• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Økningen av ADHD og hvordan vi responderer på den

Er det mulig at barn som sliter med å fokusere, blir medisinert for noe som faktisk er et miljøproblem? Vi vet at den store økningen av barn som får diagnosen konsentrasjonsproblemer har skjedd samtidig med store endringer i barns liv, skriver Johann Hari i boka «Stjålet fokus».

ADHD: Barn i dag har langt mindre anledning til å løpe fritt omkring enn før – i stedet for å leke i gatene og i nabolaget, er de nå nesten hele tiden innendørs, hjemme eller i klasserommet, skriver Johann Hari i dette bokutdraget. Foto: Pexels

Johann Hari

Sist oppdatert: 14.03.24  |  Publisert: 16.01.23

Stjålet fokus
Johann Hari
Cappelen Damm, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Johann Hari

Johan Hari er engelsk, journalist og har tidligere skrevet New York Times-bestselgeren Chasing te Scream - om avhengighet. Hans TED-talk «Everything You Think You Know About Addiction Is Wrong» har blitt sett mer enn 20 millioner ganger. Han har skrevet for flere aviser og tidsskrifter, blant annet The New York Times og Los Angeles Times.

Noe merkelig begynte å skje for omtrent femten år siden, da nevøene mine var små. Lærerne deres mente at et større antall barn i klassene deres var i ferd med å bli mer rastløse og ute av stand til å fokusere. De ville verken sitte stille eller følge med i timene.

Omtrent på samme tid begynte en idé som ikke fantes i Storbritannia da jeg var barn – eller som i hvert fall var usedvanlig sjelden – å spre seg gjennom landet. Noen forskere og leger hevdet at disse barna hadde en biologisk lidelse, og at det var derfor de ikke kunne konsentrere seg.

ADHD – en biologisk sykdom?

Denne tanken spredte seg over hele den engelsktalende verden med utrolig fart. Bare mellom 2003 og 2011 steg antall diagnoser for ADHD (Attention deficit hyperactivity disorder) i USA med 43 prosent totalt, og med 55 prosent blant jenter. Det har nå nådd et punkt der 13 prosent av ungdommer i USA har fått denne diagnosen, og som et resultat blir flertallet av disse medisinert med et kraftig stimulerende legemiddel.

I Storbritannia har det også vært en ekstraordinær økning: For hvert barn som ble diagnostisert med ADHD da jeg var elleve år, i 1986, er nå hundre barn i den situasjonen. Bare mellom 1998 og 2004 ble antall barn som fikk stimulerende medisiner, doblet.

Hva angår våre egne oppmerksomhetsproblemer som voksne, er vi ofte raske til å erkjenne en hel rekke påvirkningner – økningen av invaderende teknologier, stress, søvnmangel og så videre. Men når våre barn står overfor de samme utfordringene, har vi de siste tjue årene vært tiltrukket av en svært så enkel historie, nemlig at problemet stort sett er et resultat av en biologisk katastrofe.

Seriøse forskere er svært uenige om dette temaet. Ved å intervjue dem oppdaget jeg at de ikke engang er enige om de mest grunnleggende spørsmålene – som hvorvidt ADHD faktisk eksisterer på den måten de fleste mennesker er blitt fortalt at det gjør, som en biologisk sykdom. Jeg intervjuet flest eksperter om dette temaet – over tretti – og i lang tid kom jeg stadig tilbake med flere spørsmål.

Men jeg vil gjerne gjøre et par ting helt klart fra starten av, som alle ekspertene jeg snakket med var enige om: Samtlige som blir diagnostisert med ADHD, har et virkelig problem. De verken finner på det eller later som. Uansett grunn, hvis du eller barnet ditt sliter med å fokusere, er det ikke din feil. Du er verken inkompetent eller udisiplinert eller noen av de andre stigmatiserende merkelappene som kan ha vært brukt på deg. Du fortjener omsorg og praktisk hjelp til å finne løsninger. De fleste eksperter trodde at det for enkelte barn kan være en biologisk faktor som bidrar til dårlig fokus – selv om de var uenige om i hvilken grad. Med disse sannhetene i mente bør vi kunne ha en rolig og oppriktig samtale om de andre aspektene ved ADHD-kontroversen.

