Det skriver Folkehelseinstituttet og viser til Den globale hjernehelseundersøkelsen.
Den viser nemlig at 91 prosent av de spurte vil vite om de har risiko for å utvikle en hjernesykdom.
Majoriteten motivert av behandling
Tenk deg om det var mulig å ta en enkel hjernehelsetest for å lære om risikoen for å utvikle en hjernesykdom, ville du ha tatt den?
Hele 27 500 personer ble stilt dette spørmålet i forbindelse med den globale hjerneundersøkelsen, i forskningsprosjektet Lifebrain.
FHI omtaler to av hovedfunnene:
91 prosent svarte av de ville definitivt eller sannsynligvis tatt en enkel hjernehelsetest for å lære om risikoen for å utvikle en hjernesykdom.
86 prosent ville gjort det selv om sykdommen ikke kunne forebygges eller behandles.
Til tross for det, kommer det frem at 95 prosent i undersøkelsen begrunner ønsket sitt med at de ønsker å bremse utviklingen av en hjernesykdom dersom de har høy risiko for det.
Få gentester for hjernesykdommer
– Det er egentlig litt overraskende at så mange er villig til å teste seg for fremtidige hjernesykdommer, selv om man ikke nødvendigvis kan bremse eller kurere alt – slik som med Alzheimer’s sykdom, sier hovedforfatter, Rebecca Bruu Carver ved FHI.
Hun legger til at dette funnet antyder at folk har god tro på det faktum at livsstil påvirker hjernehelse.
Videre kommer det frem at åtte av ti mener det er viktig at en hjernetest er pålitelig.
Det er i dag mulig å teste en rekke sider ved hjernehelsen med ulike metoder. Det kan for eksempel være gentester, hjerneskanning eller kognitive tester.
Noen gentester kan forutsi risikoen for å utvikle noen former for Alzheimers, i tillegg til Huntingtons sykdom, men utover dette er det få genster for hjernesykdommer.
Hjernehelsen svekkes av sykdommer. FHI skriver at en av tre kommer til å utvikle en hjernesykdom i løpet av livet, som demens, hjerneslag, Parkinsons sykdom, depresjon, angst eller schizofreni.
Til en viss grad er det mulig å forebygge dette gjennom kosthold, fysisk aktivitet og søvn.