Det er vanskelig å vite hvor skillet går mellom mennesker med mye empati og såkalte empatikere.
Kort sagt er forskjellen at den førstnevnte har evnen til å forstå andres situasjon, mens den sistnevnte faktisk føler andres smerte som om det var deres egen, skriver PsychCentral.
Hva sier egentlig forskning om empatikere?
Ingen bevis for empatikeren
Mange kjenner seg nok igjen i rollen som hobbypsykolog, at venner gjerne kommer til deg med problemene sine, og at du kanskje også har evnen til å se at noen er lei seg før de åpner opp om det som plager dem.
Dette kan være tegn på at du er en empatiker.
Forskningen på fenomenet har ikke kommet nær noen konklusjoner, men det betyr ikke at de ikke finnes.
Det betyr at det er lite vitenskapelige bevis bak konseptet, og det kan være fordi eksperter ikke fullt ut forstår fenomenet empirisk, understreker journalist Hilary I. Lebow i PsychCentral.
Hun refererer til psykoterapeut Taila Bombola, som mener empatikere er ekstremt sensitive til andres følelser og energi, samt omgivelsene rundt dem.
– De finner ofte stor glede i å knytte seg til andre og forstå dem slik ingen andre kan, sier psykoterapeuten som driver terapi med fokus på å bygge selvtillit og selvsikkerhet.
De spesifikke kjennetegnene til en empatiker er omdiskutert.
En av uenighetene går ut på om man skal se empatikere som noen med sterke empatiske ferdigheter, eller noen som har unike, kanskje overnaturlige, ferdigheter og persepsjoner.
Blir lett overveldet og engstelig
Forskning har kommet frem til to hovedkvaliteter hos empatikeren:
Det første er, naturlig nok, evnen til empati. Dette kan være en tilpasning som kommer fra tidlige traumer eller et lite forutsigbart miljø, som gjør at du har et stort behov for å vite hvordan de rundt deg har det for å være trygg.
Det andre er sensitivitet, et medfødt personlighetstrekk som handler om evnen vi har til å prosessere sensorisk informasjon. Empatikeren har gjerne en forhøyet sensitivitet som kan forandre hvordan de opplever verden rundt.
Ifølge psykiateren Judith Orloff, som i 2017 populariserte begrepet i boken sin The Empath’s Survival Guide: Life Strategies for Sensitive People, kan en rekke trekk være tegn på at du er en empatiker.
Disse inkluderer at du tar til deg andres følelser og stress, at du blir lett overveldet av stimuli og multitasking eller at du blir engstelig eller psykisk dårlig når folk kjefter eller hyler.
I tillegg kan du ha en preferanse for mindre grupper, plukker lett opp små forandringer i folks fremtoning, ansiktsuttrykk eller kroppsspråk og krever mye alenetid for å hente deg inn igjen.
Empatiker eller høysensitiv?
Ifølge psykoterapeut Bombola kan speilnevroner være en forklaring.
Hun forklarer at speilnevronene våre, ifølge forskning, kan hjelpe oss å speile følelsene til de vi kommer i kontakt med. Visse mennesker har flere eller mer aktive speilnevroner enn andre – noe som kan være tilfelle for empatikere.
I noen sjeldne tilfeller kan empatikere ha langt mer intense persepsjoner enn andre. Det vil si at når de ser noen andre bli berørt, kan de faktisk få en følelse av at noen også berører dem.
Dette gjelder rundt en til to prosent, og er et fenomen kalt mirror-touch synesthesia, og er relatert til empati.
Et annen fenomen som relaterer seg til empatikere, er høysensitivitet. Psykolog Elaine Aron, som har skrevet flere bøker om temaet, estimerer at rundt tjue prosent av befolkningen kan tilfredsstille kravene for å være høysensitiv.
Kjennetegn ved en høysensitiv person (HSP) er at de har et dypt følelsesliv, blir svært rørt av kunst og musikk eller trigget av høye lyder.
Personen kan bli oppfattet som sensitiv eller sjenert av andre, bli overveldet av store folkemengde og ha et rikt indre liv. De kan også være sensitiv til lys, lyder, teksturer, koffein eller medisiner.
– Overstimulering- eller aktivering av nervesystemet er en viktig indikator for høysensitivitet fordi de har et hypersensitivt system og responderer til stimuli, inkludert stimuli andre kanskje ikke oppdager eller kan velge å se bort ifra, sier Bombola, ifølge PsychCentral.
I faresonen for trauma dumping
Det å være høysensitiv eller empatiker kan være både en fordel og en byrde.
Fordelene er at du danner dype og sterke relasjoner til andre, har en god intuisjon og vet når andre lyver. Du får også gode livserfaringer, andre vil se deg som en god lytter og du har medfølelse og aktelse for andre, både mennesker og dyr.
De negative sidene er at du har vanskeligheter med å sette emosjonelle grenser, at du ofte føler deg utslitt, særlig etter interaksjoner med andre, og at du lener deg mot isolasjon for å komme deg til hektende igjen.
Siden du er en god lytter og kanskje ofte blir brukt som hobby-psykolog, kan du også oppleve trauma dumping fra andre. Det vil si at folk forteller deg historier med traumatisk innhold som du ikke ønsker å høre eller er klar for å ta imot.
I et tidligere intervju med Psykologisk.no forteller psykolog Cecilie Benneche at trauma dumping ikke er en psykologisk fagterm, men et slang-uttrykk.
– Når vi overdeler setter vi mottakeren ut av spill. Den som overdeler glemmer også ofte å sjekke om de befinner seg på et trygt sted, hvor det er tid og plass for å snakke om det som er vanskelig, forklarer Benneche.
Kort oppsummert er det altså ingen vitenskapelige bevis for at empatikeren finnes. Men dersom du er høysensitiv, kan du nok lett ta andres følelser innover deg, og sannsynligvis vil du også kjenne deg igjen i fenomenet.