En polarisert krangel

For hvert år siden 60-tallet har antall barn identifisert med ADHD gått sterkt opp, i den grad at i mange deler av sørstatene i USA har tretti prosent av guttene nå fått diagnosen innen de fyller atten. I skrivende stund stiger det ytterligere – et stort antall voksne blir nå fortalt at de har dette handikappet, og over tre millioner av dem får allerede forskrevet stimulerende medisiner. Markedet for slike reseptbelagte midler er nå verdt minst ti milliarder dollar.

Mens alt dette har eksplodert, har det brutt ut en polarisert krangel om temaet. På den ene siden er det folk som sier at ADHD er en lidelse som i overveldende grad er forårsaket av at noe går galt i en persons gener og hjerne, og at et svært stort antall barn og voksne bør ta disse stimulerende medisinene for å behandle lidelsen. Denne siden har stort sett vært den dominerende i USA.

På den andre siden er det folk som sier at oppmerksomhetsproblemer er virkelige og smertefulle, men at det er uriktig og skadelig å betrakte dem som en biologisk lidelse som krever masseforskrivning av narkotiske midler, og at vi burde tilby andre former for hjelp. Denne siden har vært dominerende i for eksempel Finland.

Skriver regelmessig ut Ritalin til hunder

En dag i 1990-årene ble den ni år gamle beaglen Emma leid inn på et veterinærkontor. Den stressede eieren forklarte at hun hadde et problem. Hunden var engstelig hele tiden – hun spiste konstant, og av og til gikk hun helt fra konseptene, spratt omkring og bjeffet ustanselig. Hvis hun ble etterlatt alene i huset, friket bikkja enda mer ut. Eieren brukte stadig et ord for å beskrive Emma: hyperaktiv.

Hun tryglet dyrlegen om å hjelpe henne å finne en løsning. Dyrlegen hun hadde oppsøkt var Nicholas Dodman, en engelsk immigrant som i løpet av en karriere på tretti år var blitt en av USAs ledende veterinærspesialister og professor ved Tufts University. Først besluttet Nicholas at Emma og eieren skulle gå på hundeskole, der begge kunne lære nye ferdigheter som skulle hjelpe dem å omgås hverandre. Det virket – men ikke helt. Eieren sa at Emmas problem ble omtrent tretti prosent mindre.

Da dyrlegen hørte dette, innså Nicholas at Emma faktisk hadde ADHD – et konsept som frem til han fikk sine gjennombrudd når det gjaldt å tolke dyreatferd, bare var blitt brukt på mennesker. Han forskrev den stimulerende medisinen Ritalin til hunden, og sa til Emmas eier at hun skulle knuse det i hundematen to ganger daglig.

Da hun kom tilbake ikke lenge etterpå, var eieren strålende fornøyd. Problemet var løst, sa hun. Hunden hadde sluttet å sprette rundt i huset og prøve å spise hele tiden. Riktignok hylte Emma fremdeles forferdelig når hun måtte være alene, men ellers var hun den hunden eieren alltid hadde håpet på. Da jeg møtte Nicholas hjemme hos ham i Massachusetts, hadde dette blitt en vanlig dag på klinikken hans. Han skriver nå regelmessig ut Ritalin og andre stimulerende midler til dyr som han gir diagnosen ADHD.

«Zookose» – galskapen dyr i bur kan utvikle

Nicholas begynte å tro at man kunne løse problemene for mange dyr ved å behandle dem på måter som frem til da bare var blitt brukt på mennesker. Han ble for eksempel konsultert av Calgary Zoo om en isbjørn som trasket frem og tilbake hele tiden, og han anbefalte å gi den en solid dose med Prozac. Den sluttet å traske og begynte å sitte pent og rolig i buret.

I dag, takket være Nicholas’ endring av perspektiv, er det papegøyer som går på Xanax og Valium, og mange arter, fra høns til hvalross, blir gitt anti-psykotika, og flere katter går på Prozac. En av de ansatte ved Toledo Zoo fortalte en reporter at psykiatriske medisiner absolutt var et flott styringsredskap: «Det er slik vi ser på dem. Det å bare kunne døyve ting litt gjør at vi kan slappe av mer.»

