• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hva er det med musikk som berører?

«Jeg tror hemmeligheten i slik musikk er det samme som alt annet som berører – det er følelser i det. Det er ikke bare toner og akkorder. Det er noe mer, i kraft av dette grunnleggende urspråket følelsene er for oss», skriver Aksel Inge Sinding.

EN GÅTE: Hvordan følelsesspråket kan oversettes til og prege lyden i et instrument er for meg en fascinerende gåte, skriver psykolog Aksel Inge Sinding. Foto: Pexels.

Aksel Inge Sinding

Sist oppdatert: 25.03.23  |  Publisert: 25.03.23

Forfatterinfo

Aksel Inge Sinding

Aksel Inge Sinding er klinisk psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo, og kjent som «vandrepsykologen». Sinding er en flittig skribent og har blant annet utgitt bøkene Klok på følelser og Selvkritisk. Han medvirker også til nettstedet Følelseskompasset.no.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg har alltid blitt rørt av musikk.

Jeg husker første gang jeg virkelig oppdaget «Let it be», og hvordan Paul McCartneys pianoakkorder og upolerte stemme sendte frysninger fra den venstre tinningen, forbi øret og nedover nakken. Jeg husker gåsehuden og hvor oppslukt jeg ble første gang jeg så klippet der Prince spiller gitarsolo på «While My Guitar Gently Weeps».

Hva er det med musikk som berører?

Jeg husker hvordan Dr. Dres legendariske album «2001» gav meg som usikker og følsom tenåring en etterlengtet følelse av å være tøff og sint. Jeg har vært på konserter der musikere har rørt meg til tårer eller fått meg til å hoppe av glede, enten de er amatører eller profesjonelle.

Jeg har også fått gleden av å være med på å skape sterke musikalske øyeblikk selv. Jeg husker hvordan Carl Michael Bellmanns sørgesang «Märk hur vår skugga» var et av favorittstykkene å fremføre i mannskoret, og publikums stillhet før applausen brøt ut vitnet om at de merket det.

Jeg har spilt trommer i partyband, og nytt øyeblikkene der publikum slipper seg løs, synger med og danser, med sin indre kritiker forvist til en annen dimensjon. Jeg har spilt gitar og sunget i tårevåte vielser.

Og jeg har mange ganger opplevd hvor sterkt det er når instrumenter, stemmer og ulike musikeres bidrag smelter sammen og blir noe større. Og alle kjenner og vet det. Nå er vi der. Nå.

Kjeven vrir seg mot øret

Men ikke all musikk berører eller beveger meg. Faktisk vil jeg si at det meste av musikken jeg hører rundt meg i hverdagen ikke rører meg en døyt. Hvorfor er det slik? Hva er det med musikk som berører?

Vel. Jeg tror hemmeligheten i slik musikk er det samme som alt annet som berører – det er følelser i det. Det er ikke bare toner og akkorder. Det er noe mer, i kraft av dette grunnleggende urspråket følelsene er for oss.

Den som fremfører musikken, kjenner på noe, og klarer å formidle dette videre til den som hører på. Det er mange faktorer som spiller inn. Forskjellige akkorder, progresjoner og modulasjoner vil påvirke oss ulikt. Men disse blir lite effektfulle hvis det ikke er fremført med følelse. Som klassiske dirigenter gjerne sier: Once more, with feeling.

Det er derfor Tom Waits kan røre meg dypt, selv om han tidvis synger som ei kråke. På «Johnsburg, Illinois» synger han så surt på slutten at kjeven min vrir seg mot øret.

Og likevel er lengselen og kjærligheten i stemmen hans noe som gjør at jeg gang på gang setter den på. Hvis en glattpolert sanger hadde fremført samme låta teknisk perfekt, men uten innlevelse, hadde det vært totalt uinteressant.

Hvordan er det for meg å føle meg alene i verden?

Min påstand er at dette er det som skiller de virkelig store artistene fra de det går tretten på dusinet av. Tenk på de store stemmene opp gjennom tidene: Whitney Houston. Bruce Springsteen. Billy Joel. Elton John. Ella Fitzgerald. Michael Jackson. Celine Dion. Alle er, eller var, mestere på å formidle følelser.

