kunnskap og behandling som viser seg å fungere for mange på gruppenivå, eller om kunnskapen om det subjektive, det som er knyttet til forståelse og mening, fremdeles er relevant.

Dette er særlig aktuelt i vår tid da utenforliggende forhold, som økonomi og helsepolitikk, gjør at forståelsen av kunnskap og behandling er under press. Vi kan komme til å oppføre oss som om vi har full oversikt over egne følelser, tanker og beveggrunner. Men er psykoanalysens ubevisste noe som kan prioriteres bort?

Hvorfor er det ubevisste på vei ut av psykisk helsevern?

Forskning, kunnskap og forståelse om det ubevisste har økt betydelig de siste årene. Samtidig som det ubevisste er på vei ut av psykisk helsevern. Forståelsen av kunnskap på den ene siden og avgrensning, styring og kontroll kan forklare hvorfor.

Andenæs (2017) viser til ulike måter psykiatere konstituerer forståelse av fagfeltet på, nemlig medisineren som er opptatt av sikker viten, kunnskap på gruppenivå, hjerne og kunnskap, og fortolkeren som er opptatt mening, fortolkning og usikkerhet.

Medisineren er opptatt av det som kan lokaliseres, observeres og måles. Medisinerens tenkning er knyttet til evidensbasert praksis (EBP). EBP støttes opp av studier hvor det kan dokumenteres at en diagnostisk avgrenset lidelse får bedre behandling enn alternativ behandling på gruppenivå (Ekeland et al., 2011).

Forskning på det ubevisste lar ikke uten videre seg imidlertid ikke telle, måle eller veie på denne måten. Fortolkeren er opptatt av det særegne ved det mellommenneskelige. Her blir det ubevisste å forstå som et sinn og fortolkeren blir selv involvert.

Fortolkeren opptatt av det særegne med pasienten, hans unike indre verden og vansker forstås som direkte knyttet til pasientens historie, levde liv og personlighet. Fortolkerens tenkning kan knyttes til kunnskap på symbolnivå, og er nært knyttet til det ubevisste vi møter i terapirommet.

Landskapet tilpasses kartet

Fortolkeren ser ut til å være under press i psykisk helsevern. I psykisk helsevern er det mye fokus på avgrensning, styring og kontroll. Den styringslogikk som helseforetakene benytter seg av har privat sektor og markedsmodeller som forbilder (Ekeland et al., 2011).

Behandling blir til produksjon, pasientlister blir til porteføljer og det snakkes om pasientflyt. Måten vi snakker og forstår oss selv på er med på å skape vår psykiske virkelighet. Dette bedriftsspråket kan fort lekke inn i terapirommet, og pasienten kan bli oppfattet, bevisst eller ubevisst, som en vare.

Kvalitetssikringsarbeid blir viktig. Denne kvalitetssikringen kan samtidig være problematisk. Behandling av psykisk syke skal, i dagens psykiske helsevern, være transparent. Det kommer nye måter å synliggjøre og dokumentere det som gjøres, for eksempel pakkeforløp.

Slike registreringssystemer skaper på samme tid sin egen virkelighet (Foss & Wifstad, 2011). Spørsmålene endres og blir knyttet til rettigheter, har denne pasienten rett til pakkeforløp? Er fristen for utredning oppnådd? Foreligger det en behandlingsplan? Det er fare for at landskapet (pasienten) tilpasses kartet (pakkeforløpet).

Vi har ikke kontroll

Fokus i psykisk helsevern blir ofte på å telle, måle og veie, og å få lidelsen under kontroll. Kan vi telle, måle og veie psykisk lidelse? Ja, det kan vi, men det har konsekvenser. Helt essensiell informasjon om pasienter og behandling blir borte i tellingen, for eksempel i antall avsluttede behandlingsforløp.

Hvorfor har pasient C gjentatte ganger blitt innlagt det siste året? Andre spørsmål kommer i bakgrunnen, slik som hvem er pasient C? Hva forteller symptomene om C sine vansker? I disse spørsmålene ligger det at det er noe grunnleggende personlig ved psykisk lidelse (Foss & Wifstad, 2011). Dette er samtidig spørsmål som ikke alltid har klare svar, som fordrer refleksjon og usikkerhet. Vi har ikke kontroll.

