Vi skubber bagasjen inntil veggen rett innafor, mens legen går og setter seg bak pc en. Vi setter oss. Sola skinner gjennom grå persiennebjelker, lager striper på gulvet, over joggeskoa til Liam. Legen legger den hvite ringpermen på pulten, åpner den, finner frem en rød penn fra brystlomma, tar permen og legger den over kneet, han har høyrebeinet over venstre, vinkler seg slik at vi ikke kan se arka.
Jeg heter Mikkel, sier legen, du er Liam?
Han peker, og Liam nikker. Og du? sier legen og ser på meg.
Tor, sier jeg.
Vi skal kjøre noen spørsmål i dag, Liam, sier legen.
Okei, sier Liam.
Legen tar korken av pennen, lar den ligge på pulten.
Er dere kjærester? sier han.
Lufta her inne er litt tett, jeg vil spørre om vi kan åpne et vindu, men lar være.
Vi var kjærester, sier Liam, slo opp for litt over et halvt år siden.
Under et halvt år, vil jeg si, men fortsetter å tie.
Er du seksuelt tiltrukket av menn? sier legen mens han noterer.
Ja, sier Liam, og kvinner.
Men du har lyst til å bli mann?
Ja, sier Liam.
Legen skriver. Det er stille litt. Så ser han opp, ser på meg.
Mens dere var sammen, hadde dere samleie? sier han.
Skal jeg svare? Jeg ser på Liam, som ser på legen.
Ja, sier Liam, vi hadde det.
Legen ser bort på ham, og så ser han ned på arkene og skriver videre. Dytter de runde brillene lenger opp på nesa.
Var du veldig seksuelt aktiv? sier han.
Vi lå sammen som et vanlig par, sier Liam, av og til hver dag, noen ganger kanskje to−tre ganger i uken.
Legen ser på meg igjen.
Hadde dere penetrativt samleie? sier han.
Jeg ser på Liam igjen, det er svettemerker i armhulene på Pokémon t skjorta.
Ja, sier Liam.
Legen noterer. Liam klyper seg i albuen, men jeg tror ikke legen får det med seg.
Du har endra navn og kjønn juridisk? sier legen uten å se opp.
Ja, sier Liam.
Så sier han: Men du, jeg har svart på noen av disse før, da jeg forberedte meg til forrige time, sammen med psykologen.
Vi bare forsikrer oss om at svarene fortsatt stemmer, sier legen og noterer noe ganske kjapt i margen. Så kremter han. Skubber på brillene igjen.
Hva er yndlingsfargen din? sier han.
Synes grønt og gult er fint, sier Liam.
Hva liker du best, blått eller rosa? sier legen.
Liam nøler. Vet ikke, sier han, begge?
Og han fatter det ikke, ser jeg. Han er for stressa, for urolig til å ta et steg bakover inni seg og forstå, forstå at det faktisk finnes et riktig svar. Det riktige svaret er blått. Legen trenger at Liam sier at blått er og har alltid vært yndlingsfargen.
Da du var liten, sier legen, lekte du med dukker?
Ja, da jeg var veldig liten gjorde jeg vel det, sier Liam.
Og det var ingen problemer med det? sier legen.
Foreldrene mine kjøpte Barbie og hester og ponnier til meg, sier Liam, det var det jeg hadde.
Kledde du deg i kjoler og skjørt? sier legen.
Ja, før, men jeg slutta helt med det da jeg starta på videregående, sier Liam.
Ikke før? sier legen.
Begynte å kjøpe mer maskuline klær da jeg tjente egne penger, sier Liam, da mor slutta å handle for meg.
Legen skriver. Blar om. Sier: Da du var ung, lekte du mest med andre jenter eller med gutter?
Lekte med ei jente i barnehagen, sier Liam, vi var gode venner en stund, men vi starta ikke på samme skole, og etter det, i første klasse til femte eller sjette, så satt jeg for det meste aleine og tegna.
Så du lekte ikke med gutter, sier legen, spilte ikke fotball.
Nei, sier Liam. Hvilke hobbyer har du? sier legen, interesser?
Har tegna så lenge jeg kan huske, sier Liam og han skal til å si noe mer, men legen avbryter. Hva tegna du for det meste? sier han.
Når? sier Liam.
Da du gikk på barneskolen, sier legen.
Liam rynker på pannen. Mye katter og blomster og fugler, sier han, tegna meg og mor og far en del.
Da du tegna deg selv, sier legen, tegna du at du gikk i kjoler og i mye rosa?
