• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Bokutdrag

Når skal vi begynne å ligge sammen igjen?

At sexlivet påvirkes av å få barn, er ingen hemmelighet. Men at sexlivet forsvinner for en del par etter at de har fått barn, er mer skamfullt og snakkes ikke like høyt om, skriver Catrin og Steinar Sagen i boka «Fra ligging til legging».

LYST: Sexlysten er ofte mye lavere hos den som har gått gravid og født, enn hos den som har ventet på sidelinjen, skriver Catrin Sagen i dette bokutdraget. Foto: Pexels

Catrin Sagen

Sist oppdatert: 13.03.23  |  Publisert: 10.03.23

Fra ligging til legging – en overlevelses­guide til paret
Catrin Sagen & Steinar Sagen
Kagge Forlag, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Catrin Sagen

Catrin Sagen er psykolog og parterapeut ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo. Hun har blant annet bred erfaring med emosjonsfokusert terapi for par som ønsker å jobbe med forholdet, både med forebygging, reparasjon og avslutning.

Mange strever med sex. Spesielt etter at de har fått barn. Dessverre er det påfallende hvor vanskelig det er for par å snakke om sex når partneren er til stede.

Det er som om det blir for intimt, eller sårbart. Som om begge brått blir ekstremt redd for å såre den andre eller redd for å si noe feil. Redd for å ønske seg noe, redd for å avvise, redd for å være unormal, redd for å krenke.

Det er stor avstand mellom hvor mye sex og erotikk vi eksponeres for gjennom vår kultur, og grad av åpenhet når vi skal snakke om egen seksualitet.

At sexlivet påvirkes av å få barn, er ingen hemmelighet. Men at sexlivet forsvinner for en del par etter at de har fått barn, er mer skamfullt og snakkes ikke like høyt om.

Det er nemlig par som ikke kommer tilbake til det erotiske. Som ikke finner veien tilbake til denne delen av samlivet. De prøver kanskje litt en periode, og mye når de lager søsken, men det blir ikke intimt og erotisk igjen. Noe er tapt på veien. En avstand har tatt bolig i paret, en avstand som ikke vil gi slipp. De finner ikke tilbake til hverandre, og en viktig del av livet er helt eller delvis ødelagt.

Sex som en tilstand, ikke bare noe vi gjør

Sexlysten er ofte mye lavere hos den som har gått gravid og født, enn hos den som har ventet på sidelinjen.

For noen mødre kommer det som et sjokk at partneren henvender seg seksuelt når hun ligger der med et spedbarn i armene. Det kan kjennes overveldende å skulle møte partnerens begjær eller tåle mangelen på eget. Samtidig kan det kjennes som en brutal og uventet avvisning at overskuddstid ikke skal brukes til sex, nå som barnet endelig er ute av magen og ventetiden er over.

Det er et vanlig tema, også utover småbarnsfasen, at den ene har mer lyst på sex enn den andre. For å forhindre at denne ujevnheten forstyrrer sexlivet altfor mye, er det heldigvis flere ting vi kan gjøre.

Sex blir ofte snakket om som noe vi gjør, som handlinger vi utfører. På mange måter er det jo også det, men den belgiske psykoterapeuten og forfatteren Esther Perel oppfordrer par til å tenke at sex er mer enn bare handlingene. Sex er en stemning vi går inn i sammen. En intim sfære for to. Da blir det seksuelle rommet større, da blir plutselig flørten og forspillet med. Ikke bare stimuleringen til orgasme.

Rist liv i erotikken

Erotikk handler om spenning, kontakt, avstand, beundring, det forbudte, det vakre og det uskjønne. Erotikk er flørt og lek og handler om å vise partneren at jeg synes du er deilig, jeg har lyst på deg.

Hvis du synes erotisk flørt høres litt rart ut, kan det kanskje oversettes med nær og personlig flørt. Det trenger ikke alltid å være det verbale språket som benyttes, så du trenger ikke å være så flink med ord for å kunne flørte. Du kan bruke kroppsspråket, blikket eller melodien i stemmen.