Ubevisste forhold trenger tid for å bli tydelige. I et system med strenge styringslogikker er det en fare for at viktig kunnskap «fortrenges». Det ubevisste blir ikke borte av den grunn, verken i terapirommet eller i systemet.

Freud mente at det vi ikke har bevissthet om, kan ageres ut i stedet. Ser vi en form for utagering i dag, for eksempel at flere psykologer velger å gå helprivat (Lunde, 2022)? Det ubevisste kan ikke bringes inn under kontroll, og det gjør fenomenet vanskelig å forholde seg til, både på individ- og systemnivå i psykisk helsevern.

Det ubevisstes betydning for psykisk helsevern

Er forståelse og mening viktig i behandling av psykisk lidelse? I flere behandlingsformer er forståelse og mening mindre relevant, slik som i fire-dagers kurs for panikklidelse og behandling av tvangslidelser.

I disse behandlingsformene er det kunnskap på gruppenivå som legges til grunn, og det synes å være en tenkning om at vi er herre i eget hus. Kanskje er det også riktig, at med mer avgrenset problematikk er vi herre i eget hus, eller i det minste, at ubevisste forhold har mindre betydning.

Det blir imidlertid et problem hvis psykisk helsevern legger opp til at forståelse og mening er mindre viktig for alle pasienter. En stor andel pasienter blir henvist til psykisk helsevern med sammensatt psykisk problematikk og for mange av disse er forståelse og meningsdannelse essensielt. I det ubevisste er nettopp forståelse og mening helt sentralt i måten man tenker på behandling.

Større innsikt i ubevisste prosesser vil også være til hjelp for behandlermiljøet, gjennom å gi mening til det som erfares. Et eksempel kan utdype dette: C er akutt psykotisk og utagerer inne på post. Det vurderes som nødvendig at C må holdes fast og tvangsmedisineres.

Med bruk av Andenæs (2017) sin deling kan vi si at medisineren først og fremst vil tenke at pasienten er psykotisk og utagerende og trenger medisiner. En «ren medisiner» stopper der, han håndterer pasienten.

Men er det også ubevisste forhold som virker i den aktuelle situasjonen? Hvis medisineren også kan være fortolker vil han gå videre og reflektere rundt om det kan være mening i utageringen, at utageringen handler om noe. Det kan være nytt miljøpersonale på jobb som minnet pasienten om et traume, noe som gjorde pasienten redd, psykotisk og utagerende.

En fortolkende behandler vil fremdeles tvangsmedisinere pasienten, men samtidig forsøke å forstå om utageringen hadde mening, om pasienten for eksempel var redd. Dette vil kunne oppleves annerledes for pasienten, han opplever både å bli håndtert og forstått.

Pasient C er ikke herre i eget hus

Det kan også være til stor hjelp for miljøpersonale i deres tenkning om pasienten. I stedet for å bli redde eller sinte på pasienten, kan de møte ham med mer forståelse og aksept, noe som igjen gjør pasienten utagerer mindre og trenger mindre tvangsmedisinering.

I det individuelle møtet med C trenger han at noen forsøker å forstå ham i akkurat denne situasjonen. C er ikke herre i eget hus. I møte med slike pasienter, som C med kraftfulle uregulerte følelser og uttrykk, kan også vi streve med å være herre i eget hus. Dette kan ta ulike former, behandleren kan bli for distansert mens behandlermiljøet på sin side blir for følelsesmessig involvert.

I møte mellom behandler og pasient, mellom leder og ansatt og mellom system og individ aktiveres lett konfliktfylte følelser. Disse er ofte ubevisste. Uten kunnskap om det ubevisste kan det bli vanskelig å forstå hva som foregår. Dette kan føre til mer fremmedgjøring, avstand og økt behov for behandling.

