Psykologisk.no har i løpet av året som har gått, publisert over 150 faglige bidrag – i form av forskningsformidling, debattinnlegg og bokutdrag. Antallet innlegg vokser kraftig.
Det er journalist og debattansvarlig Andrea Sørøy som koordinerer ytringspalten.
– Det har vært stor pågang og mye arbeid. Det er veldig gøy, jeg håper det fortsetter slik fremover, forteller Sørøy, og fortsetter:
– Alle ytringene som har blitt publisert i år er svært gode. Tankevekkende stoff engasjerer, og det vises tydelig igjen i lesertallene.
Sørøy forklarer at avisen er avhengig av at folk ønsker å dele det de tenker på, og at de setter stor pris på alle bidrag som kommer inn.
– Vi er helt avhengige av at folk vil dele tanker, perspektiver og kunnskap med oss i debattspaltene og i livet. Det håper jeg alle kan gjøre mer av i året som kommer. Jeg håper å se både nye og gamle navn i debattspaltene fremover. Debattstoffet er en viktig del av pressen og samfunnet for øvrig, men vi er avhengige av at folk vil sende det til oss.
For året som kommer har Sørøy en oppfordring til Psykologisk.nos lesere.
– Ønsker du å dele dine perspektiver, og sitter du på et debattinnlegg eller en kronikk, send det gjerne til oss. Vi kan ikke garantere at det kommer på trykk, men vi tar gjerne en vurdering av det.
Her kan du lese mer om hvordan du sender inn et bidrag til Psykologisk.no.
Nedenfor følger de 15 aller mest populære faglige bidragene fra 2022:
15. Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighetsforståelse
«Er det meg det er noe galt med? spør vi oss. Sakte, men sikkert bryter den som utøver den utspekulerte manipulasjonsformen gaslighting, ned tiltroen til vår egen vurderingsevne», skriver Eirik Hørthe.
14. «Er bomullshodene på nye veier?»
I dette innlegget kritiserer barnepsykologene Willy-Tore Mørch og Magne Raundalen Dagens Næringsliv for manglende nyanser i en sak om «bomullsbarn» og «curlingforeldre», og konkluderer med at dagens foreldregenerasjon er den beste noensinne.
13. Min dragning mot rus og jakten på akademisk suksess, handler dypest sett om det samme
«Min rushistorikk og mitt ønske om akademisk suksess bunner begge i behovet for anerkjennelse. Men der jakten på rus blir sett på som destruktiv, blir jakten på en suksessfull karriere hyllet», skriver forsker Trond N. Bjerke.
12. Det jeg ikke tenkte på den gangen, var de som lå på divanen før og etter meg
«Det hvite lakenet som ligger løst oppå det glatte, svarte skinnet, ingen steder å feste det. Min nakne kropp, ryggen mot det harde polsteret, begge knærne bøyd. Han oppå, ser ingen øyne», skriver Hilde Rød-Larsen i romanen Diamantkvelder.
11. Enkelte dører skal være lukket – men ikke lukk dem for alle
«Det er aldri noen garanti for at man ikke blir sviktet igjen. Derfor vil det alltid være skummelt for oss å være sårbare. Det er helt menneskelig», skriver Fredrik Lian.
10. – Jeg blir flau på vegne av den jobben jeg, og flere med meg, har gjort
«Jeg skammer meg på vegne av barnevernsbarnas organisasjoner når jeg leser om hva som skjer i Forandringsfabrikken. Det er ikke slik stemmene til barn og unge bør løftes», skriver Vilde Adolfsen i dette innlegget.
9. Vi har tatt fra barna tid og rom for lek
«Livet er ikke en lek, men barndommen bør inneholde mer lek hvis ikke ungdomstiden skal bli en dans på nevroser», skriver Charlotte Lunde og Per Brodal i boka Lek og læring i et nevroperspektiv.
8. Good girls gone bad?
«Før var det bare «flinke piker» som fikk ME. Nå er det plutselig trangsynte, antivitenskapelige aktivister som blir rammet av sykdommen», skriver Frøydis Lilledalen.
7. La mor bestemme over egen pupp!
«La barnet sovne på puppen og nyt ammesøvn i symbiose med ditt barn, bygg ut senga og optimaliser forholdene for samsoving», skriver Tonje Jacobsen-Loraas i dette innlegget.
6. Ikke elsk jobben din
«Du skal ikke mange tiår tilbake før det å møte opp på jobb, gjøre oppgavene dine og få betalt var helt greit, vanlig og som forventet. Nå skaper det moralsk panikk på LinkedIn», skriver Mona Sæther Evensen.
5. Det er ikke Lightning Process de ME-syke er redde for. Det er NAV
«Anstrengte relasjoner mellom pasienter og NAV gjør at rekruttering til den foreslåtte ME-studie blir problematisk», skriver Fafo-forskerne Anne Kielland og Arne Backer Grønningsæter.
4. Glatte ansikter gir glattere sjeler
«En disputt mellom mor og datter om yoghurtens slankende effekt, der mor var i sterk affekt men ikke fortrakk en mine, ble forspillet til humanitetens undergang», skriver Finn Skårderud.
3. Halvblinde samlivsråd og ei bøn om tilgiving
«Dei siste åra har eg forstått at det finst ei gruppe menneske eg lenge ikkje såg eller tok på alvor, som eg rett og slett feilbehandla, der noko av kunnskapen eg elles har strøydd om meg med, kan ha gjort skade», skriv parterapeut Anne Marie Fosse Teigen.
2. Barnevernsbarnas sykdom
«Det er neppe konstruktivt å referere til barn som har vært utsatt for omsorgssvikt, som «alvorlig psykisk syke», når vanskene deres er forståelige reaksjoner på vonde erfaringer», skriver Dag Øystein Nordanger.
1. – Jeg aner ikke hvor lenge jeg skreik, eller hvor lenge jeg reiv i døra
«Pappa var feltprest og fikk ha våpen hjemme. En dag tok han med seg våpenet inn på kontoret og sa at han skulle skyte seg», skriver Martin Eia-Revheim i boka Å sette sammen bitene.