Adrenalin og noradrenalin gir økt puls og blodtrykk, og kortisol sørger for at leveren frigjør mer glukose (sukker) til blodbanen. Målet er å forsyne musklene og hjernen med mer drivstoff og oksygen, slik at vi lettere skal kunne flykte eller slåss.
Denne stressresponsen er på mange måter tilpasset slik vi levde i tidligere tider. En slik stressrespons vil for eksempel være veldig nyttig dersom man trenger å flykte fra et rovdyr, fordi økt tilførsel av glukose (sukker) og oksygen gjør at vi kan løpe ekstra fort.
Stress kan gi økt matlyst
I dag opplever vi i mindre grad denne typen stressituasjoner der vi trenger å mane til kamp eller kunne flykte. Det er mye mer vanlig at stress utløses av det å ha mye å gjøre, men hvor vi samtidig er veldig stillesittende. Også når vi trenger fullt fokus til en stor presentasjon, en avgjørende eksamen eller en annen viktig oppgave, kan en slik stressrespons være nyttig – men hvis man opplever et kronisk stress der man føler seg stresset mesteparten av tiden, er den ikke lenger gunstig. Økte kortisolnivåer over tid gir blant annet økt matlyst, som igjen kan gi vektøkning, spesielt i mageregionen.
Stress og følelser påvirker også det hedonistiske systemet og påvirker både hvor mye og hva vi spiser. Vi har lenge visst at økt appetitt er vanlig hos deprimerte, og at sykdommen øker risikoen for å utvikle overvekt og fedme. Nyere studier viser at kronisk stress påvirker utskillelsen av en rekke hormoner som stimulerer både det hedonistiske og det homeostatiske systemet, med det resultat at appetitten og vekten øker.
Det viser seg at hormonet ghrelin, er den viktigste driveren for den økte appetitten. Både negative følelser, som er et av grunnsymptomene ved depresjon, og kronisk stress, øker produksjonen av ghrelin. Ghrelin påvirker oss til å overspise og i tillegg velge mindre sunn mat.
Selv om vi kan føle oss helt tomme og uslitt etter en eksamensdag eller en lang dag foran pc-en på jobb, så er det vanligvis ikke litt ekstra mat eller en sjokolade som skal til for å «friske opp» hjernen. Derimot vil en gåtur i frisk luft, en treningsøkt eller en «power nap» bidra til å dempe stressresponsen og gi god effekt. Det rare er at det ofte ikke er det vi føler for.
Hvor mye vi sover, påvirker også appetitten vår
I en stor undersøkelse fra 2008, hvor man så på søvntid og vekt hos 634 511 deltakere, fant man en forbløffende sterk sammenheng mellom redusert søvntid og risiko for å utvikle fedme.
Barn som sover for lite, dobler risikoen sin for å utvikle fedme. Hos søvnløse voksne er risikoen for fedme nesten like høy. Grunnen til at vi lettere legger på oss når vi lider av søvnunderskudd, skyldes primært to hormoner som styrer appetitten vår: leptin og ghrelin.
Ghrelin signaliserer sult, mens leptin er et hormon som gjør at vi føler oss mette. Forholdet mellom disse to kjemiske stoffene er viktige for å avgjøre om vi får lyst på mat eller ikke. Når vi sover for lite, får vi dessverre en dobbeltstraff ved at utskillelsen av begge disse hormonene forstyrres i gal retning: det vil si mindre leptin som signaliserer metthet, og mer ghrelin som gjør oss sultne. Da skal det mye til for at midjemålet ikke eser ut.
En banebrytende og elegant studie utført ved University of Chicago viser hvordan dette virker i praksis. En gruppe med friske, slanke studenter ble bedt om å overnatte ti netter i et søvnlaboratorium ved universitetet. Her ble de fulgt opp under svært kontrollerte forhold: Søvnen ble analysert ved hjelp av elektroder på hodet, det fysiske aktivitetsnivået ble holdt på et konstant nivå for alle deltakerne, og sultfølelse og nivået av leptin og ghrelin i blodet ble målt. Alle fikk fri tilgang til mat, og kaloriinntaket deres ble notert.
