• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Refleksjoner omkring barnevernsarbeid for de aller minste

«Barnevernet for spedbarn har de siste årene handlet om å arbeide med familien. Det er en faglig krevende strategi. Dersom dette tiltaket ikke fungerer, vil adopsjon være et bedre alternativ enn fosterhjem», skriver utviklingspsykolog Lars Smith.

PRINSIPP:Det er bedre at litt for mange foreldre får en barnevernssak, enn at ett nødlidende barn ikke får hjelp. Det er et godt handlingsprinsipp for barnevernet. Foto: Freestocks.

Lars Smith

Sist oppdatert: 05.10.22  |  Publisert: 05.10.22

Forfatterinfo

Lars Smith

Lars Smith er professor emeritus ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er i lederteamet for oppfølgingsstudien Liten i Norge ved UiO.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og opplevelser.

Andelen av barn under to år som blir henvist til barnevernet er uforholdsmessig høy.

Det kan bety at fastlege, helsestasjon, barnehage og andre henvisende instanser er blitt flinke til å oppdage tegn på omsorgssvikt – eller at noen enkelte ganger for lett mener at noe bør settes i gang.

Uansett, mange spedbarnsfamilier opplever å bli henvist til barnevernet, som dernest må iverksette utredning.

En nærmere undersøkelse kan gi fire forskjellige resultater, inkludert to typer feil. Vi må ha i mente at slike utredninger alltid innebærer usikkerhet og at risikoen for å gjøre feil ikke er til å unngå.

Irritable spedbarn

For det første har vi det som kalles Type I-feil, som er en falsk positiv konklusjon. Utredningen sier at barnet er i utviklingsmessig risiko og det iverksettes tiltak.

Etter hvert blir det åpenbart at det i utgangspunktet ikke var noen grunn til å henvise familien til barnevernet.

I slike tilfeller handler det ofte om barn som er nevrobiologisk sårbare og i spedbarnsalderen viser mye irritabilitet og/eller tilbaketrekning.

Barna er til å begynne med vanskelige å ha omsorg for, kan være lite omgjengelige og blir lett forvekslet med barn i autismespekteret eller med andre utviklingsforstyrrelser.

Orkidé og løvetann

Disse barna er på godt eller vondt mer mottakelige for omsorgsmiljøets kvalitet. De viser forsterket følsomhet på både negative og positive miljøpåvirkninger, noe som øker mottakeligheten på inntrykk fra omgivelsene.

Det vil si at sårbare barn over tid har høyere sannsynlighet for atferdsendringer til det bedre eller verre enn andre barn. Hvis de får god nok omsorg, vil de etter hvert fremstå som typiske barn og ofte vise spesielt positive egenskaper.

Er det omsorgssvikt er det vanlig at utfallet blir mer ugunstig enn hos andre barn som utsettes for neglekt, som professor i pediatri og psykiatri W. Thomas Boyce skriver om i boken «The Orchid and the Dandelion».

En typisk Type I-feil

En sak med Aksel (16 måneder gammel) er et eksempel der det ble gjort en falsk positiv konklusjon. Gutten fremstod som hypersensitiv, avvisende og irritabel og hadde problemer med å tilpasse seg i barnehagen.

Det var mistanke om samspillsproblematikk i hjemmet, og i samråd med fastlegen og barnehagen ble det besluttet å henvise barnet og foreldrene til barnevernet.

Foreldrene ble motvillig med på et samspillsbasert tiltak der det inngikk observasjon av barnet og spørreskjema for foreldre.

Bekymringene forsvinner

Men arbeidet fremstod etter hvert som nokså selvmotsigende ettersom mor og far begge viste emosjonell innlevelse, virket oppegående og var mentalt stabile.

Tiltaket ble stoppet og saken midlertidig henlagt. Flere måneder senere kunne foreldrene og barnehagen rapportere om store endringer i Aksels fungering. I barnehagen fant man ikke lenger grunn til bekymring

Foreldrene kunne fortelle at de trivdes med barnet; de rapporterte at han nå hadde et mer stabilt temperament og var mye mer omgjengelig.

Familien kan vokse seg inn i problemer

Motstykket er den såkalte Type II-feil eller falsk negativ slutning. Barnevernsutredningen sier at det, til tross for henvisning, ikke foreligger noen risiko. Senere viser det seg likevel å være noe galt.

