Torsdag 2. mars la Kvinnehelseutvalget frem sin utredning. Utvalget har sett på kjønnsforskjeller i helsetjenesten, blant annet bruk, behandling, forekomst og diagnostikk.
Konklusjonen og overskriften er klinkende klar.
– Vi har oversett den store forskjellen mellom kvinner og menn, sier Christine Meyer. Hun er siviløkonom og professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), og har ledet utvalget.
Forskjellene blir oversett
Utvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2021. Støre-regjeringen utvidet utvalget med tre medlemmer, en jordmor, en sykepleier og en lege.
– Kjønn har betydning for helse. Kvinner og menn har ulik biologi, lever ulike liv og rammes ulikt av sykdom. Frem til nå har vi i stor grad oversett disse forskjellene. Vi har behandlet menn og kvinner stort sett likt, sier Meyer under overleveringen.
– Det er nok i god ånd, men det har ført til flere og større forskjeller, sier hun.
Utvalget har tatt utgangspunkt i biologiske og sosiale kjønnet i utredningen.
– Forskjellene innebærer ulikheter i symptomer og sykdomsforløp, hvordan legemidler virker forskjellig på menn og kvinner, og bruken av helsetjenester, sier hun.
Hun peker på 70 prosent av alle benbrudd skjer hos kvinner, og at 80 prosent av de som rammes av autoimmune sykdommer er kvinner.
– Sykdomsforløpene er annerledes hos kvinner enn hos menn. Vi hører om hjertesykdommer, hjerneslag og ADHD, og vi avdekker flere og flere områder det er viktig å vite om, sier Meyer.
Kvinner får ikke gjennomslag
Utvalget har pekt ut fire områder som forklarer både hvorfor disse forskjellene oppstår, og hva som må gjøres for å redusere dem. Det er at kvinnehelse har lav status, manglende samordning, manglende kunnskap og at kvinnestemmer ikke når frem.
– Vi ser det på en rekke områder, innenfor forskning og hvilke sykdommer som blir prioritert og hvordan de blir behandlet i helsevesenet, sier Meyer.
– Kvinnene opplever at de har sykdommer med lav status. Det tar for eksempel fem år å bli diagnostisert med endometriose.
Endometriose er en sykdom der vev vokser utenfor livmoren og kan gi sterke og kroniske smerter.
– Finansieringen av helsetjenestene favoriserer sykdommer som rammer menn. Selv helsepersonell oppfatter at sykdommer og lidelser som rammer kvinner har lav status, sier hun.
Utvalget peker også på at det er svært få kvinner som får gjennomslag og blir hørt.
– Det er ikke en mangel på dem, tvert imot. Det er mange som forteller hva de har opplevd, men de får ikke gjennomslag, de får ikke betydning, sier hun.
Kvinnehelsemilliarden
– Vi sier vi har behov for en kvinnehelsemilliard. Den milliarden er både friske penger og en omprioritering i tjenestene. Det høres kanskje mye ut, men hvis vi ser på hva vi kan forebygge av kvinnelidelser blir det kanskje mer interessant, sier Meyer.
Utvalget har sett på kostnader for sykdommer, skader og lidelser som oftest rammer kvinner, og peker på at spiseforstyrrelser koster 26 milliarder i året, og at endometriose er beregnet til å koste 13 milliarder kroner.
– Og hoftebrudd koster én million kroner per hofte, og ni milliarder kroner i året. Hvis vi kan forebygge litt, vil det være lønnsomt, i tillegg til at mange kvinner får et mye bedre liv.
Ulike kvinner har ulike liv
Utvalget vil ha bedre forskning, mer kunnskap inn i utdanningene, og en helsetjeneste som har god nok kunnskap om forskjellene i sykdomsforløp og symptomer.
– De lærer ikke at menn og kvinners hjerter fungerer ulikt på medisinstudiet i dag, sier Meyer.
– Vi vet at hjertesykdom kan gi andre symptomer hos kvinner enn hos menn, men kunnskapen når ikke frem, den blir ikke tatt hensyn til. Det fører til at mange kvinner blir feildiagnostisert og at vi ikke kan redde dem, sier hun.
Utredningen tar for seg ulike kvinner i ulike livsfaser og med ulike livsvilkår, og ser, som i mange andre tilfeller, at lav inntekt og lav utdanning spiller en rolle for helse.
– Minoritetskvinner, enten de er fra andre land, i en annen kultur eller har nedsatt funksjon på en eller annen måte er sårbar, har gjennomgående svakere helse enn andre.
De konkrete forslagene er å ta hensyn til ulike helsevilkår, styrke tilbudet til minoritetskvinner med en flerkulturell doula, en person som gir emosjonell, fysisk og praktisk støtte til gravide og eventuelle partnere under og etter svangerskapet.
Også i kriminal- og rusomsorgen er det rom for forbedring.
– Vi var på besøk hos Bredtvedt kvinnefengsel, og det er veldig uegnet til å ha den typen innsatte man har der. Mange har psykiske problemer og trenger ekstra beskyttelse, sier Meyer.
I rusomsorgen er også mye av behandlingen basert på innsikt i hvordan menn reagerer på ulike behandlingsformer, forklarer Meyer fra scenen.
– Bekymret
De vil også ha en handlingsplan mot samehets og peker på at samiske kvinner opplever diskriminering og hets i større grad enn resten av befolkningen.
Gratis prevensjon til kvinner under 25 år, vulvaklinikker i alle helseregioner, en styrking av behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser, bedre oppfølging etter abort, og mer innsikt og kunnskap om kvinners arbeidshelse er også blant forslagene.
Å lytte mer til pårørende er også et av forslagene.
– Kvinner må bli sett, hørt og få gjennomslag i tjenestene. Det gjelder også pårørende. Vi er bekymret for at mange ikke blir hørt og går for lenge uten hjelp, og ender selv opp med å bli syke, og noen også uføre, sier Meyer.
Utvalget mener det er behov for en egen kvinnehelsekomité som kan sørge for at kvinnehelse blir prioritert og samordnet.
– Vi trenger faktisk noen som har dette vedvarende på sin dagsorden, og foreslår derfor en komité for kvinnehelse.
– Likeverdige tjenester, ikke like tjenester
– Vi må også plassere ansvaret for kvinnehelse et sted. Noen må sitte med et helhetlig ansvar for å få opp trykket. Det må være helsetjenestens ansvar, og det må være et ansvar menn og kvinner tar sammen, sier Meyer.
– Kvinnehelse er mer enn politikk. Det handler om kvinners grunnleggende pasientsikkerhet. Målet er ikke like tjenester, men likeverdige tjenester, sier hun.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol er til stede for overleveringen av utredningen og takker utvalget for arbeidet de har gjort.
– For regjeringa er kvinnehelse tydelig prioritert i Hurdals-plattformen. Vi vil gi likeverdige tjenester, bidra til mer åpenhet og oppmerksomhet for kvinnehelsen, sier Kjerkol fra scenen.
– Mange har store forventninger til utredningen, og vi vil bruke den til videre arbeid. Det er mange forslag her, så det er viktig at vi prioriterer riktig, sier hun.
NOUen skal på høring på kvinnedagen 8. mars, og Kjerkol sier utredningen ikke vil legges i en skuff og glemmes, slik som mange andre NOUer blir.