Lag plass til det ubevisste

Vi er ikke herre i eget hus, og det ubevisste er et forsøk på å finne svar på det vi ikke forstår. Forskning viser at en forsvinnende liten del av våre mentale prosesser er tilgjengelige for bevisstheten. Hjernen er i hovedsak ubevisst. Å bygge utelukkende all forståelse og behandling på det som er bevisst er et alvorlig feiltrinn.

Den psykoanalytiske teori om det ubevisste regnes som den mest sammenhengende og funderte tenkning vi har om våre sinn (Kandel, 1998). Vi er ikke herre i eget hus. Majoriteten av vårt psykologiske liv foregår i det ubevisste og dette ukjente trenger seg på i våre liv uansett hva vi måtte mene om det.

Vi trenger et psykisk helsevern som både kan forholde seg til fornuft, følelser, det usikre og det ukjente. Forståelse og mening om våre liv står i fare for å innskrenkes og utarmes uten kunnskap om det ubevisste. Det blir som mannen som mistet nøklene sine en sen og mørk kveld og lette etter dem under lyset fra gatelyktene.

Vil han, og vil vi, lete i det ukjente mørke?

Referanser

Andenæs, A. M. (2017). Distanse og involvering. Hvordan 18 psykiatere konstituerer forståelsen av sitt kliniske arbeid. Doktoravhandling, Universitetet i Agder.

Bargh, J. A. & Chartrand, T. L. (1999). The unbearable automaticity of being. American Psychologist, 54, 462 – 479. doi.org/10.1037/0003-066X.54.7.462

Ekeland, T. J., Stefansen, J & Steinsbø, N-O. (2011). Klinisk autonomi i evidensens tid. Styringspolitiske utfordringer for klinisk praksis. Tidsskrift for velferdsforskning, 14 (1), 2 – 14.

Eriksson, J. (2020). Psykoanalysens filosofi. En essä om psyke, vetenskap & klinisk praktik. Tankekraft Forlag.

Foss, T. & Wifstad, Å. (2011). Humanismens vilkår i prosedyrenes tid. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48, s. 544 – 549.

Freud, S. (1923). The Ego and the Id. The Standard Edition of the Complete psychological Works of Sigmund Freud, 19, s. 1 – 66.

Freud, S. (2011). Erindre, gjenta og gjennomarbeide. I S. Freud, Mellom psykoanalyse og litteratur. Tekster i utvalg ved I. Engelstad og J. Øverland (s. 126 -134). Gyldendal. (Første gang publisert I 1914).

Kandel, E. R. (1998). A new intellectual framework for psychiatry. American Journal of Psychiatry, 155, 457 – 469. doi.org/10.1176/ajp.155.4.457

Kihlbom, M. (2011). Finna bryggan mellan kropp och själ. Det omedvetnas återkomst.I M. Anjefelt (red.), 10 skäl att älska Freud (s. 97 – 138). Natur och Kultur.

Lunde, A. L. (2022, 7. august). Psykologene rømmer det offentlige og jobber privat i stedet. Men pasienter har ikke råd til å betale. Aftenposten.

Schore, A. N. (2006). Psyken I støbeskeen: tilknytning, den selvorganiserende hjerne og udviklingsorienteret psykoanalytisk psykoterapi. I J. H. Sørensen (red.) Affektregulering i udvikling og psykoterapi. Hans Reitzels Forlag.

Schore, A. N. (2009). Right Brain Affect Regulation: An Essential Mechanism of Development, Trauma, Dissociation and Psychotherapy. I D. Fosha, D. J. Siegel & M. Solomon (Editors) The healing Power of Emotion. Affective Neuroscience, Development, and Clinical Practice (s. 112 – 144). Norton. doi.org/10.1037/e608922012-004

Westen, D. (1999) The scientific status of unconscious processes: is Freud really dead? Journal of American Psychoanalytic Association, 47, 1061 – 1106. doi.org/10.1177/000306519904700404

Redaksjonen anbefaler

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Å få innsikt i livshistorier bidrar til økt forståelse i Eidskog kommune

  • Nyheter, Pluss

– Du vil jo få det bedre, men du vil også være syk nok til å få hjelp

  • Nyheter, Pluss

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025