Går mennesket i oppløsning sånn som på film og det eneste som er igjen av hen er klærne personen hadde på seg? Eller er det mulig å anerkjenne at dette er litt mer sammensatt?
Lite kunnskap om ettervern
Som en del av andre semester på barnevernutdanningen må man gjennomføre 34 dager på et praksissted. Jeg hadde min praksis i bydel Østensjø Barneverntjeneste.
Da jeg fikk vite at jeg skulle være på avdeling for ettervern, ble jeg både veldig glad og litt overrasket. Ettervern blir ikke kommunisert godt nok til studentene og det er noe vi hører lite om i mediene og andre steder. Det er bare barneverntjenesten i bydel Østensjø som har en egen avdeling for dette.
Jeg forstår selvfølgelig at noe av dette handler om økonomi og fordeling av ressurser, men hvorfor er det sånn?
Synd
Paragraf 3-6 i barnevernloven tar for seg ettervern. Det er altså en lovfestet oppfølging frem til fylte 25 år og dette er da frivillig. Gjennom tiden min i barneverntjenesten i bydel Østensjø har jeg fått se hvordan ettervern fungerer i praksis og hvorfor dette er en viktig oppgave.
Ettervern har tidligere vært et valgfag i femte semester på bachelor i barnevern på OsloMet. For noen år siden ble det fjernet, og det er utrolig synd. Det ble fjernet for noen år siden og det er så utrolig synd. Det er veldig fint at VID vitenskapelige høgskole har fått på plass faget Ettervern, men jeg hadde helt ærlig forventet at dette faget også skulle være på OsloMet ettersom barnevernutdanningen på OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) har eksistert så lenge.
Selv om dette riktignok er min første skikkelige praksisperiode, opplever jeg det som utrolig synd at valgfaget ble fjernet siden jeg nå har skjønt viktigheten av oppfølging etter fylte 18 år. Sånn er det kanskje noen ganger, at man må møte tematikken før man innser hvor viktig det er og hvorfor det er verdt å kjempe for.
Men så lenge det er behov for ettervern, hvorfor er det da så vanskelig å sette mer fokus på dette?
Myndig og fiks ferdig
Jeg tror noen ungdommer takker ja til ettervern fordi dette er noe de allerede kjenner til, noe trygt, en fortsettelse på noe de allerede gjør. Og jeg forstår selvfølgelig at målet er minst mulig ettervern og flest mulige ressurser til andre ting.
Men dette er likevel noe vi må forholde oss til, så hvorfor prater vi ikke mer om det?
Selv om dette er frivillig og ungdommen må samtykke til dette, så står det jo i barnevernloven, og på lik linje med de andre paragrafene, så er paragraf 3-6 noe man må forholde seg til som barnevernspedagog.
Paragraf 3-6 nevner ordrett at formålet er å hjelpe ungdommen inn i voksenlivet. Jeg tror det er en verdi i dette. Det er jo ikke til å stikke under en stol at dette er ungdommer som potensielt har mye bagasje som de må dra med seg inn i et nytt kapittel i deres liv.
Ikke alle er fiks ferdige voksne den dagen de fyller 18 år. Jeg var absolutt ikke det den dagen jeg fylte 18 år, og jeg tviler på at det er tilfellet for de fleste. Ettervern gir oss muligheten til å gi en ungdom en bedre start på voksenlivet. Så da burde vi kanskje prate mer om dette da?