Erotisk flørt trenger ikke bare å høre soverommet til. Det kan være viktig for parforholdet at vi øver oss på å flørte, eller spille litt på sex, uten at det ender opp med å bli noe mer enn selve flør- ten. Spesielt i faser hvor det er lite tid til parforholdet.

Det er ikke vanskelig å forstå at det kan være vanskelig å kombinere erotikk med tunge bleier, gulp på genseren, halvspiste brødskiver i sofaen, ubetalte regninger og hår i sluket. De fleste er enig i dette. Så ingen forventer at det fra nå av skal være full erotisk tone og gøyal seksuell flørt kontinuerlig. Likevel kan det kanskje være mulig å innføre et snev av dette innimellom – som noe paret «driver med».

Par som har et levende og godt sexliv over mange år, er flinke til nettopp å holde liv i det erotiske. Å lage interne, erotiske koder eller tulle med seksuell undertone eller liknende, er måter å holde den erotiske dialogen levende på. Snike seg til en full kroppsklem når andre er til stede, det vil si å stående prøve å klemme på en sånn måte at alle kroppsdeler treffer motpartens tilsvarende kroppsdeler eller sende et blikk med et innhold begge to skjønner at handler om sex, er eksempler på hvordan man kan fortelle den andre at jeg er her, og jeg er opptatt av deg, jeg synes du er attraktiv.

Det blir trygt og forutsigbart når begge vet at erotisk flørt kan føre til mer konkrete seksuelle handlinger, men at det ikke er automatikk i det, og heller ikke forventninger om at alt må avsluttes med det.

Sexnekt og masesex

«Jo mer jeg prøver å invitere til sex, desto mer trekker du deg unna. Og jo mindre sex vi har, desto mer sklir vi fra hverandre.» En vanlig og ødeleggende pardynamikk som kan oppstå når det er ulikt behov for sex, er «sexnekt/masesex». Jo mer den ene inviterer til sex, desto mer trekker den andre seg unna. Og jo mer tilbaketrekning, desto mer insisterende invitasjon.

Dette er en dynamikk det ikke kommer noe godt ut av. For det første er det ordentlig smertefullt når det pågår. Og for det andre dytter partene hverandre ut i en slags tilspisset, karikert versjon av seg selv.

Plutselig er du blitt en sexnekter eller en sexmaser. Dere sitter på hver deres banehalvdel og kjenner dere desperate, ensomme og feildefinerte. Pardynamikken lager en forstørret og unødvendig avstand, hvor den ene nærmest ufrivillig trekker tilbake all form for kontakt, mens den andre finner seg selv i en frenetisk, halvveis passiv-aggressivt kurtiserende og halvveis klengete nærhetssøkende rolle.

For mange debuterer denne dynamikken i småbarnsfasen. De har kanskje aldri vært plaget eller fanget av den tidligere. Det kan være veldig skremmende og ta pusten fra de fleste.

Hvis dere kjenner dere igjen i dette mønsteret, er dere fanget i en konfliktdans, eller vond pardynamikk. Her gjelder det å få hull på det hele. Hull på dynamikken, Begynne å prate litt om det. Få trollet ut i lyset slik at det sprekker! Hvis vi klarer å identifisere dynamikken uten å klandre hverandre, mister den sin kraft, og vi kan finne oss selv igjen, begynne å lytte til hverandre og prate nyansert og meningsfullt.

Et felles prosjekt

Felles for alle par jeg har snakket med som strever med disse problemene, er at de har ulike seksuelle behov. Ofte er det den som ikke har født som kjenner seg oversett og utenfor. Hen skammer seg fordi hen savner sex, hen føler seg dyrisk, klengete eller patetisk. Samtidig synes hen at hen fortjener sex og nærhet – mener det hører kjæresteparet til. «Skal vi slutte å ha sex i midten av trettiårene, liksom?», og en dyp opplevelse av å være sviktet eller forlatt kan tre frem.

