• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Ytringer

Taushetsplikt til trygghet og besvær

«Taushetsplikten er viktig for å skape tillit mellom behandler og pasient, men kan skape vanskelige dilemmaer og lojalitetskonflikter i arbeidet», skriver Wittrup Djup og Andreassen.

STRAFF: Rettferdighetssansen og ens egen moral vil sannsynligvis for mange tilsi at det er riktig å melde fra om slike opplysninger til politi eller påtalemyndighet. Men dette vil være brudd på taushetsplikten og ha en strafferamme på inntil ett år, skriver innleggsforfatterne. Foto: Kristin Sjøvall. Natasha Busel, Fana fotostudio.

Heidi Wittrup Djup & Pål Morten Andreassen

Sist oppdatert: 27.10.22  |  Publisert: 27.10.22

Forfatterinfo

Heidi Wittrup Djup

Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi. Hun er også universitetslektor ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen.

Pål Morten Andreassen

Pål Morten Andreassen er advokat og dommer i Borgarting lagmannsrett.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og erfaringer.

Helsepersonell skal hindre at uvedkommende får kjennskap til personlige opplysninger som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Brudd på taushetsplikten bryter ned en helt nødvendig tillit til hjelpetjenestene og kan gjøre at folk vegrer seg fra å søke hjelp.

Taushetsplikten er likevel ikke uten begrensninger. Det finnes en rekke unntaksbestemmelser.

Vår erfaring er at det er noe uklart når helsepersonell kan og skal sette taushetsplikten til side, og derfor vil vi nå trekke frem noen sentrale momenter.

Taushet som aktiv handling

Taushetsplikten er ikke bare er en plikt til å beskytte pasientopplysninger, men også en aktiv plikt til å hindre at slike opplysninger når uvedkommende.

Et eksempel på dette er å finne i en høyesterettsdom som omhandler anklager om bevisforspillelse rettet mot en lege.Da en pasient ble innlagt bevisstløs på sykehus med en pose narkotika på kroppen, ble politiet varslet slik at denne posen kunne overbringes dem.

Politiet ville vite hvem posen tilhørte, men sykehuset viste til taushetsplikten og unnlot å svare. Politiet sa da at de kunne undersøke DNA fra posen og slik identifisere vedkommende likevel. Legen gned da posen mellom hendene sine for å fjerne pasientens DNA før han overleverte posen til politiet. For dette ble han anmeldt for bevisforspillelse.

Saken gikk gjennom alle rettsinstanser før Høyesterett kom til at legen ikke bare hadde handlet riktig i situasjonen, men faktisk gjort det som «var rimelig å kreve» av ham. Begrunnelsen var at helsepersonell har en aktiv handlingsplikt og skal strekke seg langt for å beskytte pasientene.

Helsepersonell skal ikke oppklare kriminalitet

Eksemplet illustrerer et annet sentralt poeng: det er ikke helsepersonells oppgave å oppklare kriminalitet. Dersom man i samtale med en pasient får vite at vedkommende for eksempel har drept et annet menneske, er dette opplysninger beskyttet av taushetsplikten.

Tilsvarende gjelder dersom man som behandler for en innsatt i fengsel får vite om flere eller mer alvorlige straffbare forhold enn hva den innsatte er dømt for.

Rettferdighetssansen og ens egen moral vil sannsynligvis for mange tilsi at det er riktig å melde fra om slike opplysninger til politi eller påtalemyndighet. Men dette vil være brudd på taushetsplikten og ha en strafferamme på inntil ett år.

Gjelder også i retten og under etterforskning

Taushetsplikten vil også gjelde dersom helsepersonell bes om en forklaring i forbindelse med etterforskning eller rettsbehandling.

Helsepersonell kan ikke forklare seg i retten uten at den som har krav på hemmelighold har samtykket til det. Under politiets etterforsking er regelen den samme. Unntaket er ved avverge- eller meldeplikt, samt dersom forklaringen trengs for å forebygge at noen blir straffet uskyldig.

Det siste er viktig å merke seg, da dette er en plikt uavhengig av om saken er under pågående etterforskning eller behandling. Om man som helsepersonell blir gjort kjent med opplysninger som sannsynliggjør at en person er uskyldig dømt, utløser dette en meldeplikt.

Plikten til å avverge

Avvergingsplikten er et nødvendig unntak fra taushetsplikten. Den omfatter blant annet vold i nære relasjoner, kroppsskade og voldtekt. Brudd på avvergingsplikten kan medføre fengselsstraff. Plikten gjelder ikke for straffbare forhold som ligger bakover i tid, ei heller ved vage uttalelser om noe pasienten ønsker eller tenker på å gjøre.

For at plikten skal slå inn, må det være snakk om å avverge et lovbrudd eller følgene av det, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig, og hvor det fremstår sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått. Dette kan gi noen dilemma, eksempelvis dersom en pasient som mottar hjelp til å håndtere sinne, innrømmer å tidvis utøve vold hjemme.

