• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Ny forskning viser at du kan kontrollere egen glede med ett enkelt grep

Det har lenge blitt stilt spørsmål rundt hypotesen om at det å smile, selv om du kanskje ikke føler for det, kan endre humøret ditt og gjøre deg gladere.

SMIL: Et falskt smil kan gjøre at du kjenner deg gladere. Foto: Andrea Piacquadio, Pexels.

Susanne Blindheim

Sist oppdatert: 10.11.22  |  Publisert: 26.10.22

Det er mange som mener at det ikke er smilingen som gjør deg glad, men at du er glad noe som fører til at du smiler. Men nå har en gruppe forskere kommet enda nærmere svaret, skriver NRK.

Forskningsgruppen, som ble ledet av Nicholas Coles ved Standford University i USA, kalte seg for «The Many Smiles Collaboration». Det det var til sammen 3878 deltakere med i studien fra hele 19 forskjellige land.

De ønsket å finne ut om man kunne føle seg lykkeligere av å smile, selv om du ikke nødvendigvis var glad.

Blanding av flere metoder

Studien var en kombinasjon av flere teknikker for å få deltakerne til å aktivere smile-musklene. Gruppen ble delt i tre, og fikk ulike beskrivelser av hva de skulle gjøre.

En av tre deltakerne skulle gjøre den såkalte penn-i-munnen-metoden. Med denne metoden har man en penn mellom tennene, noe som gjør at du bruker flere av de samme musklene som man bruker når man smiler.

Den neste tredjedelen fikk i oppgave å herme etter ansiktsuttrykkene til kjendiser som smilte.

Den siste gruppen fikk instruksjon om å bevege munnvikene mot ørene siden og løfte kinnene sine, ved kun å bruke ansiktsmusklene.

Skjulte målet med forsøket

Alle tre gruppene ble delt i to. Den ene halvdelen av hver gruppe fikk bilder av valper, katter, blomster og fyrverkeri. Den andre delen ble vist en helt tom skjerm.

De ulike gruppene ble også bedt om å slappe av i ansiktet, mens de ble vist de samme bildene, eller den tomme skjermen som de så på mens de smilte.

Forskerne ønsket å skjule målet med forsøket. De ga derfor også deltakerne andre oppgaver. De skulle blant annet løse matteoppgaver, og gjøre noen små fysiske øvelser.

Etter hver oppgave ble deltakerne spurt om hvor glade de følte seg.

Den ene gruppen skilte seg ut

I gruppen som hadde pennen i munnen, fant forskerne ingen stor endring i deltakernes glede. Forskerne er usikre på hvorfor denne gruppen ikke hadde lignende utslag som de andre. En av teoriene er at pennen i munnen ikke ligner et ekte smil i like stor grad som de andre teknikkene.

Med denne teknikken må man også bite tennene sine sammen, noe som de fleste sjelden gjør når de smiler.

I gruppen som etterlignet de smilende kjendisene og gruppen som ble bedt om å løfte munnvikene fant derimot forskerne en merkbar endring i lykken.

Gerit Pfhul, forsker og proffessor ved UiT og NTNU, deltok i studien. Hun forteller til NRK at om du lager et ansiktsuttrykk der du smiler, så føler du deg mer glad enn om du ikke gjør det.

Konklusjonen til forskerne er dermed ved å etterligne ett smil, vil du kunne føle deg mer glad.

Lederen av forskningsgruppen, Nocholas Coles, sier at ved å smile vil du kunne føle deg glad, og ved å rynke panna kan du føle deg sinna. Dermed må følelsene henge sammen med kroppslige sansninger og muskel bevegelser.

Den nye studien er publisert i Nature Human Behavior.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Hva gjør det med et barn å vokse opp med konstant kritikk?

  • Nyheter, Pluss

Tre essensielle matvarer for sunne og fornøyde tarmer – og maten du bør unngå

  • Nyheter, Pluss

Den posttraumatiske veksten kommer i hovedsak når du ikke leter etter den, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å starte på noe som kjennes ubehagelig

  • Nyheter, Pluss

Dårlig ledelse kan koste deg helsa – nå blir ansvaret tydeligere

  • Nyheter, Pluss

Trening funker like bra mot depresjon som samtaleterapi, ifølge metaanalyse

  • Nyheter, Pluss

Bekymret for fremtiden eller en usikker verden? Disse grepene hjelper, ifølge militærpsykolog

  • Nyheter, Pluss

Helsetalen: Flere døgnplasser og mer tilgjengelig psykisk helsehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hundre prosent stilling og barn i barnehage kan for enkelte være uforenlig

  • Nyheter, Pluss

Å ha ADHD kan ha sine styrker

  • Nyheter, Pluss

Kjerringa mot strømmen: Hvordan Antoinette Brown Blackwell målbandt Darwin

  • Ytringer

Noen av de mest alvorlige truslene i et barns liv, er usynlige

  • Nyheter, Pluss

Ventilering kan være bra for stressnivået

  • Nyheter, Pluss

Kan musikk hindre frafall i skolen?

  • Nyheter, Pluss

Foreldrerollen er blitt et individualprosjekt

  • Nyheter, Pluss

Verden blir stadig mer urolig. Men er det grunn til å frykte en krig?

  • Nyheter, Pluss

Ny studie avdekker tidlig tegn på demens

  • Nyheter, Pluss

Rigiditet som evolusjonær ressurs: Vi er handlekraftige og handlings­lammede samtidig

  • Ytringer

De fleste dødelige overdoser skjer innenfor husets fire vegger

  • Nyheter, Pluss

Tarmbakterier kan være årsaken til depresjon hos folk med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

Traumer i barndommen: Hvem går det bra med, og hvem trenger hjelp?

  • Nyheter, Pluss

Derfor hoper psykiske lidelser seg ofte opp

  • Nyheter, Pluss

Arbeidsplassen skal være helsefremmende – også for gravide

  • Nyheter, Pluss

Slanking midt i livet er ikke bare bra for hjernen, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026