• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Når skal vi begynne å ligge sammen igjen?

At sexlivet påvirkes av å få barn, er ingen hemmelighet. Men at sexlivet forsvinner for en del par etter at de har fått barn, er mer skamfullt og snakkes ikke like høyt om, skriver Catrin og Steinar Sagen i boka «Fra ligging til legging».

LYST: Sexlysten er ofte mye lavere hos den som har gått gravid og født, enn hos den som har ventet på sidelinjen, skriver Catrin Sagen i dette bokutdraget. Foto: Pexels

Catrin Sagen

Sist oppdatert: 14.03.24  |  Publisert: 10.03.23

Fra ligging til legging – en overlevelses­guide til paret
Catrin Sagen & Steinar Sagen
Kagge Forlag, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Catrin Sagen

Catrin Sagen er psykolog og parterapeut ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo. Hun har blant annet bred erfaring med emosjonsfokusert terapi for par som ønsker å jobbe med forholdet, både med forebygging, reparasjon og avslutning.

Mange strever med sex. Spesielt etter at de har fått barn. Dessverre er det påfallende hvor vanskelig det er for par å snakke om sex når partneren er til stede.

Det er som om det blir for intimt, eller sårbart. Som om begge brått blir ekstremt redd for å såre den andre eller redd for å si noe feil. Redd for å ønske seg noe, redd for å avvise, redd for å være unormal, redd for å krenke.

Det er stor avstand mellom hvor mye sex og erotikk vi eksponeres for gjennom vår kultur, og grad av åpenhet når vi skal snakke om egen seksualitet.

At sexlivet påvirkes av å få barn, er ingen hemmelighet. Men at sexlivet forsvinner for en del par etter at de har fått barn, er mer skamfullt og snakkes ikke like høyt om.

Det er nemlig par som ikke kommer tilbake til det erotiske. Som ikke finner veien tilbake til denne delen av samlivet. De prøver kanskje litt en periode, og mye når de lager søsken, men det blir ikke intimt og erotisk igjen. Noe er tapt på veien. En avstand har tatt bolig i paret, en avstand som ikke vil gi slipp. De finner ikke tilbake til hverandre, og en viktig del av livet er helt eller delvis ødelagt.

Sex som en tilstand, ikke bare noe vi gjør

Sexlysten er ofte mye lavere hos den som har gått gravid og født, enn hos den som har ventet på sidelinjen.

For noen mødre kommer det som et sjokk at partneren henvender seg seksuelt når hun ligger der med et spedbarn i armene. Det kan kjennes overveldende å skulle møte partnerens begjær eller tåle mangelen på eget. Samtidig kan det kjennes som en brutal og uventet avvisning at overskuddstid ikke skal brukes til sex, nå som barnet endelig er ute av magen og ventetiden er over.

Det er et vanlig tema, også utover småbarnsfasen, at den ene har mer lyst på sex enn den andre. For å forhindre at denne ujevnheten forstyrrer sexlivet altfor mye, er det heldigvis flere ting vi kan gjøre.

Sex blir ofte snakket om som noe vi gjør, som handlinger vi utfører. På mange måter er det jo også det, men den belgiske psykoterapeuten og forfatteren Esther Perel oppfordrer par til å tenke at sex er mer enn bare handlingene. Sex er en stemning vi går inn i sammen. En intim sfære for to. Da blir det seksuelle rommet større, da blir plutselig flørten og forspillet med. Ikke bare stimuleringen til orgasme.

Rist liv i erotikken

Erotikk handler om spenning, kontakt, avstand, beundring, det forbudte, det vakre og det uskjønne. Erotikk er flørt og lek og handler om å vise partneren at jeg synes du er deilig, jeg har lyst på deg.

Hvis du synes erotisk flørt høres litt rart ut, kan det kanskje oversettes med nær og personlig flørt. Det trenger ikke alltid å være det verbale språket som benyttes, så du trenger ikke å være så flink med ord for å kunne flørte. Du kan bruke kroppsspråket, blikket eller melodien i stemmen.

Erotisk flørt trenger ikke bare å høre soverommet til. Det kan være viktig for parforholdet at vi øver oss på å flørte, eller spille litt på sex, uten at det ender opp med å bli noe mer enn selve flør- ten. Spesielt i faser hvor det er lite tid til parforholdet.