Varslingsplikten kan gjøre at pasienten unnlater å fortelle om dette slik at hen ikke får hjelp med sine reelle vansker og volden likevel fortsetter. Dette kan imidlertid ikke hensyntas, da avvergingsplikten utløses der hvor det er fare for gjentakelse av alvorlige lovbrudd som vold, drap og overgrep.

For tiden foregår et prosjekt som skal skaffe til veie kunnskap som kan bidra til å hindre partnervold og belyse hvordan blant annet fagfolk forholder seg til avvergingsplikten. Dette tror vi kan gi nyttig veiledning.

Meldeplikt til barnevernet

Helsepersonell har som kjent meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.

Det er imidlertid ikke nok å være bekymret, å melde på bakgrunn av rutine eller for sikkerhets skyld. Rutinemessige meldinger kun begrunnet med at en forelder bruker rusmidler, vil for eksempel representere et brudd på taushetsplikten og følgelig være et lovbrudd.

Begrunnelsen må være konkret og alvorlighetsgraden må være høy. Det betyr ikke at helsepersonell skal være sikker på at det foreligger omsorgssvikt, dette er det barneverntjenesten som skal undersøke. Det er altså snakk om grad av alvorlighet, ikke grad av sikkerhet, før meldeplikten utløses.

Helsepersonell plikter også å gi opplysninger etter pålegg, men det er likevel ikke slik at hele journalen kan oversendes. Opplysningene skal besvare konkrete spørsmål og ha som hensikt å opplyse saken til beste for barnet.

Taushet er gull

Som hovedregel skal helsepersonell forholde seg strengt til taushetsplikten og strekke seg langt for å beskytte pasienten. Dette er nødvendig for å sikre at helsetjenestene er et trygt sted å søke hjelp.

Samtidig må det tas et nødvendig ansvar dersom barn lider alvorlig overlast, ved vold i nære relasjoner, dersom uskyldige personer er feilaktig dømt, eller risikoen for alvorlige, forestående lovbrudd er sannsynliggjort.

Dette kan skape vanskelige dilemma og lojalitetskonflikter for helsepersonell, derfor er det viktig med støtte fra kolleger og ledelse i slike saker.

Intern diskusjon er ikke alltid nok

Det ovennevnte er ikke ment som en uttømmende oversikt over de mange unntaksbestemmelsene. Ved usikkerhet kan jurister, fagforeninger eller Statsforvalteren gi veiledning.

Det er ikke alltid nok å drøfte saken internt med kolleger fordi det kan ha etablert seg en «sånn gjør vi det her»-praksis, som gjør at terskelen er altfor lav eller altfor høy før en melder ifra.

Diskusjoner med en ekstern rådgiver med juridisk kompetanse kan korrigere slik uheldig praksis og bringe den i overensstemmelse med lovverket. Det er viktig for pasientene, menneskene rundt og helsepersonells legitimitet.

Merk: Pål Morten Andreassen var advokat for legen og førte saken som omtales i innlegget for Høyesterett.

Siste saker

Kampanje om psykisk vold: – Vi må være på de kanalene ungdom bruker

  • Nyheter, Pluss

Hva er det med musikk som berører?

  • Ytringer

Forskere har for første gang kartlagt en fullstendig hjerne – til en flue

  • Nyheter, Pluss

Blir du overdrevent irritert av smattelyder? Da kan du lide av misofoni

  • Nyheter, Pluss

Melatonin kan minske risikoen for selvskading hos unge

  • Nyheter, Pluss

Søstrene går til kamp mot endometriose: Skal streame i 24 timer

  • Nyheter, Pluss

Tre strategier for å takle meningsløsheten

  • Ytringer

Søtsaker endrer hjernen vår

  • Nyheter, Pluss

Mennesker er mindre tilfredse med ekteskapet hvis partneren har sosial anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Jenter og gutters hjerne utvikles ulikt

  • Nyheter, Pluss

Åpent kontorlandskap forbundet med høyere sykefravær

  • Arbeidsliv, Nyheter

Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                    Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Vi blir forført av tal og gripande forteljingar

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Tre råd fra Romerrikes klokeste hykler

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Organisasjonspsykologi

                                      Hurra for god nok lytting

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hurra for god nok sex!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Mas, mas, mas!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Kontoen i kjærleiksbanken

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Var det vold?

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Kjærleik og ADHD

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      En vaksine mot selvbedrag

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Blendes vi av nevrobling?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Heidi Wittrup Djup

                                      Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi. Hun er også universitetslektor ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen.

                                      Pål Morten Andreassen

                                      Pål Morten Andreassen er advokat og dommer i Borgarting lagmannsrett.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Administrasjons­sjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023