• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Skolen som helsefremmende arena – en uutnyttet ressurs

«Vi risikerer å hente inn helsefremmingsbegrepet i skolen og definere det slik at de passer til det vi allerede gjør, uten å tilføre noe kvalitetsmessig annerledes som kan gjøre en forskjell», skriver innleggsforfatterne.

MESTRING: Alice Kristin Farstad (t.v), Anne-Hilde Lystad og Kristin Valderhaug Martinsen skriver at skolens potensiale som forebyggende bør utnyttes bedre. Foto: Privat.

Anne-Hilde Lystad, Alice Kristin Farstad & Kristin Valderhaug Martinsen

Sist oppdatert: 27.10.22  |  Publisert: 27.10.22

Forfatterinfo

Anne-Hilde Lystad

Anne-Hilde Lystad er utdannet barnevernspedagog med master i kliniske hjelperelasjoner. Hun jobber som prosjektleder i Livet&Sånn i Ålesund kommune.

Alice Kristin Farstad

Alice Kristin Farstad er utdannet psykolog. Hun jobber i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Ålesund kommune og i prosjektet Livet&Sånn.

Kristin Valderhaug Martinsen

Kristin Valderhaug Martinsen er psykologspesialist, jobber i PPT i Ålesund kommune og i prosjektet Livet&Sånn.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og opplevelser.

Vi leser at hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet, at vi har fjernet for mye av barns frie lek, og det går ut over helse, læring og utvikling.

Undersøkelser viser at svært mange elever over tid ikke greier å møte på skolen, fortsatt får alt for mange elever alvorlige ettervirkninger av mobbing, elevene gir uttrykk for at skolen er den viktigste arenaen for press og stress, og behovet for hjelp med psykisk helse er stort.

Mange elever gruer seg til å gå på skolen og enda flere kjeder seg der. Det er mye som tyder på at skolen rett og slett påvirker noen elevers psykiske helse i feil retning.

Skolen skal danne og utdanne – men vi trenger endringer

Slik trenger det ikke være. Med den norske skolemodellen har vi et kjempegodt utgangspunkt for å gi elevene 10 til 13 år som styrker helsen. Begrepet helsefremmende brukes allerede om skoler i ulike kommuner og fylker, men kvalifiserer de for en slik status?

Med de overordnede føringer som ligger i læreplanen kan man godt hevde at kommuner og skoler er pålagt å drive skolen slik at elevene får bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre – altså etter kriteriene for helsefremming.

Skolen skal både danne og utdanne, men skal vi komme dit at skolen faktisk er helsefremmende, trenger vi noen grunnleggende endringer.

Læreplaner, lovverk og ressurser må endres på overordnet nivå. Det er på tide å lage en skole som faktisk er helsefremmende for alle.

Støtten til å oppnå målene er mangelfull

Helsedirektoratet påpeker også at «En helsefremmende skole og et godt læringsmiljø har sammenfallende elementer, som opplevelse av trygghet for elevene, faglig støtte fra lærere og gode relasjoner mellom elever, og mellom elev og lærer.»

Det er derfor en risiko for at vi henter inn helsefremmingsbegrepet i skolen og definerer det slik at de passer til det vi allerede gjør, uten å tilføre noe kvalitetsmessig annerledes som kan gjøre en forskjell.

Det blir som med temaet folkehelse og livsmestring. Det er store flotte mål om hva elevene skal lære og oppnå. Det står for eksempel at temaet Folkehelse og livsmestring skal gi elevene «kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse».

Det problematiske er at det skolene har fått av føringer og hjelp til å oppnå disse målene er svært mangelfulle. I utgangspunktet kan man gjøre det man alltid har gjort, og likevel argumentere med at det er innenfor kompetansemålene for folkehelse og livsmestring.

Elevene lærer om følelser uten å lære hva følelser er

Disse kompetansemålene som skal fremme god psykisk helse er primært laget av lærere utdannet innen skolens ordinære fag, uten fagkompetanse på hva man må kunne om følelser for å kunne håndtere dem.

Joda, følelser er nevnt i flere fag på ulike trinn. Elevene skal blant annet kunne samtale om følelser, sette seg inn i og formidle andres følelser, reflektere over egne og andres grenser knytta til følelser, og gjøre rede for hvordan forandringer i puberteten kan påvirke følelser.

Man tenker også at det å utvikle evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig i norsk og engelsk, gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser. Og i tillegg kan elevene jobbe med følelser i musikk og kunst og håndverk.

Noe mangler

Det er ikke et eneste kompetansemål om hva følelser er, eller hvordan og hvorfor de oppstår. Ingen om at følelser kan gjøre vondt og ta stor plass, ingen som forteller hva som er lurt å gjøre for å få det bra med følelsene sine.

Dette er helt grunnleggende mangler. Vi kan sammenligne det med at skolen blir bedt om å lære elevene å lese, uten å lære dem bokstavene.

