Tidligere forskning tyder på at jo mer frukt og grønt barn og unge spiser, desto bedre mental helse har de.
Nå underbygger ny forskning fra Universitetet i Agder denne sammenhengen, men viser også at barns kosthold henger sammen med personligheten deres. Det skriver Universitetet på egne nettsider.
Høyere risiko for å få angst og depresjon
– I denne studien ser vi en tydelig sammenheng mellom hva barn spiser tidlig i livet, og personlighetstrekk og symptomer på angst og depresjon når de er åtte år, sier professor Nina Cecilie Øverby til uia.no. Hun er en av forskerne bak studien.
Forskerne har brukt data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, som er en av verdens største helseundersøkelser. Tallene de har brukt, er basert på informasjon om 40.000 norske barn som blitt fulgt gjennom flere år.
Forskerne fra UiA fant ut at barna som hadde et sunt kosthold gjennom oppveksten, scoret høyere på personlighetstrekk som planmessighet, åpenhet, ekstraversjon og medmenneskelighet når de var åtte år gamle.
Barn med et mindre sunt kosthold scoret høyere på personlighetstrekket nevrotismime, som er knyttet til høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon.
– Det at vi finner en sammenheng mellom ernæring tidlig i livet og personlighetstrekk, er så vidt vi vet ikke vist i tidligere studier, sier Øverby.
Hun understreker at forskerne ikke kan si noe om årsak og virkning, men at det er en sammenheng der. Og sammenhengen er sterkere enn man tidligere har antatt.
En mer robust personlighet
I studien har forskerne benyttet seg av femfaktormodellen eller Big Five, som er en av de mest utbredte og anerkjente modellene for hvordan personligheten vår er bygget opp.
Barnas mødre har gjennom flere år svar på spørsmål om eget og barnas kosthold på flere stadier, fra de var gravide og regelmessig fram til barna var åtte år gamle.
Forskerne har i studien tatt høyde for faktorer som kan ha betydning for resultatene, slik som mors utdanningsnivå og psykiske helse.
– Et godt kosthold kan bidra til at barnet i større grad henter ut sitt fulle potensial. Her ser vi en sammenheng mellom et sunnere kosthold tidlig i livet og utviklingen av en mer robust personlighet og psykisk helse. Siden svært mange av oss opplever psykiske plager eller lidelser i løpet av livet, er disse funnene viktige i et folkehelseperspektiv, sier barnepsykiater og postdoktor Christine Helle til Aftenposten. Hun er en av de andre forskerne bak studien fra UiA.
Aldri for sent å snu
Et sunt kosthold vil i denne sammenhengen si et kosthold som er i tråd med de norske kostrådene. Det innebærer å spise frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og minst mulig bearbeidet mat.
– De første tusen dagene i livet utvikles nervesystemet, indre organer og hjernen. Til dette trenger kroppen energi fra mat. Maten er byggeklosser, og et godt kosthold vil fremme god utvikling. I tillegg kan det påvirke hvordan genene våre virker, sier Øverby til Aftenposten. Hun legger til:
– Det vi spiser, påvirker også andre prosesser i kroppen, som tarmflora og immunforsvaret. Godt kosthold er viktig i et livsløpsperspektiv, og gode matvaner bør etableres tidlig.
Forskerne understreker at det likevel aldri er for sent å begynne å spise sunnere og få god effekt av dette.
– Vi er ikke ferdig utviklet som åtteåringer. Om du etablerer gode matvaner tidlig i livet, så er mye gjort. Men vi kan ikke spise oss til en ønsket personlighet. Det er mange andre forhold som påvirker den, særlig genene du bærer med deg og hva slags livsbetingelser du møter, avslutter Helle til UiA.
Studien er publisert i Nutrients.