Grunnen kan være manglende kompetanse i barnevernet, undersøkelse som mangler bredde og dybde eller for lite tilgjengelige ressurser for tjenesten.

Det kan også være at apparatet omkring foreldrene på et tidlig tidspunkt så tegn som gav grunn til bekymring, men at disse først senere ble klarere og fikk diagnostisk betydning.

Et barn og dets familie kan gjennom en transaksjonsprosess over tid vokse seg inn i problemer som ikke var så tydelige på det tidspunktet barnevernet først var på banen.

Typisk Type II-feil

En sak med Sofie (12 måneder) er illustrerende. Jenta var lite opptatt av å dele oppmerksomhet med andre, hadde få språklyder og var fascinert av å utforske objekter.

I barnehagen var man bekymret for en mulig tilknytningsforstyrrelse og henviste barnet på det grunnlaget. Men ettersom foreldrene kunne rapportere mange tegn på trygg tilknytning, ble denne muligheten lagt til side av barnevernet og saken henlagt.

Da Sofie var tre år var det tydelige tegn på en autismespekterforstyrrelse og først da ble det iverksatt passende tiltak.

En sann positiv konklusjon forekommer når noen har vært engstelige for barnet og familien, utredningen viser at situasjonen gir grunn til bekymring, og videre arbeid og oppfølging viser at tiltak som blir iverksatt virker og er berettiget.

Har sjelden negativ effekt

Det er slik vi vil at barnevernet skal fungere og som regel er det slik det fungerer. I disse sakene handler det ofte om belastninger i omsorgsmiljøet som er lette å oppdage: foreldre med psykiske vansker, rusavhengighet, nedsatt kognitiv fungering.

Det kan også være utviklingstraumer som barnet har vært utsatt for, så som å ha vært vitne til vold eller gjenstand for seksuelle overgrep.

Men det er evidens for at tidlige negative barndomsopplevelser sjelden har en varig negativ effekt hvis de bare forekommer enkelt- eller parvis. Ofte har de en opphopende virkning i den forstand at konstellasjonen av flere ugunstige faktorer har potensial til å forårsake alvorlige følgetilstander.

Det er heller ikke uvanlig med dobbel risiko, som er samvirket mellom miljøbetinget motgang og nevrobiologisk sårbarhet. Denne forbindelsen må barnevernet være spesielt oppmerksom på.

Barnevernet trenger mer innsikt

Når det trekkes en sann negativ konklusjon sier barnevernet at det ikke foreligger risiko, noe som i ettertid viser seg å være riktig.

Da kan det være betimelig å spørre hvorfor familien i utgangspunktet ble henvist. Det kan skyldes motstridende kulturelle eller subkulturelle oppfatninger om hva som er «riktig» spedbarnsomsorg, eller det kan ha årsak i begrenset informasjon hos henvisende instans.

Barnevernet må av den grunn ha god innsikt i spekteret av typiske omsorgsmønstre samt krysskulturelle omsorgspraksiser for de aller minste.

Det må kreves grundig gjennomgåelse når henvisende instans bare viser til uakseptabel omsorgspraksis uten nærmere dokumentert neglekt eller mishandling.

Vi ønsker færrest mulig feil

Som i all annen diagnostisk virksomhet må vi innse at barnevernet i enkelte saker vil måtte ta feil. Type I-feil forekommer når barnevernet tror at det har en genuin sak når det faktisk ikke stemmer.

Hvis vi bruker et vanlig bedømmelsesgrunnlag og setter sannsynligheten for denne type feil til ,05 eller 5 prosent, skulle vi hypotetisk forvente at barnevernet fem ganger ut av 100 vil tro at de har en god sak, ennskjønt de egentlig ikke har det.

Det motsatte er Type II-feil, som finner sted når barnevernet mener at det ikke er nødvendig å gå videre med en sak når de faktisk skulle ha gjort det.

Ettersom det er stor variasjon i befolkningen når det gjelder omsorgspraksis for spedbarn, ønsker vi at sannsynligheten for å gjøre denne type feil er så liten som mulig.

Størst akseptabel sannsynlighet for å gjøre Type II-feil er vanligvis satt til maksimum ,2 eller 20 prosent. Det vil si at i 100 saker der det faktisk har funnet sted omsorgssvikt, ville barnevernet hypotetisk ikke ha oppdaget det i 20 tilfeller.

