Har du hatt mange negative erfaringer, med følelse av mangel på kontroll, kan dette for eksempel føre til at du inntar en mental posisjon som kalles «lært hjelpeløshet». Teorien om lært hjelpeløshet er blitt brukt til å forklare aspekter ved psykiske lidelser som depresjon og sosial angst.
Ser på andres suksess som en inspirasjonskilde
Psykolog og forfatter Carol S. Dweck har skrevet mye om tankesett eller «mindset». Hun skiller mellom et fixed mindset, som hun beskriver som et statisk tankesett, og et growth mindset, som hun beskriver som et mer dynamisk tankesett. Disse er på en måte to ytterkanter, og mange flyter kanskje litt imellom, eller befinner seg i det ene eller andre tankesettet avhengig av situasjonen.
Mennesker med et growth mindset tror at man alltid kan forbedre seg, tilpasse seg og lære gjennom innsats og handlinger. Og at tilbakeslag er en nødvendig del av læringsprosessen og en kilde til økt motivasjon. En person med denne typen tankesett ser på det å feile som midlertidig og foranderlig, og som avgjørende for læring, motstandskraft, motivasjon og videre handling. De som tilegner seg et growth mindset, har større sannsynlighet for å:
- Omfavne livslang læring
- Tro at intelligens kan forbedres
- Anstrenge seg mer for å lære
- Tro at innsats fører til mestring
- Tro at feil bare er midlertidige tilbakeslag
- Se på tilbakemeldinger som en kilde til informasjon
- Omfavne utfordringer
- Se på andres suksess som en inspirasjonskilde
- Se på tilbakemeldinger som en mulighet til å lære, og ikke som negativ kritikk
Ser på tilbakemeldinger som personlig kritikk
Mennesker med et fixed mindset unngår vanligvis utfordringer i livet, gir lett opp og blir skremt eller truet av andre menneskers suksess. Dette er delvis fordi personer med et fastlåst tankesett ikke ser på evner som noe du utvikler – men som noe du «er».
Fixed mindset kan føre til negativ tenkning. For eksempel kan personer med et fastlåst tankesett mislykkes med en oppgave og tro at det er fordi de ikke er smarte nok til å løse den. Mens personer med veksttankegang kan mislykkes med den samme oppgaven og tro det er fordi de trenger å bruke mer tid på å øve.
Mennesker med et fixed mindset:
- Tror egenskaper ikke kan endres, uansett hvor mye innsats du legger ned
- Unngår utfordringer for å unngå feil
- Unngår å oppsøke tilbakemeldinger fra andre
- Føler seg truet av andres suksess
- Skjuler feil for ikke å bli dømt av andre
- Tror at anstrengelser er bortkastet tid og krefter
- Ser på tilbakemeldinger som personlig kritikk
- Gir lettere opp
Overdreven trening eller jobbing kan være en strategi for å unngå tanker
Tanker strømmer gjennom bevisstheten vår hele dagen. Noen tanker inneholder opplevelser fra fortiden, og kan få oss til å gruble over og dvele ved det som har skjedd. Andre tanker dreier seg om bekymring for det som kommer. Og så kan vi ha tanker som dreier seg om det vi gjør akkurat her og nå. Vi kan ha tanker som bærer med seg takknemlige og lystbetonte følelser. Vi kan ha tanker som gir avslappende og nøytrale følelser. Og vi kan ha tanker som bærer med seg vonde og vanskelige følelser.
En fellesnevner er at vi ikke kan kontrollere hvilke tanker som dukker opp i bevisstheten vår. De er på en måte et symptom på følelseslivet vårt, våre tidligere erfaringer og ting vi ser for oss komme i fremtiden. Mange prøver å holde tankene som vekker vonde følelser, unna, gjennom å distrahere seg selv når de kommer. Paradoksalt nok vil stort sett alltid tankene prøve å dukke opp igjen, og mange lager seg konkrete strategier for å distrahere seg selv fra tankene sine. Slike strategier kan til slutt bli en vane. Overdreven trening eller jobbing, høyt alkoholforbruk, selvskading, overdreven skjermbruk, tilbaketrekking eller en hypersosial tilværelse kan være slike bevisste eller ubevisste strategier.
Men selv om vi ikke kan kontrollere tankene våre, så kan vi bestemme hva vi gjør med dem. Dette er en viktig erkjennelse. Vi kan både styre hva slags oppmerksomhet vi gir dem og hvordan vi velger å handle på dem. Dersom en tanke dukker opp, og vi umiddelbart gjenkjenner den som noe negativt, og kategoriserer den som noe vi ønsker å kvitte oss med, så kan vi få et vanskelig forhold til tankene våre og bruke uhensiktsmessige strategier for å slippe å forholde oss til dem. Men dersom en tanke dukker opp og vi velger å ikke dømme den, men bare se på den og erkjenne de følelsene den vekker, så får vi mulighet til å bearbeide følelsen som kanskje «lengter» etter å bli sett.
På den måten forteller vi hjernen vår at vi ikke er redd for tanken og at vi tåler at den dukker opp. Ved å øve på dette, ved å både akseptere tanken og følelsen den vekker, så vil du oppdage at tanken begynner å dukke opp litt sjeldnere, eller at den ikke vekker like intense følelser fremover.
Endre forholdet ditt til tankene dine
Bli kjent med ditt eget forhold til tankene dine ved å bli bevisst på hva slags forhold du har til dem. Er du redd for at en spesifikk tanke skal dukke opp? Tror du på tankene dine? Dyrker du dine bekymringer? Føler du at du får mer kontroll over en situasjon jo mer du tenker på den? Og går det egentlig an å styre eller forutse en situasjon med tankene sine? Bli bevisst på ditt forhold til tankene dine.