Jeg får vondt av å se på dem. Den som ikke klarer å koble seg på det seksuelle, får rollen som festbrems. Ofte er det rollen til kvinnen som har båret fram og født. Det er smertefullt å se hvor- dan hun kjenner seg strukket i alle kanter. Som smurt utover en altfor stor flate. Det er som om alle vil ha noe av henne. Og når hun ikke har mer krefter igjen, barna er lagt og dagen nærmer seg slutten, da kommer partneren ømt snikende inn mot henne: «Kunne du tenke deg …»

Jeg får vondt av begge. Jeg får vondt av paret. For sex og intimitet henger sammen. Som anerkjennelse og selvfølelse. Stopper sexlivet opp, uten at begge ønsker at det skal være sånn, kan det påføre parforholdet store skader. Ofte fatale skader som ender i skilsmisse.

Når alt dette er sagt, alle nøkler og strategier overgitt, trumfer søvnbehovet det meste den første tiden med barn. Den første tiden, som for veldig mange varer over flere år, alt ettersom hvordan barnet sover om natten. Men fortvil ikke, dere må ikke få til alt hele tiden! Parforhold tåler at sexlivet går opp og ned, men ingen tåler å bli oversett eller tatt for gitt over tid.

Det er ikke meningen å tre oppgaver ned over hodet på dere, det er meningen å gi dere et felles språk for det som kan være vanskelig. Et felles språk om deres seksuelle og private rom. Sånn at dere kan snakke om det som blir sårt og kanskje til og med beholde en form for intimitet og nærhet gjennom hele tiden med småbarn.

Jeg er smertelig klar over at begjæret kan snakkes i stykker, at begjæret næres av spenning og avstand, og at vi ofte begjærer aller mest det vi tror vi har mistet eller det vi ikke kan få.  Men jeg vet også at begjæret garantert går i stykker dersom vi ikke klarer å dele savn og behov, se hverandres side og ivareta begge parter i parforholdet, selv om vi har motstridende behov.

Jeg ønsker ikke at dere skal undervurdere begjærets kraft, bagatellisere savn eller nærhetsbehov. Jeg håper tvert imot at dere skal utforske alle sider av det store begjæret og dyrke parets seksualitet når tiden er inne for dere.

Klarer dere å gjøre, og snakke om, noe av det som her er nevnt, kan det i alle fall bli litt lettere å komme helskinnet igjennom barnefasen med parforholdet i behold. For det er en fase. Galskapen går over. Og da vil jeg at avstanden mellom dere skal være minst mulig, også den seksuelle.

Siste saker

Kampanje om psykisk vold: – Vi må være på de kanalene ungdom bruker

  • Nyheter, Pluss

Hva er det med musikk som berører?

  • Ytringer

Forskere har for første gang kartlagt en fullstendig hjerne – til en flue

  • Nyheter, Pluss

Blir du overdrevent irritert av smattelyder? Da kan du lide av misofoni

  • Nyheter, Pluss

Melatonin kan minske risikoen for selvskading hos unge

  • Nyheter, Pluss

Søstrene går til kamp mot endometriose: Skal streame i 24 timer

  • Nyheter, Pluss

Tre strategier for å takle meningsløsheten

  • Ytringer

Søtsaker endrer hjernen vår

  • Nyheter, Pluss

Mennesker er mindre tilfredse med ekteskapet hvis partneren har sosial anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Jenter og gutters hjerne utvikles ulikt

  • Nyheter, Pluss

Åpent kontorlandskap forbundet med høyere sykefravær

  • Arbeidsliv, Nyheter

Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                    Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Tenk deg en arealforsker

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Pastor Bayes’ innsikt

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Et giftig stikk

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Å være i livet er å være sårbar, og det kommer aldri til å forandre seg

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Blendes vi av nevrobling?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Fordi eg fortener det!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid – noen psykologiske tiltak

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Hvor sjenerøs er det rasjonelt å være?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Samlivsmot

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Kan vi forebygge depresjon?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Catrin Sagen

                                      Catrin Sagen er psykolog og parterapeut ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo. Hun har blant annet bred erfaring med emosjonsfokusert terapi for par som ønsker å jobbe med forholdet, både med forebygging, reparasjon og avslutning.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Administrasjons­sjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023