I forrige spurte jeg administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus hvorfor de skiller nybakte mødre med alvorlige psykiske lidelser fra sine nyfødte. Det var en debatt om dagens og fremtidens fødsels- og barselomsorg. Direktør Bjørn Atle Lein Bjørnbeth forsto ikke hva jeg mente.
Spørsmålet om nybakte mødre med psykose er et kontroversielt spørsmål. Føde- og barselomsorgen gir ikke et kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig helsetilbud til våre alvorlige psykisk syke mammaer i dag.
Praksisen bryter med spedbarnets medfødte rettigheter. Ved alvorlig fysisk risiko er helsehjelpen akutt og i tråd med ny forskning. Hvorfor gjelder ikke det psykisk helse når mor og barns liv kan være i fare?
En motorsag gjennom sjelen
Mellom 60 og 70 kvinner i året opplever å miste kontakt med virkeligheten etter å ha født et barn. Jeg hørte en gang en metafor som lar oss som ikke har erfart denne tilstanden forstå litt av hvordan det oppleves, «som å få en motorsag gjennom sjelen».
Alvorlig psykisk uhelse i denne perioden kan påvirke kvinner på et nivå vi ikke kan måle. Men denne høyst ufrivillige tilstanden er midlertidig og 100 prosent mulig å behandle og forebygge. Uten tidlig identifisering og rett behandling, kan tilstanden ødelegge små og store liv.
Mødrenes psykose påvirkes negativt av at de ikke har nærhet med babyen sin. Fordi de har realitetsbrist, kan de tro at det har skjedd noe fælt med babyen, at den er død eller at de aldri har født.
Det kan forverre depresjon og suicidalitet. Forskningen viser at mødre som lider av alvorlige psykiske utfordringer, får et vesentlig kortere sykdomsforløp dersom de ikke blir skilt fra sitt barn.
Best practice
Sammen med en gruppe psykiatere, samfunnsmedisinere og psykologspesialister besøkte jeg i 2019 én av 19 Mother and Baby Units i England. Vi så kvinner som vugget og sang for sine barn, noen trillet på vogn, mens andre var på kurs eller i terapi. Helsepersonell var tett på.
I sommer dro jeg til Naamuru Parental Mental Health Unit i Australia. Der blir familien lagt inn som én pasient. Partner har akutt behov for støtte og veiledning i sin nye rolle som forelder og pårørende. Baby og partner trenger at mor blir fort frisk.
Ressurser og nok personale med riktig kompetanse er avgjørende for et slikt tilbud. Barnets og familiens sikkerhet er høyeste prioritet. Psykotiske mammaer er ikke alene med sin baby.
Resten av tiden i behandling handler om tilknytning, amming, mestring, egenpleie, opplæring og terapi. Familien følges tett opp av et tverrfaglig team. Tid er avgjørende.
Hva gjør vi i Norge?
I FNs barnekonvensjon står det at alle mulige tiltak skal iverksettes for å forbedre den perinatale omsorgen for mor og barn. Dette er en avgjørende fase i et spedbarns liv og det er vesentlig at mor blir fort frisk.
Dagens føde- og barseltilbud prioriterer ikke livsnødvendig psykisk helse kompetanse, noe et par fra Bergen smertefullt fikk erfare. I 2019 ble en norsk kvinne innlagt i ni måneder. Hvordan kan norske helsemyndigheter tillate at symbiosen mellom mor og barn brytes, som vi vet kan gjøre mor sykere og kan påvirke barnets utvikling?
Ingenting «mykt» ved fødselspsykose
Psykisk helse på føde og barsel blir ansett som «myke verdier». Men en av de vanligste årsakene til mødredødelighet i denne perioden, er selvmord. Det er ingenting «mykt» med et selvmord eller frykt for å skade sitt barn.
Det er viktig å jobbe med fysisk helse så mor og barn overlever, men mors mentale helse må også ivaretas. Skjer det en akutt medisinsk intervensjon, må kvinnen få tilbud om en samtale.
Kvinner som har vært utsatt for tidligere traume(r) eller som har en sårbarhet må følges tett opp. Hennes subjektive opplevelse i fødsel må respekteres.
Mødres behov for hvile, omsorg og det å være trygg på at hun kan ernære sitt barn må ivaretas. Dette er ikke urealistiske forventninger, men primære behov i en sårbar tid.
Skammen ligger ikke hos kvinnene
Dersom vi ikke klarer å prioritere de aller mest sårbare av våre mammaer, hvilken sjanse har resten?
Skam og skyld ligger ikke hos kvinner eller deres helsepersonell. Skammen ligger hos helsemyndigheter og universitetssykehus som ikke prioriterer eller jobber evidensbasert med de mest sårbare av våre føde- og barselkvinner.
Behandlingen som foregår i Norge nå, er inhuman.
Rettelser:
Ytringen ble oppdatert med lenker 3.oktober 2022 kl. 10:29.