Det viser seg at det er like mye ga-ga og blæ-blæ over hele verden, skriver forskning.no.
Antageligvis tenker du ikke engang over at du endrer talemåte totalt når du snakker med babyer.
Språket endrer seg med tid
Toneleiet går automatisk litt opp, kanskje er du litt langsommere og tydeligere i talen, eller så legger du til en grimase for å fremprovosere et smil hos den lille.
Forskerne kaller dette for infant direct speech (IDS), mens det på norsk kalles barnerettet tale.
Hvorfor gjør vi dette – og hva betyr det for barnas utvikling? Kan man for eksempel finne likhetstrekk med det engelske babyspråket, og det svenske eller franske?
Det har forskere nå funnet ut av, skriver avisen.
De har også sett på om språket endret seg etter hvert som barnet blir eldre og forstår mer.
Overdriver like mye på norsk og svensk
Forskerne gikk gjennom mange tidligere studier på lyder i babyspråk og spurt om disse avslører noe om funksjonen i barnets språk og utvikling.
Det var 88 studier til sammen.
Forskerne kunne avsløre at visse ting gikk igjen på de fleste språk.
Stemmeleie, melodi og artikulering er nemlig de samme på tvers av de aller fleste vedensspråkene.
Det som skilte seg på tvers av landegrenser, er hvordan vi uttaler vokaler. Hvor mye foreldrene og omsorgspersonene overdriver vokallydene, var altså forskjellig på ulike språk.
– Vi bruker lysere stemme, mer melodiøse fraser og en langsommere artikulering når vi snakker til spedbarn sammenliknet med når vi snakker til voksne. Og dette ser ut til å være likt på tvers av hvilket språk vi snakker, sier forsker Christopher Cox, som er en av forskerne bak studien og ansatt ved både University of York og Aarhus universitet, i en pressemelding.
Vi overdriver altså ikke like mye på norsk og svensk, for eksempel.
Viktig for utviklingen av sråk
Denne studien tok for seg språk fra den vestlige verden, men forskere har også tidligere sammenlignet mødre som snakket russisk, engelsk, kinesisk og zulu.
Også der fant forskerne at alle kommuniserte på samme måte med spedbarnet.
Den nye studien viser at babyspråk endrer seg over tid etter hvert som spedbarna blir bedre på å forstå språk, ord og snakkemåte.
Da tilpasser vi praten til mer lik den voksne har seg imellom. Det vil vise seg i for eksempel senket toneleie og at vi setter opp farten.
Men de andre elementene, slik som melodiøse lyder og overdrevne vokallyder, fortsetter vi med til barna blir ganske store, skriver forskning.no.
Dette viser hvordan foreldre og omsorgsgivere gir barna dynamiske og skreddersydde tilbakemeldinger på utviklingen av språket sitt, mener forskerne.
Studien er publisert i Nature.