Av og til, det var de klærne jeg hadde, sier Liam.
Hva tegner du nå? sier legen, og hvilke farger bruker du?
Mye landskap og fremmede folk på gata eller bussen, sier Liam, i det siste har jeg kun brukt svart tusj.
Har du andre hobbyer? sier legen.
Ser en del film, sier Liam.
Hvilke sjangre liker du best? sier legen.
Liam kommer ikke til å si action, han kommer til å si romantiske komedier og drama og kostymefilmer. Musikaler.
Jeg synes sjangre er dumt, sier Liam, hvis filmen er bra, så er den bra.
Legen sukker, gjennom nesa, noterer noe mer og blar om enda en gang.
Hva så du på da du var liten? sier han.
Husker ikke, sier Liam, barne-tv sikkert.
Flere interesser? sier legen.
Har så smått begynt å lære meg piano, sier Liam.
Legen skriver.
Har du jobb? sier han.
Fikk illustratørjobb i en lokalavis for noen måneder siden, sier Liam, pluss at jeg har en liten liste med kunder som er interesserte i tegningene mine.
Så du har fast inntekt? sier legen.
Ja, sier Liam.
Vi skal litt tilbake til sexlivet ditt, sier legen, har du kjæreste nå?
Ja, sier Liam.
Mann?
Jente, sier Liam.
Og dere har samleie?
Ganske aktivt, sier Liam.
Penetrerer kjæresten din deg?
Av og til, sier Liam.
Onanerer du?
Ja, sier Liam.
Hvor ofte?
Par ganger i uken, sier Liam.
Mens du onanerer, sier legen, penetrerer du deg selv, med fingre eller annet?
Fingre av og til, sier Liam.
Har du klær på?
Mens jeg onanerer? sier Liam.
Ja, sier legen. Det kommer litt an på, sier Liam.
Hva kommer det an på? sier legen.
Svettemerkene i armhulene blir bare større, et merke har stripa seg ned langs ryggen, grønt og mørkt.
Det kommer an på om jeg har på pysj, sier Liam, eller om jeg har lagt meg eller om jeg er i dusjen.
Mens du onanerer, sier legen, fantaserer du om at du er en kvinne?
Nei, sier Liam, aldri.
Liker du å tenke på at du går i kvinneklær mens du onanerer?
Nei, sier Liam.
Har du på deg kvinneklær mens du har samleie?
Nei, sier Liam.
Tenker du noen gang på en forelder mens du onanerer eller har samleie?
Nei, sier Liam.
Føler du at du er en kvinne?
Nei, sier Liam.
Legen blar om, skriver.
Har noen instruert deg i hva du skal si i dag? sier legen.
Hva mener du? sier Liam.
Har noen for eksempel gitt deg et manus du skal følge mens du har time her? sier legen.
Nei, sier Liam.
Okei, sier legen, en siste ting. Han legger permen på pulten og lener albuene mot bordplata. Kan du reise deg og gå i ei bein linje mot veggen? sier han og peker mot veggen bak oss.
Liam reiser seg. Går raskt bort til den grå flaten, persiennestripene stryker over joggeskoa.
Snu deg, sier legen, og gå mot meg.
Liam adlyder, legen følger ham med blikket.
Still deg ved vinduet, sier legen, og gå over rommet til døra, og så tilbake til vinduet igjen. Liam går. Frem. Tilbake.
Du kan sette deg, sier legen mens han noterer.
Så sukker han enda en gang. Ser opp. Sier: Er du sikker på at du er mann?
Ja, sier Liam, helt sikker.
Du vet, sier legen, du kan bli veldig stygg av den behandlinga her. Det er langt ifra sikkert at du blir fornøyd. Har du lyst på barn, forresten?
Jeg har det, sier Liam. Legen noterer. Rister svakt på hodet. Sukker igjen. Lukker permen.
Vi er ferdige i dag, sier han, du behøver ikke si ifra i resepsjonen at du skal ha ny time. Vi sender deg innkallelse i posten. Du –
Når får jeg vite om jeg skal hit igjen? sier Liam.
Noen måneder, sier legen.
Han ser sur ut, sur for at han ble avbrutt. Han reiser seg. Ser på Liam. Sier: Jeg anbefaler at du tenker deg godt om.
Sier: Dere kan gå, ha en fin dag videre.
Han viser med hånda mot døra. Liam reiser seg. Jeg også. Legen ser på oss, står der uten å snakke. Ser på mens vi plukker med oss bagasjen, ser på mens vi går ut i korridoren. Døra lukker seg bak oss.
