Derfor er det faktisk ofte sånn, når det kommer til personlig utvikling og vekst, at det er når du kjenner ubehag at du gjør det riktig. Du kan derfor se på ubehaget som et slags signal om at du er i kontakt med noe som er viktig for deg, noe du kanskje har mye å hente på å forstå eller mestre. Ubehaget kan tyde på at du har møtt på blokkeringer, eller befinner deg utenfor komfortsonen.
La meg fortelle deg en hemmelighet.
Komfortsonen kan virke som et behagelig og trygt sted å være. Men fordi du er et menneske, og fordi du har en hjerne som verdsetter utvikling og vekst, er det siste stedet du finner komfort sannsynligvis i komfortsonen.
Grensen mellom komfort og ubehag
I oppveksten lærte jeg at kaos var velkjent og derfor ikke farlig, og at det å ikke ha så mye følelser var det tryggeste. Men det er jo ikke sant. Det kan kjennes komfortabelt å la være å utfordre ting, la være å ha behov som kræsjer med andres eller følelser andre ikke forstår, men risikoen er at vi lever hele livet med komfort som mål og dermed går glipp av resten av følelsesskalaen. Du har lov til å ha dine behov og dine følelser, og du trenger dem for å leve autentisk.
For noen av oss kan grensen mellom komfort og ubehag være noe vi trenger å plukke fra hverandre og forstå på en ny måte, slik at vi ikke blander de røde og de grønne flaggene. Slik at vi kan lære å skille mellom det kjente som vi tror er trygt, men som ikke er det, som for eksempel kaos, og det ukjente – som vi egentlig ønsker mer av, som for eksempel ro og orden.
Det er derfor det å ignorere følelsene, selv når de er vonde, er en strategi som både kan holde deg fanget på samme sted, fordi du gjerne ender med å velge mer av det samme gamle, og også utsetter kroppen og systemet for slitasje.
For en følelse blir ikke borte, selv om du ignorerer den.
Traumer kan også være de gode tingene som ikke skjedde
Hjernen din er ikke alltid i stand til å skille trygt fra kjent. For noen av oss er dessverre det som kjennes som det trygge en ren luftspeiling. Du vet, en slags feilkobling som gjør at du ser noe som egentlig ikke er der. Feiltolkning av informasjon, gjennom en linse som forvrenger virkeligheten til noe det egentlig ikke er.
Du kjenner kanskje ikke igjen en person som forsøker å kontrollere deg, du oppfatter det som omtanke eller kjærlighet, og som noe trygt. Du legger kanskje ikke merke til at en person tråkker rett over grensene dine, det kjennes i stedet som «en du har kjent hele livet». Du ser ikke det røde, lysende flagget foran deg, du ser et grønt og som dermed må være en som vil deg vel.
Så potent kan en følelse være. De kan få deg til å velge bort det nye, det du egentlig ønsker deg, fordi det kjennes ukjent, til fordel for mennesker og situasjoner som er kjente, men som i virkeligheten tapper deg for krefter og alt det gode du har i deg, og som faktisk aldri vil være i stand til å la deg få være deg, eller respektere dine grenser og behov.
Hvis det som er kjent og trygt for deg er preget av sunne relasjoner, hvor følelser og grenser kommuniseres og respekteres, hvor dere heier på hverandre, vil hverandre vel og er der for hverandre, da har du fått et godt startsted i livet. Har du vokst opp med dette, vil du sannsynligvis naturlig, og uten å tenke deg så veldig om, både sette sunne grenser og forvente å bli behandlet på en god måte av de menneskene du velger å inkludere i ditt liv. Det vil si, du vil sannsynligvis instinktivt kun inkludere de menneskene som allerede gjør det.
Hvis det som er kjent og trygt for deg, derimot er relasjoner preget av manglende respekt eller omtanke for dine følelser, eller manglende rom for deg som den du er, er faren stor for at du også vil fortsette å velge slike relasjoner, fordi det føles kjent.
Traumer er ikke bare de vonde tingene som skjedde, mange beskriver også traumer som de gode tingene som ikke skjedde. Resultatet kan bli at vi sitter igjen med en oppskrift som dessverre filtrerer inn mer av det vonde, og kanskje også ut mye av det gode, fordi det gode er ukjent. Jeg vet det kan skje. Jeg har sett det selv, på nært hold.