Omsorgssvikt bør oppdages

Gitt at man i barnevernet som i all annen utredende virksomhet noen ganger må bomme, kan vi spørre hvilke feilsvar det er viktigst å unngå. I arbeid med de aller minste mener jeg at det å unngå Type II-feil må ha klar prioritet.

Det sier seg selv at Type I-feil vil innebære mye ubehag og frustrasjon for foreldre og andre pårørende; det å bli henvist til barnevernet med mistanke om omsorgssvikt er en ytterst ubehagelig følelse og kan skape mange problemer.

Likevel er det de voksne som får utfordringene og ubehaget i forsøket på «å få rett». Foreldrene kan om nødvendig få hjelp av fagpersoner og advokater og trenger ikke å stå så alene. Da er det annerledes med et lite barn som ikke kan snakke eller på annet vis fremme sin sak.

Type II-feil medfører at den lille er hjelpeløs og ikke får nyte godt av et nødvendig tiltak. Barnet blir fortsatt værende i en familiesituasjon som kan medføre emosjonell mishandling, vanskjøtsel eller vold.

Handlingsprinsipp for barnevernet

I saker som er henlagt av barnevernet på grunn av forbigående manglende evidens skal det mye til at saken blir gjenopptatt før stor skade er skjedd.

I strafferetten er det et prinsipp om at enhver rimelig og forstandig tvil skal komme den tiltalte til gode og at det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig bli dømt. Hvis vi omskriver dette prinsippet, men bevarer dets idéinnhold vil vi få et godt handlingsprinsipp for barnevernet.

Prinsippet kan lyde slik: «Enhver rimelig og forstandig mistanke om at det har funnet sted omsorgssvikt i en spedbarnsfamilie skal komme barnet til gode. Det er bedre at litt for mange foreldre får en barnevernssak enn at ett nødlidende barn ikke får hjelp».

Trygghetssirkelen

Det er i hovedsak tre typer tiltak som blir iverksatt for de aller minste i barnevernets regi: tiltak i hjemmet, plassering i fosterhjem og adopsjon.

Det er skrevet mye om behandlingsomsorg i hjemmet. Sakene handler ofte om tilknytningsproblematikk der man tar sikte på endringsarbeid og har foreldrene med på laget.

En mye anvendt fremgangsmåte er basert på Trygghetssirkelen av Bert Powell og kolleger. Det er en tilknytningsbasert intervensjon, en tilnærming som gjør abstrakte idéer om tilknytning håndgripelige og virkelige for spedbarnsforeldre.

I tilfeller der det oppdages tegn på desorganisert tilknytning gir arbeid basert på trygghetssirkelen god mulighet for skreddersydd behandlingsplanlegging av tiltak. Dette kan også forebygge senere utviklingspsykopatologi.

En egnet, men krevende strategi

En annen tiltaksform tar utgangspunkt i felles oppmerksomhet og henvender seg til spedbarn som er i risiko for forstyrrelser innenfor autismespekteret.

Barnevernsarbeidet for de aller minste har i de senere år dreid mye i retning av hjemme- og samspillsbaserte tiltak, noe som har vært en hensiktsmessig, men faglig krevende strategi. I dette arbeidet må man passe på ikke å overkjøre foreldrenes intuitive omsorgsatferd.

Nest etter hjemmebaserte tiltak er plassering i fosterhjem den mest vanlige tiltaksform for spedbarn i omsorgsrisiko.

Men usikkerheten som hersker omkring fosterplasseringens varighet, samværsretten og de hyppige forflytningene som ofte finner sted, gjør situasjonen utrygg for både barnet og fosterforeldrene.

Adopsjon er et godt alternativ

Bortsett fra bruk av beredskapshjem i akuttsaker, er jeg forbeholden til at man benytter mer eller mindre forbigående plasseringer utenfor hjemmet. Sett fra et tilknytningsperspektiv er ikke fosterplasseing et egnet barnevernstiltak for de aller minste.

Når et familiebasert tiltak er prøvd ut til bunns og ikke fungerer, mener jeg adopsjon er den beste form for intervensjon for barn opp til to år.

Sannsynligheten er stor for at barnet får en stabil hjemmesituasjon med dedikerte foreldre som tør å forplikte seg emosjonelt. På dette alderstrinnet vil barn lett etablere ny og trygg tilknytning hvis det nye omsorgsmiljøet er godt nok.

Redaksjonen anbefaler

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Siste saker

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025