• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Å bli mamma forandrer deg for alltid

Ingenting er så ydmykende, utmattende og eksistensielt rystende som å føde og oppdra barn, skriver Kathrine Vigdel i boka «Pusterom for mamma».

MORSKAP: Å bli mamma har et navn. Det kalles matrescence, men det er nesten ingen som snakker om denne fysiske, mentale og emosjonelle forandringen som skjer – og som tar nye former gjennom morskapet, skriver Kathrine Vigdel i dette bokutdraget. Foto: Taryn Elliot/Pexels

Kathrine Vigdel

Sist oppdatert: 17.11.22  |  Publisert: 17.11.22

Pusterom for mamma
Kathrine Vigdel
Frisk forlag 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Kathrine Vigdel

Kathrine Vigdel (f. 1984) er frilansredaktør, forfatter og skribent. Hun driver podcasten Pusterom for mamma og har skrevet boka Radikal ro. Kunsten å leve saktere, stresse mindre og nyte mer (2020). Kathrine bor i Sandnes med mannen Hans Eskil og tre små barn.

Hvem er du etter at du har født?

Helt siden den første mammapermen var ferdig for fire år siden, har jeg kjent på at jeg er en ganske middelmådig ansatt og kollega. Jeg sammenligner meg med den jeg var før jeg fikk barn, og føler at jeg gjør en dårligere jobb.

Følelsen av ikke å strekke til står i kontrast til lovordene arbeidsgiver kommer med i personalsamtaler. Hver dag jeg er på jobb, er jeg bare halvveis til stede. Ofte føler jeg at jeg kunne gjort jobben mye bedre, selv om jeg ifølge andre utfører jobben med glans. Hjertet mitt er et annet sted.

Karrierekvinne eller låst til kjøkkenbenken?

For unge mennesker på terskelen til voksenlivet er tanken på barn fremdeles en hypotese, det er først og fremst studier, karriere og arbeidsliv som roper på oss, som former oss. Når vi så blir mamma etter noen år, oppstår det en indre splittelse i oss alle som ytterst få snakker om. Forfatter Amy Taylor-Kabbaz begrunner denne splittelsen i den sosiokulturelle bagasjen vi har fått med oss fra vår bestemødre-og mødregenerasjon.

I etterkrigstidens husmoropprør og syttitallets feministiske frigjøring banet de en livsviktig vei for oss. Vi ble fortalt at vi kunne bli hva vi ville. Vi kunne skape oss en karriere, et liv og en identitet borte fra kjøkkenbenken og ekteskapet. Mange av oss har vokst opp med åttitallets brede skulderputer, sylskarpe stiletthæler, hjemmesolarium og jappetid. Men i iveren etter å bane vei forsvant historiene om å være «bare» mamma, om å bevare det myke og feminine og hellige knyttet til det å føde og oppdra barn.

Vi drukner i råd om babyutstyr, soverutiner, skjermtid og tidsklemma, men ingen veileder oss gjennom den komplekse psykologiske forvandlingen det er å bli forelder. Og hvordan passer denne moderlige delen av oss inn med den delen som knuser glasstak og signerer kontrakter som «direktør», «daglig leder» eller «sjef»?

Når man ser på debattene som har rast siden industrialiseringen, blir det tydelig hvorfor vi strever. Verden rundt oss har siden tidenes morgen kranglet om hva som skal til for å være en «god kvinne og mamma». Hvis vi jobber, blir vi kritisert. Hvis vi velger å være hjemme med barna, blir vi kritisert. Vi blir stakkarsliggjort samme hva vi gjør: Stakkars karrierekvinne som går glipp av barnas oppvekst, eller stakkars hjemmeværende mor som er låst til kjøkkenbenken.

En sorg og en lettelse

Denne splittelsen mellom å være en aktiv kvinne i samfunnet og en god mor (hva nå det betyr) gjør det vanskelig for oss å vite hva vi skal sette søkelyset på, hva som er viktigst. Av frykt for å gå glipp av noe viktig i livet ender vi opp med å prøve å gjøre alt sammen på én gang. Det er her skoen trykker. Vi sliter oss ut i forsøket på å favne alt, samtidig som vi ikke helt vet om vi gjør en god nok jobb verken her eller der.

Vi prøver å overbevise oss selv om at vi kan gå tilbake til arbeidslivet etter endt mammaperm og være nøyaktig den samme som vi var da vi forlot det. Vi kan fortsette som før med trening, kosthold, hobbyer, venner, arrangementer, interiørstil, reiser, shopping, vaner og rutiner. Men det har skjedd en radikal endring, en indre splittelse. Mammarollen forandrer deg for alltid. Det er ingenting som heter å «komme tilbake dit man var», verken fysisk eller emosjonelt. Det er både en sorg og en lettelse.

Når du blir gravid og deler nyheten med omverden, blir du sannsynligvis møtt med glede, forståelse og omsorg. Gravide behandles varsomt, blir fritatt for krevende oppgaver og får lov å klage på alt som er tungt og nytt og vanskelig. Fremmede mennesker åpner døra for gravide med et smil, det finnes til og med egne plasser på bussen for gravide.

Noe av den samme omsorgen og respekten møter du (forhåpentligvis) også i fødsel og barsel – gjennom tre svangerskap har jeg opplevd en god del beundrende, omsorgsfulle og ømme blikk fra vilt fremmede mennesker på sykehuset, på matbutikken eller hver gang noen har fått øye på det lille nurket i vogna. Menn viker unna i ærbødig respekt for en kroppsliggjort livserfaring de tross alt ikke aner noen ting om.

