Fredag 17. februar la regjeringen frem «Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold», en plan for å heve livskvaliteten til transpersoner og seksuelle minoriteter.
Planen består av tre mål og tre innsatsområder; øke livskvaliteten, sikre rettigheter og skape større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.
– Det bør være en selvfølge at alle skal få være den de er og elske den de vil. For å komme dit trengs det konkret politisk handling, og det skal vi bidra med, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i en pressemelding.
Innsatsområdene er skeive med minoritetsbakgrunn, transpersoner og personer med kjønnsinkongruens og inkluderende idrett. Det er også foreslått tiltak for å øke innsatsen for skeive personer utenfor Norge.
– Total svikt
På innsatsområdet for transpersoner og personer med kjønnsinkongruens er et av tiltakene å etablere regionale behandlingstilbud. Dette ble først bestemt i 2020, og skal ifølge handlingsplanen ferdigstilles.
I tillegg til å utrede og behandle personer med kjønnsinkongruens, skal de regionale tilbudene også bidra til kunnskapsutvikling i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
– Det er mye positivt jeg kan trekke fram i denne planen, sier leder i Foreningen FRI, Inge Alexander Gjestvang, under fremleggingen av handlingsplanen.
– Men den totale systemsvikten som ble kjent for allmenheten i det øyeblikket én lege ble fratatt autorisasjonen, er ikke verdig i helse-Norge i 2023. Det sier noe om hvor hårreisende mangelfullt tilbudet er, når én leges frafall fører til hundrevis av pasienter uten tilgang på livsviktig behandling. Helsemyndighetene svikter totalt når et tilbud avhenger av én person, sier Gjestvang.
Psykologisk.no har tidligere skrevet om Miriam Hardarson, som ikke får fornyet resepten på hormonbehandling. Hun er bekymret for at det har oppstått en fryktkultur blant legestanden som gjør det vanskeligere å få nødvendig behandling. Gjestvang har også blitt kontaktet av foreldre som opplever at legene ikke skriver ut hormonbehandling i frykt for å miste lisensen.
Gjestvang i FRI mener særlig tiltak 38, som er regionale behandlingssentre, er spesielt viktig.
– Vi forventer at regjeringen setter inn alle ressurser for å få i gang regionale tverrfaglige behandlingssentre nå, sier han.
Han ber om at de nasjonale faglige retningslinjene, som kom i 2020, blir fulgt og implementert.
– Retningslinjene må følges og implementeres, vi må få i gang oppstarten av medisinsk behandling regionalt, og få en slutt på Rikshospitalets behandlingsmonopol og overstyring av andre tilbud, sier han.
Økt kunnskap i skole, kommune og helse
Seksualundervisningen i skolen skal også styrkes, blant annet gjennom Rosa kompetanse, en del av foreningen FRI. Undervisningsopplegget har fått kritikk for å være ideologisk ved å støtte ideen om flere kjønn.
Avdelingsleder Marthe Øvrum har tidligere presisert i Aftenposten at kjønnsidentitet og biologisk kjønn er to forskjellige ting, og at de ikke bestrider at to kjønnsceller er grunnlaget for reproduksjon.
– Men kjønnsidentitet handler om mer enn bare kjønnsceller. Det finnes personer som ikke opplever seg som hverken gutt eller jente, og noen av oss opplever at kjønnsidentiteten ikke er det kjønnet man ble registrert som ved fødsel, har Øvrum tidligere uttalt til avisen.
Trettebergstuen avviser også at seksualundervisningen er ideologisk motivert.
– Det der er jo et sånt argument og en sånn hersketeknikk som vi kjenner igjen fra veldig konservative religiøse miljøer verden over, sier hun til Aftenposten.
– Den viktigste frihetskampen
Bakgrunnen for handlingsplanen er at flere rapporter tyder på at skeive opplever hatkriminalitet, diskriminering og vold oftere, sammenlignet med resten av befolkningen.
Det er også rapportert om lavere livskvalitet og flere psykiske plager i det skeive miljøet. Transpersoner er spesielt utsatt for vold, hets og diskriminering sammenlignet med resten av befolkningen.
– Skeives kamp for å få være seg selv, er en av de viktigste frihetskampene i Norge. I noen miljøer er det spesielt vanskelig å være åpen og disse retter vi nå økt innsats mot, sier kultur- og likestillingsministeren.
Det er totalt 49 tiltak i handlingsplanen, blant annet økt bevilgning til skeive organisasjoner, forbud mot konverteringsterapi, innlemme kjønnskarakteristikk i likestillings- og diskrimineringsloven, og etablere bedre dialog mellom politi og skeive.
Rettigheter
For å sikre skeives rettigheter, vil regjeringen blant annet forby konverteringsterapi. Lovforslaget skal fremmes i løpet av våren.
Det er ett av syv tiltak regjeringen legger frem. De vil også styrke politiets forebyggende arbeid, videreutvikle kartleggingen av hatkriminalitet, etablere dialog og møteplasser mellom politi og skive, innføre kjønnskarkteristika som diskrimineringsgrunnlag, utrede innføring av et tredje juridisk kjønn, øke kompetansen i NAV og forbedre statistikk om arbeidsmiljø og arbeidshelse for skeive.
– «Homo» brukes fortsatt som skjellsord. Mange skeive opplever utenforskap, fordommer og hets – i skolegården, på arbeidsplassen, i nabolaget og på nett. Vi har en jobb å gjøre for å øke aksepten og toleranse for mangfoldet blant oss, og nå tar regjeringa skikkelig tak, sier Trettebergstuen.