De første fem nettene fikk deltakerne sove åtte og en halv time per natt, de siste fem nettene måtte de klare seg med fire timer. Hovedpoenget med studien var å se om søvnunderskudd gjorde at deltakerne spiste mer enn da de var utvilte. Det gjorde de. Fire timer med søvn førte til at deltakerne spiste 300 kalorier mer per dag enn det de gjorde etter åtte timers søvn. De 1500 ekstra kaloriene deltakerne inn tok i løpet av tidagers-perioden, utgjør omtrent 70 000 kalorier i året, eller omtrent fem–syv kilo.
Senere studier fra samme universitet viser at søvnunderskudd ikke bare får oss til å spise mer, vi spiser også mer usunt når vi er trøtte. Når deltakere som hadde sovet for lite, fikk valget mellom kaker og brødmat, valgte de langt mer av søtsakene når de hadde sovet lite enn når de var utvilte.
Sannsynligvis er det de såkalte endocannabinoidene som forklarer det økte søtsuget vi opplever når vi har sovet for lite. Dette er kjemiske stoffer som ligner på virkestoffet vi finner i cannabis, og som stimulerer sultfølelsen vår. For lite søvn gjør at vi skiller ut mer endocannabinoider i blodet – og da øker lysten på søtsaker. Ikke rart at søvnunderskudd ofte fører til vektøkning: I kampen mot de tre kjemiske stoffene ghrelin, leptin og endocannabinoider, som alle påvirker appetitten vår, kan selv den mest viljesterke bli maktesløs.
Hvorfor er det så vanskelig å gå ned i vekt?
Det er svært komplekse mekanismer som bestemmer både hva, hvor mye og når vi spiser. I dagens samfunn, hvor majoriteten av befolkningen har overvekt eller fedme og dette har blitt et av våre største folkehelseproblemer, er denne anerkjennelsen viktig.
Slanking har nærmest blitt en folkesport, og gjennom media bombarderes vi med tips og råd om hvordan vi med enkle grep kan redusere vekten. Problemet – som de fleste som prøver å gå ned i vekt og holde seg der har erfart – er at dette er fryktelig vanskelig. Overvekt skyldes ikke primært latskap eller manglende motivasjon. Skal du gå ned i vekt, må du slåss mot en rekke forsvarsmekanismer som vi mennesker (og andre dyr) har utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, for å unngå å dø av sult. Det er den viktigste forklaringen på det alle som har prøvd å slanke seg har erfart: Det er vanskeligere å gå ned enn opp i vekt.
Å lagre energi i gode tider for å kunne overleve de dårlige tidene var livreddende for våre forfedre på savannen. Problemet vårt i dag er at vi bare har gode tider. Et generelt helsetips til alle som har overvekt, er at det er viktigere å unngå å gå opp i vekt enn å prøve å pine seg ned noen kilo. Det er nemlig først når man havner i kategorien fedme (BMI>30), at vekten blir en betydelig helserisiko. Er du en av flere millioner nordmenn med overvekt (BMI mellom 25 og 30), er det viktigste du kan gjøre for helsen din å velge sunn mat du liker, være i regelmessig aktivitet og få nok søvn.
Ønsker du å spise sunnere, så hold deg unna trenddietter og andre ekstreme kostholdsråd. Vidunderkurer fungerer sjelden i lengden, og det er varige endringer i kosthold som er viktig for helsen. Kos deg med maten, og spis et variert kosthold med mye frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk, moderate mengder magre meieriprodukter og hvitt kjøtt, og begrens mengde sukker, salt og bearbeidede kjøttprodukter. Matglede og det sosiale aspektet ved måltidet er viktig for både vår fysiske og mentale helse.