Det er ikke vanskelig å forstå at det kan være vanskelig å kombinere erotikk med tunge bleier, gulp på genseren, halvspiste brødskiver i sofaen, ubetalte regninger og hår i sluket. De fleste er enig i dette. Så ingen forventer at det fra nå av skal være full erotisk tone og gøyal seksuell flørt kontinuerlig. Likevel kan det kanskje være mulig å innføre et snev av dette innimellom – som noe paret «driver med».

Par som har et levende og godt sexliv over mange år, er flinke til nettopp å holde liv i det erotiske. Å lage interne, erotiske koder eller tulle med seksuell undertone eller liknende, er måter å holde den erotiske dialogen levende på. Snike seg til en full kroppsklem når andre er til stede, det vil si å stående prøve å klemme på en sånn måte at alle kroppsdeler treffer motpartens tilsvarende kroppsdeler eller sende et blikk med et innhold begge to skjønner at handler om sex, er eksempler på hvordan man kan fortelle den andre at jeg er her, og jeg er opptatt av deg, jeg synes du er attraktiv.

Det blir trygt og forutsigbart når begge vet at erotisk flørt kan føre til mer konkrete seksuelle handlinger, men at det ikke er automatikk i det, og heller ikke forventninger om at alt må avsluttes med det.

Sexnekt og masesex

«Jo mer jeg prøver å invitere til sex, desto mer trekker du deg unna. Og jo mindre sex vi har, desto mer sklir vi fra hverandre.» En vanlig og ødeleggende pardynamikk som kan oppstå når det er ulikt behov for sex, er «sexnekt/masesex». Jo mer den ene inviterer til sex, desto mer trekker den andre seg unna. Og jo mer tilbaketrekning, desto mer insisterende invitasjon.

Dette er en dynamikk det ikke kommer noe godt ut av. For det første er det ordentlig smertefullt når det pågår. Og for det andre dytter partene hverandre ut i en slags tilspisset, karikert versjon av seg selv.

Plutselig er du blitt en sexnekter eller en sexmaser. Dere sitter på hver deres banehalvdel og kjenner dere desperate, ensomme og feildefinerte. Pardynamikken lager en forstørret og unødvendig avstand, hvor den ene nærmest ufrivillig trekker tilbake all form for kontakt, mens den andre finner seg selv i en frenetisk, halvveis passiv-aggressivt kurtiserende og halvveis klengete nærhetssøkende rolle.

For mange debuterer denne dynamikken i småbarnsfasen. De har kanskje aldri vært plaget eller fanget av den tidligere. Det kan være veldig skremmende og ta pusten fra de fleste.

Hvis dere kjenner dere igjen i dette mønsteret, er dere fanget i en konfliktdans, eller vond pardynamikk. Her gjelder det å få hull på det hele. Hull på dynamikken, Begynne å prate litt om det. Få trollet ut i lyset slik at det sprekker! Hvis vi klarer å identifisere dynamikken uten å klandre hverandre, mister den sin kraft, og vi kan finne oss selv igjen, begynne å lytte til hverandre og prate nyansert og meningsfullt.

Et felles prosjekt

Felles for alle par jeg har snakket med som strever med disse problemene, er at de har ulike seksuelle behov. Ofte er det den som ikke har født som kjenner seg oversett og utenfor. Hen skammer seg fordi hen savner sex, hen føler seg dyrisk, klengete eller patetisk. Samtidig synes hen at hen fortjener sex og nærhet – mener det hører kjæresteparet til. «Skal vi slutte å ha sex i midten av trettiårene, liksom?», og en dyp opplevelse av å være sviktet eller forlatt kan tre frem.

Jeg får vondt av å se på dem. Den som ikke klarer å koble seg på det seksuelle, får rollen som festbrems. Ofte er det rollen til kvinnen som har båret fram og født. Det er smertefullt å se hvor- dan hun kjenner seg strukket i alle kanter. Som smurt utover en altfor stor flate. Det er som om alle vil ha noe av henne. Og når hun ikke har mer krefter igjen, barna er lagt og dagen nærmer seg slutten, da kommer partneren ømt snikende inn mot henne: «Kunne du tenke deg …»

Jeg får vondt av begge. Jeg får vondt av paret. For sex og intimitet henger sammen. Som anerkjennelse og selvfølelse. Stopper sexlivet opp, uten at begge ønsker at det skal være sånn, kan det påføre parforholdet store skader. Ofte fatale skader som ender i skilsmisse.