Når smerten vi unngår skaper mer smerte
En følelse blir altså ikke borte, selv om du ignorerer den. I stedet går følelsen «under jorda», under huden din, og påvirker alt fra hva du legger merke til, til hvilke valg du tar. Dette synes ikke på utsiden, men hormoner, signalstoffer, nervesystem og immunforsvar forteller likevel den sanne historien om hva som skjer, på innsiden.
I stedet for freden og roen du kanskje håpet å oppnå ved å forsøke å unngå den vonde følelsen, blir resultatet en indre tilstand av kaos, stress og uro. Smerten vi forsøker å unngå ved å lukke øynene og late som om de negative følelsene ikke er der, kan med andre ord skape enda mer smerte. Dette gjør vi ofte helt ubevisst.
Og ringvirkningene kan være enorme.
Mange vil først merke undertrykkelsen som for eksempel vondt i skulderen, som plagsomme kviser, som magetrøbbel, endret appetitt eller vekt, som hårtap, søvnvansker eller konsentrasjonsvansker. Fortrengte følelser kan bli til en form for indre stress som kan stjele det beste av deg, slite deg ut og gjøre veien kort til langt mer alvorlige plager, som angst, depresjon eller kroppslig sykdom.
Dette ofte ubevisste mønsteret, denne indre krigen, holder deg fanget i fortiden, helt til du skrur på lyset og ser på det som er der, slik det er, og det som ikke er der, det du savner, og bruker denne innsikten til å endre strategi.
Fordi du er utstyrt med en særdeles skarp og smart menneskehjerne, har du muligheten til å overstyre både etablerte mønstre og følelser, hvis du bestemmer deg for det. Det er ikke lett, men det er mulig, særlig sammen med noen som kan hjelpe deg å se alt det du selv ikke ser.
At et urent sår som lukkes vil kunne gi problemer på sikt i form av infeksjon og arrdannelse, er kjent medisinsk kunnskap. Sånn er det jo også med følelsene våre, og særlig vonde følelser vi prøver å legge lokk på og «lukke», før vi har bearbeidet dem og latt dem «gro».
Å finne fotfeste utenfor komfortsonen
Kommer du inn til legen med smerter, er det første du vil bli spurt om hvor du har vondt, hvilken karakter smerten har, og kanskje hvor vondt det gjør på en skala fra 0–10. Ved overtråkket ankel, for eksempel, gir kroppens sensoriske nervesystem hjernen beskjed om at det finnes et problem, og at det sitter i ankelen. Kanskje gjør det ikke så vondt så lenge du sitter i ro, men idet du forsøker å tråkke på den vonde ankelen, kommer smerten. Sånn er det ofte med emosjonelle sår også; du må kanskje aktivere de samme hjerneområdene, følelsene og minnene før du kjenner at det gjør vondt. Emosjonell smerte er egentlig bare systemet som gjør jobben sin.
Gjør det vondt nok på skalaen, idet du trigges, kan du på et blunk miste fotfestet og evnen til å tenke klart. Smerten overdøver alt annet. Da er det autopiloten som tar over, og du tar valg og gjør ting basert på ubearbeidede følelser fra fortiden, i stedet for å respondere på situasjonen du egentlig står i her og nå.
Det kan bli slitsomt, og koste mye krefter, hvis du har mye ubearbeidet som kommer til overflaten i livet ditt med jevne mellomrom. Men du kan bruke følelsene til å gå bakover i tid, og bearbeide det opprinnelige «såret», slik at det slutter å tappe deg for energi som du i stedet frigjør til ting du ønsker å bruke den på.
Det er fristende å unngå ubehaget som oppstår i visse situasjoner, og de vaklende stegene i forsøket på å finne fotfeste utenfor komfortsonen. Likevel har vi altså så mye å hente på å gjøre det motsatte: oppsøke, være nysgjerrige og forsøke å forstå hva alt sammen egentlig handler om. Det er slik vi kan finne styrke der det gjør vondt. Det er verdt det, jeg lover.