• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Ny forskning viser at du kan kontrollere egen glede med ett enkelt grep

Det har lenge blitt stilt spørsmål rundt hypotesen om at det å smile, selv om du kanskje ikke føler for det, kan endre humøret ditt og gjøre deg gladere.

SMIL: Et falskt smil kan gjøre at du kjenner deg gladere. Foto: Andrea Piacquadio, Pexels.

Susanne Blindheim

Sist oppdatert: 10.11.22  |  Publisert: 26.10.22

Det er mange som mener at det ikke er smilingen som gjør deg glad, men at du er glad noe som fører til at du smiler. Men nå har en gruppe forskere kommet enda nærmere svaret, skriver NRK.

Forskningsgruppen, som ble ledet av Nicholas Coles ved Standford University i USA, kalte seg for «The Many Smiles Collaboration». Det det var til sammen 3878 deltakere med i studien fra hele 19 forskjellige land.

De ønsket å finne ut om man kunne føle seg lykkeligere av å smile, selv om du ikke nødvendigvis var glad.

Blanding av flere metoder

Studien var en kombinasjon av flere teknikker for å få deltakerne til å aktivere smile-musklene. Gruppen ble delt i tre, og fikk ulike beskrivelser av hva de skulle gjøre.

En av tre deltakerne skulle gjøre den såkalte penn-i-munnen-metoden. Med denne metoden har man en penn mellom tennene, noe som gjør at du bruker flere av de samme musklene som man bruker når man smiler.

Den neste tredjedelen fikk i oppgave å herme etter ansiktsuttrykkene til kjendiser som smilte.

Den siste gruppen fikk instruksjon om å bevege munnvikene mot ørene siden og løfte kinnene sine, ved kun å bruke ansiktsmusklene.

Skjulte målet med forsøket

Alle tre gruppene ble delt i to. Den ene halvdelen av hver gruppe fikk bilder av valper, katter, blomster og fyrverkeri. Den andre delen ble vist en helt tom skjerm.

De ulike gruppene ble også bedt om å slappe av i ansiktet, mens de ble vist de samme bildene, eller den tomme skjermen som de så på mens de smilte.

Forskerne ønsket å skjule målet med forsøket. De ga derfor også deltakerne andre oppgaver. De skulle blant annet løse matteoppgaver, og gjøre noen små fysiske øvelser.

Etter hver oppgave ble deltakerne spurt om hvor glade de følte seg.

Den ene gruppen skilte seg ut

I gruppen som hadde pennen i munnen, fant forskerne ingen stor endring i deltakernes glede. Forskerne er usikre på hvorfor denne gruppen ikke hadde lignende utslag som de andre. En av teoriene er at pennen i munnen ikke ligner et ekte smil i like stor grad som de andre teknikkene.

Med denne teknikken må man også bite tennene sine sammen, noe som de fleste sjelden gjør når de smiler.

I gruppen som etterlignet de smilende kjendisene og gruppen som ble bedt om å løfte munnvikene fant derimot forskerne en merkbar endring i lykken.

Gerit Pfhul, forsker og proffessor ved UiT og NTNU, deltok i studien. Hun forteller til NRK at om du lager et ansiktsuttrykk der du smiler, så føler du deg mer glad enn om du ikke gjør det.

Konklusjonen til forskerne er dermed ved å etterligne ett smil, vil du kunne føle deg mer glad.

Lederen av forskningsgruppen, Nocholas Coles, sier at ved å smile vil du kunne føle deg glad, og ved å rynke panna kan du føle deg sinna. Dermed må følelsene henge sammen med kroppslige sansninger og muskel bevegelser.

Den nye studien er publisert i Nature Human Behavior.

Redaksjonen anbefaler

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Dette er parterapeutens kjøreregler for en skikkelig god krangel

  • Nyheter, Pluss

– Psykologforeningen har sviktet oss med bachelor- og mastergrad i arbeids- og organisasjons­psykologi

  • Nyheter, Pluss

Mental Helse Ungdom mottar Ærespris

  • Nyheter, Pluss

Her blir du bedt om å beskrive noen nær deg – ved bruk av former

  • Nyheter, Pluss

Sliter du med å høre hva andre sier i bråkete rom? Det kan si noe om IQ-en din

  • Nyheter, Pluss

Kritisk til ny smerteterapi: – Risikerer å miste kontakt med kroppen

  • Nyheter, Pluss

Psykedelisk stoff kan lindre angstlidelse

  • Nyheter, Pluss

I behandlingen av ADHD finnes det et øyeblikk som sjelden blir snakket om

  • Ytringer

Halvparten av unge uføre har en nevroutviklings­forstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Dans kan lindre depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

«Something is growing» i psykologenes land

  • Ytringer

De to forsvarsmekanismene du bør holde deg unna

  • Nyheter, Pluss

FHI justerer opp antall selvmord for 2024

  • Nyheter, Pluss

– Yoga er ikke kun noe du gjør på en yogamatte hver tirsdag

  • Nyheter, Pluss

Gamle sexmyter vi bør legge bak oss

  • Nyheter, Pluss

– Vold i nære relasjoner handler ikke om kjærlighet som gikk galt, men om makt og kontroll

  • Nyheter, Pluss

Psykolog mener hunder kan lære oss mye om ekte robusthet

  • Nyheter, Pluss

Før tappet disse pasientene henne for energi. Nå er det blitt hennes kall å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

Noen tilknytningsstiler er mer redde for døden enn andre

  • Nyheter, Pluss

Sjokkert over møtet med det offentlige helsevesenet

  • Nyheter, Pluss

Triks mot stress: Kombiner musikk og natur, råder forsker

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir ikke alle med depresjon friske igjen?

  • Nyheter, Pluss

– Skam er kanskje den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

«Something is rotten» i psykologenes land

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025