Slik temaet er lagt opp nå, kan skolene ledes til å tro at de jobber godt med folkehelse og livsmestring uten at elevene får helsefremmende kompetanse.

Når skolen mangler kompetanse innen psykisk helse bruker man erfaring, annen kunnskap, sunn fornuft, og gjør så godt man kan. Det er flott det, men det gir ikke nødvendigvis elevene de verktøyene de trenger.

Er det noe galt med skolen?

Vi har lignende utfordringer med elever som har bekymringsfullt fravær. Hvem skal oppdage tidlig nok at noen står i fare for å ikke greie å delta? Hvordan får vi totaloversikt over hvor mange som ikke møter på skolen?

Der finnes flere anbefalinger for hvordan skolene kan prøve å få elevene tilbake til skolen, men det virkelig store spørsmålet er om det er noe grunnleggende problematisk med skolen, som gjør at så mange elever ikke klarer å delta?

Brochmann og Madsen påpeker at det ikke handler om skyldfordeling i dette temaet, men en vurdering av mulighetene for målretta, strukturell endring. De mener disse mulighetene finnes i skolen, ikke i individene eller hjemmene.

Læringsmiljø har vært satsingsfelt i skolen i lang, lang tid. Nytt lovverk for elevenes rett til trygt og godt skolemiljø gav plikter og retter som skulle gjøre det bedre for elevene. Men det er lite som tyder på at endring i lovverket til nå har ført til at elever generelt har det bedre på skolen enn før.

Praktisk og aktiv fremfor teoretisk og passiv

Noe av det som gir god psykisk helse er trygge, gode relasjoner, fysisk aktivitet, opplevelse av å gjøre noe som gir mening, å selv få påvirke hva man skal jobbe med og hvordan man skal jobbe, og nok søvn.

I skolen blir det mye stillesittende undervisning, arbeid med oppgaver bestemt av lærer, og etter hvert mye stress og press som blant annet kan gi søvnvansker.

Det jobbes med en ungdomsskolereform som skal gjøre skolen mer praktisk og variert. Endringene bør være store nok, og også barneskoleelevens hverdag bør også bli mer aktiv og variert.

En praktisk skolehverdag der elevene bruker kroppen mer mens de lærer, opplever iver og mestring, vil forhåpentligvis også gjøre det psykososiale miljøet på skolen bedre. Og de yngste barna må få tid til å leke.

Kunnskapsgrunnlaget bør være godt nok

God håndtering av tanker og følelser er også til hjelp for god psykisk helse. Her bør man utnytte potensialet i temaet Folkehelse og livsmestring mye bedre enn man har gjort. Likevel har mange har uttrykt skepsis mot temaet slik det er i dag, senest i Folkeopplysningen Psyk.

Det er ikke gitt at folkehelse og livsmestring som tema fører til positive endringer i barn og unges psykiske helse. Men gjort på en god måte kan det gjøre det. Kompetanse er kunnskap man evner å ta i bruk. Skal elevene få kompetanse på å fremme psykisk helse, må i det minste kunnskapsgrunnlaget de skal bruke være godt nok.

Lærerne kan gjøre mye – men ikke alt

Flere aktører har sett problemet og forsøkt å gi skolene verktøy å bruke i arbeidet. Livet&Sånn, der vi jobber, er en slik aktør. Her ligger gratis opplæringsmateriell for folkehelse og livsmestring.

Mange har tatt det i bruk fordi det er konkret nok, lett nok å bruke for lærere uten kompetanse på temaet, og med tydelig kunnskap om følelser for barn, unge og voksne. Vi håper og tror at elever som regelmessig får disse timene har gode sjanser til å øke sin helsefremmende kompetanse.

Å jobbe godt med folkehelse og livsmestring er viktig, men ikke nok til å definere skolen som helsefremmende. Lærerne kan gjøre mye, men de bør ikke gjøre dette alene.

Den viktigste arenaen eller den eneste arenaen?

Noe av det viktigste som må gjøres for at skolene skal bli helsefremmende er å gjøre dem tverrfaglige.

Barn og unge må få en lovfestet rett til en tverrfaglig skole som har nok kompetanse og ressurser til å forebygge psykisk uhelse, og til å jobbe både forebyggende og oppfølgende for at elever skal ha et trygt og godt skolemiljø.

Skal dette være mulig må kommunene styrkes for å kunne bruke nok ressurser i skolene.

Når skolen vurderes som den viktigste forebyggende arenaen for barn og unges psykiske helse, bør det være fordi det faktisk er en helsefremmende arena, ikke fordi det er den eneste fellesarenaen de har.

Redaksjonen anbefaler

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det er ikke grunnlag for å hevde at uforpliktende sex fører til narsissisme

  • Ytringer

Å få innsikt i livshistorier bidrar til økt forståelse i Eidskog kommune

  • Nyheter, Pluss

– Du vil jo få det bedre, men du vil også være syk nok til å få hjelp

  • Nyheter, Pluss

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025