Med fare for å virke for gammeldags i referansene mine: Det er heldigvis også mange nyere artister som er gode på å formidle følelser: Billy Eilish. Susanne Sundfør. Imogen Heap. AURORA. Adele. Bon Iver. Sondre Lerche. Jonas Alaska. Felles for deres store låter er at de kobler på noe viktig, kraftfullt og ekte i seg selv – og lar det skinne gjennom stemmene, ordene og instrumentene de velger.

For å få til dette må man være villig til å besøke sitt eget indre. Man må finne sine egne opplevelser der man føler, og tørre å la det være der og påvirke en. Hvordan er det for meg å savne noen jeg elsker? Hvordan har jeg det når jeg ikke liker meg selv? Hvordan er det å føle meg euforisk og intenst lykkelig? Når føler jeg meg ensom og annerledes alle andre? Hvor er kraften i meg når jeg står opp for meg selv? Og hvordan er det for meg å føle meg alene i verden?

Jeg tror ikke man nødvendigvis må ha opplevd så mye vondt for å få til dette. Vi har alle en rekke opplevelser med de fleste følelser opp gjennom livet, dog i ulik grad. Vi vet mer om å være et menneske enn vi tror. Når vi tør å besøke de stedene, må vi også tørre å vise det. Tørre å la det skinne gjennom, så andre kan se det og bli berørt av det.

Men det må være ekte. Når vi faker følelser, vil ikke andres speilingsnevroner fange det opp i like stor grad. Publikums hjerne vet om det er ekte eller ikke, uten at vi vet hvorfor. Det er det som skiller en platt fremføring fra et gripende musikalsk øyeblikk, eller dårlig skuespill fra en Oscar-nominasjon for den saks skyld.

«Dette er for meg dørgende kjedelig»

Men dette gjelder ikke bare sangere. Det gjelder også instrumentalister: Brad Mehldau. Arve Tellefsen. Pat Metheny. Ole Edvard Antonsen. Bugge Wesseltoft. På en eller annen måte klarer de å koble seg på noe viktig og ekte inne i seg selv, og overføre det til instrumentet på en måte som gjør at vi merker at det er viktig og ekte.

Det er som om vi umiddelbart kan høre om mennesket som berører en enkelt gitarstreng eller tangent ønsker å fortelle oss noe eller ikke. Hvordan følelsesspråket kan oversettes til og prege lyden i et instrument er for meg en fascinerende gåte.

Men må all musikk berøre oss? Nei, det må den ikke. Noen ganger hører jeg på musikk fordi den er behagelig. Interessant. Fyller et tomrom. Hjelper meg å konsentrere meg.

Det siste tiåret har det også vært artister som etter min mening nærmest synes å la det gå sport i å virke avkoblet musikken sin. Som om de vil høres så slappe, uanstrengte og nonchalante ut som mulig, fordi det er kult. Dette er for meg dørgende kjedelig. Men jeg ser at andre liker det, så det er vel noe der?

Kos deg med artister som berører

Jeg tror musikken jeg vender tilbake til har til felles at den gir meg noe. Men kanskje den spiller på strenger i meg jeg ikke er klar over. Og at noen strenger i meg er lettere tilgjengelig enn andre.

For her er et siste poeng: Det er ikke bare opp til artisten om musikken berører oss. Det er også opp til vårt eget mottaksapparat. For at andres følelser skal berøre oss, må også våre egne følelseskanaler være åpne.

Jeg husker første gang jeg kjente dyp sorg, og hvordan dette endret meg. Det endret hva jeg så i klientene mine. Hvordan jeg hørte dem. Hvordan jeg forstod dem. Men det endret også musikkpreferansene mine. Det gjorde at jeg plutselig syntes Green Days «Wake Me Up When September Ends» var utrolig gripende.

Det kan altså være at jeg ikke får noe ut av det jeg opplever som slappe og nonchalante sangere, fordi jeg ikke har mottaksapparatet til å sette pris på det de formidler. Og inntil jeg finner denne kanalen i meg og forstår det, skal jeg kose meg med artister som berører meg: Bon Iver. Sufjan Stevens. Radical Face. Brandi Carlile. Radiohead. Og mye, mye mer.

Redaksjonen anbefaler

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025