• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

La oss sammen fokusere på å forbedre helsetilbudet til unge med kjønnsinkongruens

«En psykisk diagnose er intet annet enn et vindu inn til å forstå hva de unge strever med. Det sagt, kan man også hevde at psykisk diagnostikk alene ikke er hjelpsomt, slik Almås også gjør», skriver Ronny Aaserud.

TOLKNINGER: Men Almås og jeg leser nok det som står i SOC-8 litt forskjellig. Foto: Privat.

Ronny Aaserud

Sist oppdatert: 26.04.23  |  Publisert: 26.04.23

Forfatterinfo

Ronny Aaserud

Ronny Aaserud er forfatter, psykologspesialist og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS). Han er også teamleder for Kjønnsinkongruens-teamet ved BUP Kongsvinger og fagnettverket for barn og unge ved Akershus universitetssykehus HF.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Ronny Aaserud svarer på Elsa Almås sine innlegg. Les her:
1. Transdebatten: Påstandene er respektløse og i høyeste grad kunnskapsløse
2. Rapport om kjønnsinkongruens: Ukom utelater viktig kunnskap
3. Måten vi er menn eller kvinner på har endret seg radikalt

Elsa Almås løfter frem sentrale faglige ståsteder og det som ofte blir stående som steile motsetninger og profesjonskamp når det gjelder behandlingen av barn, unge og voksne med kjønnsinkongruens. Jeg tror ikke noen er tjent med at det har blitt sånn eller at dette fortsetter, verken for oss som fagpersoner eller de vi er her for å hjelpe.

Jeg mener vi må jobbe sammen og fokusere mer innstendig på vårt felles mål om å forbedre helsetjenesten for barn, unge og voksne med kjønnsinkongruens. Det er dette siste jeg anser som Ukoms sentrale motivasjon og agenda når det gjelder unge

LES OGSÅ: Rapport om barn og unge med kjønnsinkongruens: – Mangelfullt kunnskapsgrunnlag

Jeg mener det er mulig å innta en tverrfaglig mellomposisjon, hvor vi både anerkjenner det kjønnsmangfoldet som finnes og samtidig hjelper dem som trenger det med å bedre deres psykiske helse.

Møtes med respekt og anerkjennelse

De svenske retningslinjene som kom i 2022 fra Socialstyrelsen, Standards of Care 8 (SOC-8) fra World Professional Association for Transgender Health (WPATH) (Coleman mfl., 2022) og de norske retningslinjene fra Helsedirektoratet (2020) fremhever alle viktigheten av en biopsykososial tilnærming til barn og ungdommer.

Samtidig fremheves viktigheten av å støtte ungdommene i deres utforskning av kjønnsidentitet og møte dem med respekt, anerkjennelse og med en åpenhet om at dersom den unge forblir trans så er det fint og hvis hen endrer mening og blir ciskjønnet så er det også fint.

Usikkert om kjønnsbekreftende behandling er riktig

Til forskjell fra det Elsa Almås skriver om biopsykososial utredning, så vil jeg påstå at dette ofte innebærer en grundig psykososial og helhetlig utredning som også innbefatter psykisk (differensial)diagnostikk.

Utredning forstår vi ofte som noe relativt kortvarig innen psykisk helsevern for barn og unge, altså noe som kun strekker seg over få samtaler.

Den biopsykososiale utredningen av spesielt ungdommer med kjønnsinkongruens, med komplekse tilstandsbilder og hvor varigheten av kjønnsinkongruens er relativt kort, kan strekke seg over flere år. Dette er fordi man kan bli veldig usikker på om kjønnsbekreftende behandling vil være det rette på sikt.

Både de svenske retningslinjene og SOC-8 fremhever nettopp dette.

Ulike tolkninger

Når jeg leser innleggene til Elsa Almås er det særlig påstanden om at SOC-8 ikke har krav om obligatorisk psykiatrisk utredning jeg legger merke til. Etter hva jeg kan lese av nedenstående vil det å ikke foreta en grundig og bred psykisk utredning av ungdom med kjønnsinkongruens være faglig uforsvarlig og risikofylt.

I SOC-8 står følgende (s. 50- 51): «Given the many ways identity may unfold during adolescence, we recommend using a comprehensive biopsychosocial assessment to guide treatment decisions and optimize outcomes [min utheving]. This assessment should aim to understand the adolescent’s strengths, vulnerabilities, diagnostic profile [min utheving], and unique needs to individualize their care (…)

Mental health professionals [oversatt til psykiske helsearbeidere og som oftest da menes leger og psykologer] have the most appropriate training, experience, and dedicated clinical time required to obtain the information discussed here.