Nesten halvparten av alle dyrehager i USA innrømmer nå at de gir dyrene psykiatriske medisiner, og femti til seksti prosent av eierne som oppsøker klinikken til Nicholas, kommer for å be om psykiatriske medisiner til dyrene sine. Noen ganger høres dette ut som Gjøkeredet, men nå for virkelige gjøkunger.

Nicholas innrømmet åpent at hans tilnærming – å gi dyr sterke medisiner for det som kalles «zookose», galskapen dyr kan utvikle når de er i bur – er en ekstremt begrenset løsning. På lang sikt vil løsningen være å stenge alle dyrehager, sa han, og la alle dyr leve i et miljø som er tilpasset deres natur. Han fortalte om en hund som ikke klarte å fokusere på noe som helst, og som brukte all tid på å jage etter sin egen hale. Den bodde i en knøttliten leilighet på Manhattan. Så en dag skilte eierne lag, og den ble sendt til en bondegård lenger nord i delstaten – og dermed forsvant halejakten og de tilsynelatende fokusproblemene.

Hva om barn blir medisinert for et miljøproblem?

Alle hunder burde løpe minst en time uten bånd hver dag, men ikke mange hunder i USA får lov til det, sa han. De er frustrerte, og det skaper problemer. Han kan ikke trylle frem en slik verden alene. Han spurte meg: Siden det ikke finnes langsiktige løsninger på dette, hva mente jeg at han skulle gjøre? Vi diskuterte dette en lang stund. Jeg prøvde å forklare ham at selv om jeg forsto hva han mente, følte jeg et instinktivt ubehag ved det. Disse dyrenes atferd er en måte å uttrykke fortvilelse på. Beaglen Emma hatet å være hjemme alene, fordi hunder trenger en flokk.

Jeg var bekymret for at han ved å dempe instinktene deres med medisiner kunne lede eierne inn i en slags fantasi om at de kunne ta en skapning, gi blaffen i det som var dens natur og tvinge den til å leve et liv tilpasset eierens behov, ikke dyrets, uten omkostninger. Vi er nødt til å høre dyrets fortvilelse, ikke undertrykke den.

Han lyttet tankefullt, og svarte med å beskrive griser som lever og dør på brutale gårdsfabrikker, revet bort fra moren som spedunger, og som lever hele livet i binger der de ikke kan snu seg. «Jeg kunne gjort denne grisen mye bedre i stand til å tåle denne utålelige situasjonen med mindre psykisk smerte hvis jeg tilsatte Prozac i vanntrauet. Ville du vært imot det også?» spurte han. Men jeg svarte at de valgene han konfronterte meg med ikke burde finnes. Hans hypotetiske eksempel går med på for mye – det tar et dysfunksjonelt miljø for gitt, og antar at alt vi kan gjøre er å prøve å tilpasse oss og ta brodden av det. Vi trenger bedre valg enn som så. «Jeg mener – virkeligheten burde ikke være valget», svarte han. «Det er jo den vi har, ikke sant? Så man er nødt til å jobbe med det man har.»

Jeg begynte å lure på en ting: Er det mulig at barn som sliter med å fokusere kan være som beaglen Emma, og at de blir medisinert for noe som faktisk er et miljøproblem? Jeg oppdaget at forskerne er sterkt uenige om dette. Vi vet at den store økningen av barn som får diagnosen konsentrasjonsproblemer har skjedd samtidig med flere andre store endringer av hvordan barn lever.

Barn i dag har langt mindre anledning til å løpe fritt omkring enn før – i stedet for å leke i gatene og i nabolaget, er de nå nesten hele tiden innendørs, hjemme eller i klasserommet. Barn har et helt annet kosthold enn før, nemlig et som mangler mange næringsstoffer som er nødvendig for hjernens utvikling og som er fullt av sukker og fargestoffer som har en negativ effekt på konsentrasjonen. Barns skolegang har endret seg, og det blir nå nesten utelukkende fokusert på å forberede dem på ytterst stressende tester, med svært lite rom for å nære nysgjerrigheten deres. Er det tilfeldig at ADHD-diagnoser øker samtidig med disse store endringene, eller er det en forbindelse?

Redaksjonen anbefaler

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Rettspsykiateren lar ofte tankene flyte – men ikke på tur

  • Nyheter, Pluss

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025