Men så. Når fjerde trimester er over, når babyen er noen måneder og svangerskap og fødsel en tilbakelagt fase, når hverdagslivet og tidsklemma banker på døra, da kommer forventningene snikende om å gjenoppta livet slik det var før permisjonen. Da skal vi tilbake i rollen som dyktig kollega, spontan venninne, ivrig treningspartner, frivillig medarbeider og familiemedlem med forpliktelser og ansvar. Vi er liksom over en intens unntakstilstand i livet – men går det egentlig noen gang over?

Det skjer en forvandling, og det snakkes for lite om den

Splittelsen, forvandlingen eller hva man velger å kalle den, har en akademisk betegnelse: matrescence. Ordet dukket opp første gang på 1970-tallet, men fikk ikke fotfeste før psykologen Aurelie Athan, tilknyttet Columbia University, i nyere tid børstet støv av begrepet og så at det var et treffende rammeverk for det hun selv hadde funnet i sitt forskningsmateriale.

Matrescence er formet med utgangspunkt i det engelske ordet som brukes om tenårene, adolescence, og ikke uten grunn. Ordet beskriver den biologiske, psykologiske, fysiske, sosiale, politiske og åndelige forandringen som skjer i en kvinne når hun blir mamma. Akkurat som i tenårene er forandringen en pågående prosess, men i motsetning til tenårene tar den aldri slutt: Så lenge du er mamma, tar den stadig nye former.

Det er samme hva man kaller det, egentlig. Poenget er at det skjer en forvandling, og at det snakkes for lite om den. Vi blir mer sårbare, samtidig som vi blir tøffere. Vi får andre prioriteringer. Vi ser på verden gjennom våre barns øyne, tenker annerledes om fremtiden, er opptatt av andre saker i politikken.

Vi blir minnet på vår egen barndom på godt og vondt, og ser med et annet blikk på foreldrene våre, oppveksten, hvem vi selv er og hva vi ønsker å få ut av dette livet. Det skapes et skille mellom venninner som har barn og venninner som er barnløse, enten man vil eller ei. Man møter seg selv i døra gang på gang og kjenner på følelser man aldri har kjent på før.

Å være mamma er verdens mest krevende oppdragelse – av oss selv. Vi var kanskje kompetente karrieremennesker, men nå starter vi på scratch. Og ingenting er så ydmykende, utmattende og eksistensielt rystende som å føde og oppdra barn.

På kanten av stupet

Klimakset i trilogien Ringenes herre skjer idet Frodo, etter en vill kamp mot Gollum, ser ringen forsvinne ned i det frådende ildhavet i Dommedagsberg. Ondskapen er beseiret, den ufattelig lange og farefulle reisen er kommet til veis ende, det umulige oppdraget er fullført. Selv er de også kommet til veis ende, tenker de – hjemturen er umulig. Livet ender her, strandet på en stein i den brennende lavaen som fosser ut av fjellet. I ellevte time blir de likevel reddet og får på mirakuløst vis komme hjem til lune, trygge, koselige Hobsyssel.

Noe er likevel forandret for alltid. De er tilbake igjen blant familie og venner, de drikker øl på den lokale puben og trasker nedover den samme idylliske stien mellom hobbithus og stakittgjerder og blomstrende hager, omringet av Hobsyssels velkjente, muntre hverdagsliv og rutiner. De andre hobbitene er intetanende om hva Sam, Frodo, Munti og Pippin egentlig har vært gjennom, annet enn at de har vært borte en tid. Men for denne lille gjengen er perspektivet på livet forandret for alltid. Ingenting er som før.

De fleste hobbiter reiser aldri lenger enn til neste grend. Disse fire har reist helt til verdens ende og tilbake igjen, de har stått ved dødens stup og overlevd. De har vendt tilbake, men de vil aldri bli de samme. På grunn av de unike opplevelsene bærer de på en slags ensomhet: De andre hobbitene vil aldri helt kunne forstå, men det er greit, for de har hverandre. Munti kan nikke megetsigende til Pippin. De vet. De har felles erfaringer, og det båndet gjør dem trygge.

Mødre har også et slikt bånd i form av felles erfaringer som man aldri helt kan forstå hvis man ikke har opplevd det selv. I møte med arbeidslivets og samfunnets forventninger, til og med i møte med egen partner og livsledsager, oppstår en følelse av å være alene om sine erfaringer, av å ha gått gjennom en eksistensiell forvandling det ikke helt finnes språk for. Men når mødre nikker megetsigende til hverandre, når mødre deler erfaringer og setter ord på følelser, erstattes følelsen av ensomhet med følelsen av fellesskap.

Vi har erfart og erfarer fortsatt hva matrescence er. Når jeg deler min historie og min erfaring, er det bare som et ekko eller en gjenklang av det du har erfart og det alle andre mødre har erfart. Det er en stor trøst i det faktum at nesten samme hva slags traumatiske, altoppslukende, utmattende, rørende, vanskelige, uforståelige, forvirrende og forbausende erfaringer du har gjort deg i livet som mamma, finnes det andre mødre der ute som har opplevd akkurat det samme. De vet hva du snakker om.

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025