• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Taushetsplikt til trygghet og besvær

«Taushetsplikten er viktig for å skape tillit mellom behandler og pasient, men kan skape vanskelige dilemmaer og lojalitetskonflikter i arbeidet», skriver Wittrup Djup og Andreassen.

STRAFF: Rettferdighetssansen og ens egen moral vil sannsynligvis for mange tilsi at det er riktig å melde fra om slike opplysninger til politi eller påtalemyndighet. Men dette vil være brudd på taushetsplikten og ha en strafferamme på inntil ett år, skriver innleggsforfatterne. Foto: Kristin Sjøvall. Natasha Busel, Fana fotostudio.

Heidi Wittrup Djup & Pål Morten Andreassen

Sist oppdatert: 27.10.22  |  Publisert: 27.10.22

Forfatterinfo

Heidi Wittrup Djup

Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi. Hun er også universitetslektor ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen.

Pål Morten Andreassen

Pål Morten Andreassen er advokat og dommer i Borgarting lagmannsrett.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og erfaringer.

Helsepersonell skal hindre at uvedkommende får kjennskap til personlige opplysninger som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Brudd på taushetsplikten bryter ned en helt nødvendig tillit til hjelpetjenestene og kan gjøre at folk vegrer seg fra å søke hjelp.

Taushetsplikten er likevel ikke uten begrensninger. Det finnes en rekke unntaksbestemmelser.

Vår erfaring er at det er noe uklart når helsepersonell kan og skal sette taushetsplikten til side, og derfor vil vi nå trekke frem noen sentrale momenter.

Taushet som aktiv handling

Taushetsplikten er ikke bare er en plikt til å beskytte pasientopplysninger, men også en aktiv plikt til å hindre at slike opplysninger når uvedkommende.

Et eksempel på dette er å finne i en høyesterettsdom som omhandler anklager om bevisforspillelse rettet mot en lege.Da en pasient ble innlagt bevisstløs på sykehus med en pose narkotika på kroppen, ble politiet varslet slik at denne posen kunne overbringes dem.

Politiet ville vite hvem posen tilhørte, men sykehuset viste til taushetsplikten og unnlot å svare. Politiet sa da at de kunne undersøke DNA fra posen og slik identifisere vedkommende likevel. Legen gned da posen mellom hendene sine for å fjerne pasientens DNA før han overleverte posen til politiet. For dette ble han anmeldt for bevisforspillelse.

Saken gikk gjennom alle rettsinstanser før Høyesterett kom til at legen ikke bare hadde handlet riktig i situasjonen, men faktisk gjort det som «var rimelig å kreve» av ham. Begrunnelsen var at helsepersonell har en aktiv handlingsplikt og skal strekke seg langt for å beskytte pasientene.

Helsepersonell skal ikke oppklare kriminalitet

Eksemplet illustrerer et annet sentralt poeng: det er ikke helsepersonells oppgave å oppklare kriminalitet. Dersom man i samtale med en pasient får vite at vedkommende for eksempel har drept et annet menneske, er dette opplysninger beskyttet av taushetsplikten.

Tilsvarende gjelder dersom man som behandler for en innsatt i fengsel får vite om flere eller mer alvorlige straffbare forhold enn hva den innsatte er dømt for.

Rettferdighetssansen og ens egen moral vil sannsynligvis for mange tilsi at det er riktig å melde fra om slike opplysninger til politi eller påtalemyndighet. Men dette vil være brudd på taushetsplikten og ha en strafferamme på inntil ett år.

Gjelder også i retten og under etterforskning

Taushetsplikten vil også gjelde dersom helsepersonell bes om en forklaring i forbindelse med etterforskning eller rettsbehandling.

Helsepersonell kan ikke forklare seg i retten uten at den som har krav på hemmelighold har samtykket til det. Under politiets etterforsking er regelen den samme. Unntaket er ved avverge- eller meldeplikt, samt dersom forklaringen trengs for å forebygge at noen blir straffet uskyldig.

