• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Psykologien taper terreng til kunstig intelligens

«Forskningen på kunstig intelligens får et forsprang på psykologien på grunn av en nådeløs interesse for det forutsigbare», skriver Jan Ketil Arnulf.

ROBOTER: Mennesker oppfatter og sorterer meningen i språk så lekende lett at vi ikke tenker over det som en psykologisk operasjon engang. Det er nettopp derfor dette er en «indre robot». Foto: Pavil Danilyuk, Pexels. Innfelt: Privat.

Jan Ketil Arnulf

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 31.01.23

Forfatterinfo

Jan Ketil Arnulf

Jan Ketil Arnulf er professor ved Handelshøyskolen BI. Han er spesialist i klinisk psykologi og arbeids- og organisasjons­psykologi. De siste årene har han konsentrert seg om hvordan ledelse utøves og skapes. Han er forfatter av boken Hva er ledelse.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Året 2022 vil bli husket som det året kunstig intelligens besto den såkalte Turing-testen. Matematikeren Alan Turing beskrev testen som et mål og en milepæl for kunstig intelligens, og det har den vært siden 1950-tallet.

Testen bestås dersom mennesket ikke forstår at det samhandler med en maskin. Googles LaMDA-AI besto testen i juni 2022. I desember kom samtale-roboten ChatGPT med enda mer spetakkel.

Enkelte forståsegpåere er fortsatt skeptiske til om Turing-testen faktisk er bestått, men folkemeningen er klar. Journalister og legfolk har fått et verktøy som vet mer og skriver bedre enn dem, både sakprosa og poesi.

Universitetenes reagerer med skrekk og bekymring for juks på eksamen, men spørsmålet mange heller burde stille, er hvor mange professorer og skoler som nå kan jukse, eller enda bedre, bli avslørt, dersom ChatGPT gjør det bedre enn dem.

Men den vitenskapen som har størst omveltninger i vente, er psykologien.

Store fremskritt

Psykologien oppsto som eksperimentell vitenskap i 1879 og har siden eksplodert i omfang. Den tidlige psykologien gikk optimistisk i gang med å lage lover for hukommelse, persepsjon, læring og personlighet. Man grupperte i sunt og sykt, og skilte mellom intelligent og irrasjonell atferd.

Vitenskapen har gjort store fremskritt de siste hundre årene, og det vil antageligvis publiseres mer enn 100 000 vitenskapelige psykologiske bidrag i år. Men det finnes ikke en eneste psykologisk teori som kan forklare eller forutsi atferd, som var det opprinnelige prosjektet.

I 2023 vet vi at dette ikke var så enkelt. Psykologien har i stedet avdekket at mennesket er langt mer komplekst, uforutsigbart, foranderlig og langt vanskeligere å begripe enn vi trodde. Det er en viktig oppdagelse i seg selv.

Men vi har altså ikke greid å forutsi atferd med noen grad av presisjon. Inntil nå.

Din indre robot

Den gamle AI-guruen Daniel Dennett hevder at menneskehjernen er en robot som består av mange små roboter. Hos internasjonale giganter som Google og Amazon i USA, Alibaba i Kina og Tata Digital i India er avdekkingen av slike «roboter» uhindret og til stor jubel.

Robotene overvelder brukere over hele verden med sine evner til å konversere. Programmererne har effektivt klart å kopiere menneskets evne til å sortere språklige sannheter. Mennesker oppfatter og sorterer meningen i språk så lekende lett at vi ikke tenker over det som en psykologisk operasjon engang. Det er nettopp derfor dette er en «indre robot».

Det forutsigbare

Mine medforskere og jeg har de senere årene brukt simuleringer av denne indre roboten til å forutsi med nær 90 prosent sikkerhet hvordan folk vil svare på lange spørreskjemaer. Vi har på forhånd kunnet vise hvor forutsigbar psykologisk forskning er, og at denne forutsigbarheten skjer på tvers av språk og landegrenser.

I 2022 kunne vi vise at psykologisk forskningsmetode har låst seg selv inne i et rom der maksimalt 40 prosent av det som studeres, kan forklares. Psykologien står fast i sin egen før-vitenskapelige forståelse av menneskets vesen, og har i sin jakt på overflatiske fenomener unnlatt å lete etter de indre robotene som kreves for å gjøre vår sosiale samhandling noenlunde forutsigbar.

Menneskehjernen er riktignok i stand til å produsere en ufattelig variasjon i atferd og virkelighetsoppfatninger, men denne evnen er i seg selv produsert av en gruppe forutsigbare mekanismer.

Forspranget kunstig intelligens har på psykologien kommer nettopp av denne nådeløse interessen for det forutsigbare, og det er denne interessen som gjør at kunstig intelligens vil kunne utkonkurrere psykologien i forklaringen av menneskets mentale evner.

Mer kunnskapsrik enn de fleste

Internasjonal psykologisk forskning opptrer avvisende og vil overhodet ikke ta i eller vite om denne teknologien. Sammen med en selverklært etisk overlegenhet har dette ført til en arrogant oppfatning om at maskinene «aldri» kommer til å ta igjen mennesket. Det kommer ikke til å hjelpe.

Sett deg ned med ChatGPT, som foreløpig er gratis tilgjengelig på nettet. Det er ikke så vanskelig å lure den til å ta feil, men sånn er det med de fleste andre du kjenner også.

Den er imidlertid utrolig mye mer kunnskapsrik enn de fleste andre du omgir deg med. Og når du lurer på hvordan den får det til, kan du se ditt eget speilbilde i dataskjermen og med god grunn kjenne igjen litt av din indre robot.

Redaksjonen anbefaler

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025