• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Enkelte dører skal være lukket – men ikke lukk dem for alle

«Det er aldri noen garanti for at man ikke blir sviktet igjen. Derfor er det skummelt for oss å være sårbare. Det er helt menneskelig», skriver Fredrik Lian.

ET SKALL: Ingen vet lenger hvordan du har det, kanskje du ikke vet det selv engang. Du viser frem kun et skall av deg selv, som du innerst inne vet er nettopp kun det – et skall. Foto: Ahmed Nishaath, Unsplash/Innfelt:Privat.

Fredrik Lian

Sist oppdatert: 27.12.22  |  Publisert: 14.11.22

Forfatterinfo

Fredrik Lian

Fredrik Lian er psykolog ved Lian & Fjell Psykologtjenester i Oslo.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Veldig mange forbinder ensomhet med det å savne menneskelig kontakt i fysisk forstand. Men kanskje enda fler opplever seg fremdeles ensom på tross av at man har menneskelig kontakt, at man har venner, familie kjæreste eller gode kolleger rundt seg. Hvordan ble det sånn?

Da vi ble født, var følelsene det viktigste kommunikasjonsverktøyet vi hadde. Som babyer fikk vi ofte det vi trengte da vi gråt – nærhet, trygghet, varme eller mat.

Vi hadde en opplevelse av at det å kommunisere våre behov gjennom følelser ble møtt med noe som dekket de grunnleggende behovene våre.

Men så skjedde det noe på veien.

Når følelsene blir truende

Da vi vokste opp fikk vi plutselig ikke det vi trengte lengre da vi kommuniserte følelsene våre. Kanskje kjæresten ikke forsto, avviste eller kjeftet på deg når du hadde det vondt. Kanskje ble du ledd av eller ignorert når du forsøkte å si fra.

Kanskje foreldrene dine ble overengstelige eller bagatelliserte følelsene dine når du egentlig bare trengte forståelse eller trøst. Slike former for svik, der omverdenen svikter i å forstå og hjelpe, møter vi gjennom hele livet. Dette kan gjøre det utrygt for oss å kommunisere slik vi gjorde da vi var små.

Hvis følelsene våre ble møtt med bekymring og overengstelse, vil vi senere i livet bli engstelige for å være til bry for andre når vi har det vondt. Dersom følelsene våre ble bagatelliserte, lærer vi å bagatellisere vanskene våre selv i frykt for å bli dømt av andre som overdramatiserende, for eksempel.

Ensomhet som beskyttelse

Med andre ord beskytter vi oss selv, og andre, ved å holde igjen det vi har på innsiden i frykt for å oppleve nok et svik. For de fleste av oss er dette mekanismer som foregår uten at vi engang legger merke til det.

«Jeg klarer meg selv», «jeg er sytete om jeg gråter», eller «andre har det verre enn meg», er automatiserte og underbevisste reaksjoner, og lærer oss å leve i denne beskyttelsen gjennom å endre historiene om oss selv.

Det gir ufattelig god mening å beskytte seg selv på denne måten dersom du omgås med mennesker som ikke evner å forstå deg, som ikke tåler følelsene dine eller klarer å hjelpe deg med dem.

Det gjør vondere for oss å være naken i sårbarheten og bli avvist på det mest sårbare, enn å være hard og lukket. Samtidig har det en kostnad. Vi blir ensomme.

Et påtatt smil

Ingen vet lenger hvordan du har det, kanskje du ikke vet det selv engang. Du viser frem kun et skall av deg selv, som du innerst inne vet er nettopp kun det – et skall. Og der sitter du, selv med venner, kjæreste eller familie; i ensomheten.

Du har lukket deg inn i et rom, hvor ingen får lov til å komme inn. Du håper kanskje at noen banker på, men det er ingen som kommer. Ingen vet hvor du er eller hvordan du har det, fordi de kun ser skallet ditt – et påtatt smil som du lærte å vise frem til de som ble overbekymret, som kjeftet, latterliggjorde eller rett og slett aldri så.

Nå er det skallet de andre ser – og kun skallet – mens du lever med din egen smerte på innsiden, alene.

Åpne døren for de riktige menneskene

Selv om det gir mening å beskytte seg mot svik, har mange av oss blitt så redde at vi har begynt å beskytte oss mot alle rundt oss uten at vi alltid legger merke til det. Det er som om det ikke lenger oppleves som at noen egentlig kan forstå, kan tåle, eller ønske å være inne hos deg.

Men kanskje – hvis du åpner døren din litt på gløtt, så ser du noen som står utenfor med et varmt smil og vil hjelpe deg. Når du åpner din egen lille dør legger du kanskje merke til at flere mennesker rundt deg også åpner sine dører.

Det er aldri noen garanti for at man ikke blir sviktet igjen. Derfor er det, og vil det alltid være, skummelt for oss å være sårbare. Det er helt menneskelig.

Man skal også være beskyttet i seg selv mot mennesker som svikter. Der skal du holde døren din lukket. Men du trenger ikke å holde den lukket for de andre. Jeg vet det er skummelt, men det er enda skumlere der inne helt alene.

Redaksjonen anbefaler

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025