Det siste er viktig å merke seg, da dette er en plikt uavhengig av om saken er under pågående etterforskning eller behandling. Om man som helsepersonell blir gjort kjent med opplysninger som sannsynliggjør at en person er uskyldig dømt, utløser dette en meldeplikt.

Plikten til å avverge

Avvergingsplikten er et nødvendig unntak fra taushetsplikten. Den omfatter blant annet vold i nære relasjoner, kroppsskade og voldtekt. Brudd på avvergingsplikten kan medføre fengselsstraff. Plikten gjelder ikke for straffbare forhold som ligger bakover i tid, ei heller ved vage uttalelser om noe pasienten ønsker eller tenker på å gjøre.

For at plikten skal slå inn, må det være snakk om å avverge et lovbrudd eller følgene av det, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig, og hvor det fremstår sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått. Dette kan gi noen dilemma, eksempelvis dersom en pasient som mottar hjelp til å håndtere sinne, innrømmer å tidvis utøve vold hjemme.

Varslingsplikten kan gjøre at pasienten unnlater å fortelle om dette slik at hen ikke får hjelp med sine reelle vansker og volden likevel fortsetter. Dette kan imidlertid ikke hensyntas, da avvergingsplikten utløses der hvor det er fare for gjentakelse av alvorlige lovbrudd som vold, drap og overgrep.

For tiden foregår et prosjekt som skal skaffe til veie kunnskap som kan bidra til å hindre partnervold og belyse hvordan blant annet fagfolk forholder seg til avvergingsplikten. Dette tror vi kan gi nyttig veiledning.

Meldeplikt til barnevernet

Helsepersonell har som kjent meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.

Det er imidlertid ikke nok å være bekymret, å melde på bakgrunn av rutine eller for sikkerhets skyld. Rutinemessige meldinger kun begrunnet med at en forelder bruker rusmidler, vil for eksempel representere et brudd på taushetsplikten og følgelig være et lovbrudd.

Begrunnelsen må være konkret og alvorlighetsgraden må være høy. Det betyr ikke at helsepersonell skal være sikker på at det foreligger omsorgssvikt, dette er det barneverntjenesten som skal undersøke. Det er altså snakk om grad av alvorlighet, ikke grad av sikkerhet, før meldeplikten utløses.

Helsepersonell plikter også å gi opplysninger etter pålegg, men det er likevel ikke slik at hele journalen kan oversendes. Opplysningene skal besvare konkrete spørsmål og ha som hensikt å opplyse saken til beste for barnet.

Taushet er gull

Som hovedregel skal helsepersonell forholde seg strengt til taushetsplikten og strekke seg langt for å beskytte pasienten. Dette er nødvendig for å sikre at helsetjenestene er et trygt sted å søke hjelp.

Samtidig må det tas et nødvendig ansvar dersom barn lider alvorlig overlast, ved vold i nære relasjoner, dersom uskyldige personer er feilaktig dømt, eller risikoen for alvorlige, forestående lovbrudd er sannsynliggjort.

Dette kan skape vanskelige dilemma og lojalitetskonflikter for helsepersonell, derfor er det viktig med støtte fra kolleger og ledelse i slike saker.

Intern diskusjon er ikke alltid nok

Det ovennevnte er ikke ment som en uttømmende oversikt over de mange unntaksbestemmelsene. Ved usikkerhet kan jurister, fagforeninger eller Statsforvalteren gi veiledning.

Det er ikke alltid nok å drøfte saken internt med kolleger fordi det kan ha etablert seg en «sånn gjør vi det her»-praksis, som gjør at terskelen er altfor lav eller altfor høy før en melder ifra.

Diskusjoner med en ekstern rådgiver med juridisk kompetanse kan korrigere slik uheldig praksis og bringe den i overensstemmelse med lovverket. Det er viktig for pasientene, menneskene rundt og helsepersonells legitimitet.

Merk: Pål Morten Andreassen var advokat for legen og førte saken som omtales i innlegget for Høyesterett.

Redaksjonen anbefaler

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Rettspsykiateren lar ofte tankene flyte – men ikke på tur

  • Nyheter, Pluss

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025