En psykolog ved studentsamskipnaden i Oslo tar til orde for å lage mobilfrie soner på universitetet, men hva vet vi egentlig om sammenhengen mellom mental helse, sosiale medier og mobilbruk?
Vi vet at sosiale relasjoner er viktig for livskvalitet. Det er viktig å møte andre mennesker jevnlig og ha meningsfulle interaksjoner med dem.
Er kvaliteten på den sosiale kontakten dårligere når smarttelefonen er til stede? Forskningen tyder på at svaret er ja.
Tilstedeværelsen alene påvirker kvaliteten
Det finnes flere studier som viser at tilstedeværelsen av mobiltelefoner reduserer kvaliteten på sosial interaksjon med de vi er fysisk sammen med.
Bare det at telefonen ligger på bordet ser ut til å påvirke den sosiale interaksjonen mellom de som er til stede negativt. I tillegg kan noe av den positive effekten av sosial kontakt for mental helse bli ødelagt av høyt smarttelefonbruk.
«Vanlige» psykiske plager øker med mobilbruk
Det finnes mye forskning på virkningen av høyt eller problematisk bruk av smarttelefoner, en del av forskningen er utført med unge voksne og studenter som deltakere, mindre på ungdom og lite på barn.
Noen studier har undersøkt reelt bruk, mens i andre studier har man spurt deltakerne om i hvilken grad de selv mener de har et problematisk bruksmønster.
En gjennomgang av forskningen på depresjon og problematisk bruk av mobiltelefon viste at i 29 av 33 studier var det en uheldig sammenheng med depresjonssymptomer, og i 24 av 25 studier fant man en sammenheng mellom angst og mobilbruk.
Samtlige studier på søvnproblemer viste en sammenheng med problematisk høyt bruk, i tillegg var det funn som knyttet mobilbruk til ensomhet og stress.
Sosiale medier kan sammenlignes med fyllekuler
Det finnes også en gjennomgang av forskningen som er mer fokusert på psykopatologi og som konkluderer med at det ser ut til å være en sammenheng mellom problematisk bruk og alvorlighetsgrad av depresjon og angst.
Men det er ikke bare problematisk høyt bruk som kan være problematisk. Uavhengig om man selv mener mobilbruken er problematisk, er nivået av depresjonssymptomer høyere hos personer som bruker mobilen ofte, både hos unge kvinner og menn.
Her ble symptomer målt før og etter ett år. En stor andel av mobilbruken er knyttet opp til sosiale medier, og det ser ut til at bruk av sosiale medier kan ha en like stor negativ effekt på jenters mentale helse som fyllekuler og seksuelle overgrep. For gutter var ikke sammenhengen like sterk.
Økt skjermbruk gir mindre kommunikasjon
Vi bruker stadig mer tid i det digitale miljøet. I den bioøkologiske modellen for menneskelig utvikling ansees eksponering som skjer over tid, ofte, med høy intensitet og i sensitive perioder som de viktigste påvirkningene.
Ved økt skjermbruk blir det mindre av annen type kommunikasjon. Dersom det foregår mindre ansikt-til-ansikt kommunikasjon, så vil barn og unge i mindre grad utvikle slike kommunikasjonsferdigheter.
Det er også grunn til bekymring når man ser på kommunikasjon mellom omsorgsgiver og barn.
Ansikt-til-ansikt kommunikasjon er viktig for mental helse, men en studie viser at når digitale medier er involvert blir sammenhengen med mental helse negativ.
Sosiale medier og emosjonsregulering
Den type mobilbruk som det knyttes mest bekymring til er bruken av sosiale medier. Sosiale medier kan være krevende å delta i, med sterkt press i retning av vellykkethet, flott utseende og popularitet.
Gjennom sosiale medier kan vi iscenesette en popularitet som signaliserer vellykkethet, men som ikke nødvendigvis har noe med felleskap og tilhørighet å gjøre. Dette blir tolket innenfor en kontekst av sosial sammenligning og vil ofte stå i kontrast til det daglige liv.
Det blir en ond sirkel når man sjekker mobilen for å finne ut om man er populær nok, samtidig som mobilen brukes som distraksjon når man er engstelig eller usikker.
Dersom det å se på smarttelefonen er en strategi for å regulere negative følelser, vil vi lære oss å bruke smarttelefonen på denne måten. Forskning tyder på at slik bruk kan være med på å opprettholde emosjonell dysregulering.
En enkel løsning?
Bruk av smarttelefon som distraksjon kan være en enkel løsning på en akutt opplevelse av emosjonelt ubehag, så det er forståelig at denne strategien benyttes, men barn og unge trenger å utvikle flere strategier for emosjonsregulering enn mobilsjekking.
Når dette kobles opp mot funn som finner lavere kvalitet i den sosiale kontakten når mobiltelefonen er til stede, så er det sannsynlig at de korrigerende tilbakemeldingene blir færre, fordi empatien er fraværende – noe som får emosjonelle konsekvenser.
Samtidig ser det ut til at man på sosiale medier har en lavere terskel for støtende og krenkende atferd, noe som også påvirker mange barn og unges emosjonelle fungering.
Når vi jevnlig, helt eller delvis, forvrenger virkeligheten på sosiale medier så kan det skape kognitiv dissonans (indre konflikt), mellom slik vi opplever virkeligheten og måten vi presenterer oss selv på.
Bevisstgjøring er ikke nok
Dersom vi lyver jevnlig står vi også i fare for å forstyrre virkelighetsforståelsen vår mer generelt, og mer permanent. Det at alle andre også presenterer en «sminket» versjon av sitt liv på sosiale medier kan være vanskeligere å ta inn over seg og forstå.
Derfor tenker vi fort at vi selv ikke er så vellykket som vi fremstiller oss, noe som kan skape et psykologisk ubehag, samtidig som alle andre fremstår så vellykket som vi selv ønsker å være.
Ettersom de fleste nå er klar over disse mekanismene, så er det mulig vi trenger mer på dette området enn kun bevisstgjøring.
En del svakheter i studiene
Vi trenger økt bevissthet rundt farer og muligheter, og mer forskning på hvordan forskjellige bruksmåter av smarttelefon påvirker oss.
En oversiktsartikkel viser til at det er til dels store svakheter ved studiene som er gjennomført og konkluderer med at vi trenger mer spesifikk forskning. Likevel er det gjennomgående at man i studier finner slike negative sammenhenger mellom for eksempel livskvalitet og bruk av sosiale medier og smarttelefon.
Forslaget fra SiO-psykologen synes altså å ha støtte i forskning og mobilfrie soner kan tenkes å være en god idé.