Når alt dette er sagt, alle nøkler og strategier overgitt, trumfer søvnbehovet det meste den første tiden med barn. Den første tiden, som for veldig mange varer over flere år, alt ettersom hvordan barnet sover om natten. Men fortvil ikke, dere må ikke få til alt hele tiden! Parforhold tåler at sexlivet går opp og ned, men ingen tåler å bli oversett eller tatt for gitt over tid.

Det er ikke meningen å tre oppgaver ned over hodet på dere, det er meningen å gi dere et felles språk for det som kan være vanskelig. Et felles språk om deres seksuelle og private rom. Sånn at dere kan snakke om det som blir sårt og kanskje til og med beholde en form for intimitet og nærhet gjennom hele tiden med småbarn.

Jeg er smertelig klar over at begjæret kan snakkes i stykker, at begjæret næres av spenning og avstand, og at vi ofte begjærer aller mest det vi tror vi har mistet eller det vi ikke kan få.  Men jeg vet også at begjæret garantert går i stykker dersom vi ikke klarer å dele savn og behov, se hverandres side og ivareta begge parter i parforholdet, selv om vi har motstridende behov.

Jeg ønsker ikke at dere skal undervurdere begjærets kraft, bagatellisere savn eller nærhetsbehov. Jeg håper tvert imot at dere skal utforske alle sider av det store begjæret og dyrke parets seksualitet når tiden er inne for dere.

Klarer dere å gjøre, og snakke om, noe av det som her er nevnt, kan det i alle fall bli litt lettere å komme helskinnet igjennom barnefasen med parforholdet i behold. For det er en fase. Galskapen går over. Og da vil jeg at avstanden mellom dere skal være minst mulig, også den seksuelle.

Redaksjonen anbefaler

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Robin (17) fant fellesskapet på nett – nå har han vunnet Ibelinprisen

  • Nyheter, Pluss

Bak den usynlige ventesorgen lever et menneske i konstant beredskap

  • Nyheter, Pluss

Søvnen din henger sammen med risikoen for Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Slik kjenner du igjen narsissistisk ordsalat

  • Nyheter, Pluss

Hjernen foretrekker enkle for­klaringer, selv når komplekse svar gir bedre løs­ninger

  • Nyheter, Pluss

Mener psykologer har sviktet i møte med kunstig intelligens

  • Nyheter, Pluss

Antidepressivt legemiddel fungerer raskere enn tidligere antatt

  • Nyheter, Pluss

Hva om smerten du kjenner på, ikke betyr at noe er galt, men at hjernen prøver å beskytte deg?

  • Nyheter, Pluss

Dette er parterapeutens kjøreregler for en skikkelig god krangel

  • Nyheter, Pluss

– Psykologforeningen har sviktet oss med bachelor- og mastergrad i arbeids- og organisasjons­psykologi

  • Nyheter, Pluss

Mental Helse Ungdom mottar Ærespris

  • Nyheter, Pluss

Her blir du bedt om å beskrive noen nær deg – ved bruk av former

  • Nyheter, Pluss

Sliter du med å høre hva andre sier i bråkete rom? Det kan si noe om IQ-en din

  • Nyheter, Pluss

Kritisk til ny smerteterapi: – Risikerer å miste kontakt med kroppen

  • Nyheter, Pluss

Psykedelisk stoff kan lindre angstlidelse

  • Nyheter, Pluss

I behandlingen av ADHD finnes det et øyeblikk som sjelden blir snakket om

  • Ytringer

Halvparten av unge uføre har en nevroutviklings­forstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Dans kan lindre depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

«Something is growing» i psykologenes land

  • Ytringer

De to forsvarsmekanismene du bør holde deg unna

  • Nyheter, Pluss

FHI justerer opp antall selvmord for 2024

  • Nyheter, Pluss

– Yoga er ikke kun noe du gjør på en yogamatte hver tirsdag

  • Nyheter, Pluss

Gamle sexmyter vi bør legge bak oss

  • Nyheter, Pluss

– Vold i nære relasjoner handler ikke om kjærlighet som gikk galt, men om makt og kontroll

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025