The most robust longitudinal evidence supporting the benefits of gender-affirming medical and surgical treatments in adolescence was obtained in a clinical setting that incorporated a detailed comprehensive diagnostic assessment process over time into its delivery of care protocol.

Given this research and the ongoing evolution of gender diverse experiences in society, a comprehensive diagnostic biopsychosocial assessment during adolescence is both evidence-based and preserves the integrity of the decision-making process. In the absence of a full diagnostic profile [min utheving], other mental health entities that need to be prioritized and treated may not be detected.

There are no studies of the long-term outcomes of gender-related medical treatments for youth who have not undergone a comprehensive assessment. Treatment in this context (e.g., with limited or no assessment) has no empirical support and therefore carries the risk that the decision to start gender-affirming medical interventions may not be in the long-term best interest of the young person at that time [min utheving].»

Intet annet enn et vindu for å forstå den unge

Som helsepersonell som utreder barn og unge for psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser har vi et ansvar for ikke å stigmatisere unødig de unge som faktisk ender opp med å få en psykisk diagnose. Det risikerer vi å gjøre dersom vi hardnakket mener at utredning for psykiske problemer er en uting.

En psykisk diagnose er intet annet enn et vindu inn til å forstå hva de unge strever med for å gi adekvat behandling, slik at de står bedre rustet til å gjennomgå det som ofte er en svært krevende kjønnsbekreftende behandling med hormoner og kirurgi. Når det er sagt kan man også hevde at psykisk diagnostikk alene ikke er så hjelpsomt, slik Elsa Almås også gjør.

Vi må i tillegg lage en psykologisk kasusformulering hvor vi sammen med den unge og foreldrene prøver å forstå sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer for den unges strev generelt og ikke bare relatert til kjønn.

Det at ungdom med kjønnsinkongruens støttes og anerkjennes når det kommer til deres kjønnsidentitet og samtidig får den helsehjelpen de har rett på for psykiske lidelser, mener jeg hever pasientsikkerheten. Dette er en viktig bestanddel i et forbedret helsetilbud til unge med kjønnsinkongruens.

Håper myndighetene sørger for ressurser

Jeg støtter fullt opp om det gode arbeidet som nå gjøres når det kommer til å etablere regionale sentre for unge med kjønnsinkongruens, hvor man skal ta inn pasienter direkte fra fastlege og sørge for tilpasset psykososial utredning raskere enn hva man får til i dag på grunn av knappe ressurser.

Derfor håper jeg samtidig at helsemyndighetene vil sørge for økonomiske midler, slik at sentrene får nok ressurser og tilstrekkelig personell. Dette vil føre til at barn og unge raskt møter helsepersonell med kunnskap om kjønnsinkongruens, og at vi sammen raskere kan vurdere om tiden er inne for en utredning frem mot kjønnsbekreftende behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK).

Tillegger kunnskapsgrunnlaget for mye vekt

Jeg er helt enig i at SOC-8 er en nyansert, grundig, forsknings- og erfaringsbasert linje å støtte seg til. Det er en god behandlingslinje, kanskje det beste vi har akkurat nå. Men Almås og jeg leser nok det som står der litt forskjellig.

Et siste punkt her i forbindelse med det Almås skriver om SOC-8, er at hun kanskje tillegger behandlingslinjen en for stor tyngde når det kommer til kunnskapsgrunnlaget. Jeg oppfatter SOC-8 som mer ydmyk og forsiktig når det gjelder hvor stort kunnskapsgrunnlaget er:

«It seems reasonable that decisions to move forward with medical and surgical treatments should be made carefully. Despite the slowly growing body of evidence supporting the effectiveness of early medical intervention, the number of studies is still low, and there are few outcome studies that follow youth into adulthood. Therefore, a systematic review regarding outcomes of treatment in adolescents is not possible. A short narrative review is provided instead (s. 46).»

Dette betyr ikke at vi skal slutte å gi ungdommer kjønnsbekreftende behandling, tvert imot. Vi kan bruke Ukoms anbefalinger som en gavepakke som forteller helsemyndighetene klart og tydelig hva vi trenger for å rigge et trygt og godt helsetilbud som tar hensyn til flere sentrale aspekter av et ungdomsliv.

Kilder

Coleman, E. mfl. (2022). Standards of care for the health of transgender and gender diverse people, Version 8. International Journal of Transgender Health, 23(S1), S1–S260. doi:10.1080/26895269.2022.2100644

Helsedirektoratet (2020). Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens.

Socialstyrelsen (2022). Vård av barn och ungdomar med könsdysfori. Nationellt kunskapsstöd med rekommendationer till profession och beslutsfattare. Stockholm: Socialstyrelsen

Redaksjonen anbefaler

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025