• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

La mor bestemme over egen pupp!

La barnet sovne på puppen og nyt ammesøvn i symbiose med ditt barn, bygg ut senga og optimaliser forholdene for samsoving, skriver Tonje Jacobsen-Loraas i dette innlegget.

GA FORELDRERÅD: Rådet for psykisk helse har gitt foreldreråd på Instagram. Det har vekket engasjement. Foto: Georgia Maciel, Pexels.

Tonje Ramona Jacobsen-Loraas

Sist oppdatert: 07.09.22  |  Publisert: 07.09.22

Forfatterinfo

Tonje Ramona Jacobsen-Loraas

Tonje Jacobsen-Loraas er utdannet sosialantropolog, lektor og gestaltterapeut. Hun er en aktiv skribent og har publisert tekster i Harvest, Dagsavisen, Klassekampen og Morgenbladet.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og erfaringer.

I forrige uke delte Rådet for psykisk helse et innlegg på Instagram som skapte engasjement utover det vanlige. Budskapet har murret i meg siden, og som sosialantropolog, psykoterapeut og ikke minst firebarnsmor, kjenner jeg på ansvar for å ta til motmæle.

Posten var ifølge Rådet for psykisk helse rettet mot foreldre med barn som lider av såkalt insomni. Disse som sover altfor lite. Over 20 prosent av små barn sover så lite at det blir et problem, både for barnet selv og selvsagt også for foreldrene.

I praksis vil imidlertid dette rådet, slik det ble formidlet, oppfattes som et generelt råd. Småbarnsforeldre er jevnt over særdeles sårbare og potensielt ukritisk lydhøre for fagfolk som uttaler seg om mulige midler til mer søvn. Følgelig pålegger det såkalte eksperter som uttaler seg om dette, et stort ansvar.

Innlegget på Instagram er en smakebit fra et digitalt program under utvikling på RBUP Øst og Sør. Programmet er ment å bidra med faktakunnskap om barns søvn til landets småbarnsforeldre. Vi vet at det å få barn for de aller fleste er ensbetydende med å gå over i en slags unntakstilstand. Vi vet også at søvn er avgjørende for helsen.

FORELDRERÅD: «I forrige uke delte Rådet for psykisk helse et innlegg på Instagram som skapte engasjement utover det vanlige. Budskapet har murret i meg siden», skriver Tonje Jacobsen-Loraas. Foto: Skjermdump.

Det er heldigvis mye vi kan gjøre for å legge til rette for et godt sovemiljø, men for mange er ikke disse tiltakene tilstrekkelige. Da er det like mange individuelle løsninger og tilpasninger som skal til, som det finnes familier med ulike behov. I innlegget på Instagram anbefales dempet belysning, bading og sang. Deretter følger: Men ikke mat eller les barnet i søvn.

Å amme i søvn kan være et godt verktøy

Ammehjelpen har lenge jobbet aktivt for å avstigmatisere og normalisere nettopp det å amme sitt spedbarn i søvn. Jeg har lenge stusset over at noe så inni hampen naturlig kan ende opp med å bli så betent – ja, faktisk tett forbundet med skam for mange mødre. Ammehjelpen har et særdeles viktig budskap til disse mødrene: Du må ingenting. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.

Dessuten kan denne rådgivningstjenesten opplyse om at det er veldig vanlig å amme i søvn. Det er helt normalt at det får barn til å sovne. Det er et verktøy i mamma-kassen som du kan bruke akkurat som du vil. Mange babyer dier godt når de er i ferd med å sovne. Det kan øke melkeproduksjonen, og bidra til at babyen får i seg mer morsmelk.

Å amme i søvn kan være et godt verktøy som gjør det enkelt å få babyen til å sovne, og til å sovne raskt igjen, når hen våkner om natta. Amming kan faktisk i mange tilfeller fungere som naturens egen sovemedisin, både for deg og barnet.

På samme måte som du kan velge å amme i søvn, så kan du også velge å la være. Du må ikke bruke puppen som sovemiddel hvis du ikke ønsker det. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer. Hva som er gode søvnvaner er i utgangspunktet opp til deg og barnet. Og det finnes ikke én fasit som passer for alle. Alle barn kommer til å sovne uten hjelp når de er modne for det, og får tilstrekkelig med støtte på veien.

Den hyppige ammefrekvensen gir barnet en lettere søvn

Jeg har ofte fått bemerkninger om at jeg ser ut til å ha kommet meg uforskammet energisk gjennom en småbarnsfase som varte i over ti år. Her er mitt triks: La barnet sovne på puppen og nyt ammesøvn i symbiose med ditt barn, bygg ut senga og optimaliser forholdene for samsoving.

James McKenna er professor i antropologi ved University of Notre Dame i USA hvor de har en egen avdeling, Mother–Baby Behaviorial Sleep Laboratory, som blant annet ser på hvilke følger forskjellige sovemiljø har for foreldre og barn. Han slår, som meg, et slag for ammesøvn. Slik vil du få mer søvn og faktisk også redusere risikoen for krybbedød.

Studier viser nemlig at den hyppige ammefrekvensen gir barnet en lettere søvn, og at mor i tillegg responderer raskere på barnets signaler. Det er faktisk ikke et mål at spedbarn skal sove tungt og dypt hele natten gjennom.

Som Ammehjelpen opplyser om, bekrefter McKenna at det er ammingen på natten som øker og opprettholder melkeproduksjonen. Det er dessuten forskjell på dagmelk og nattmelk. Søvndyssende hormoner forekommer i større grad i morsmelk fra kvelds- og nattamming og morsmelk fungerer på denne måten som søvnregulator.

Trygghet er selve grunnlaget for selvstendighet

Utmattelse på grunn av søvnløshet er et utbredt problem blant småbarnsforeldre i Vesten. I boken Do Parents Matter fra 2016 har antropologene Robert A. Levine og Sarah Levine analysert tilnærmingen til spedbarn i mange forskjellige kulturer verden over.

De konkluderer med at en viktig årsak til at småbarnsforeldre i den vestlige verden har problemer med barn og søvn, dreier seg om måten vi innretter oss på om natten. Foreldre i Vesten har, i motsetning til i resten av verden, valgt vekk å sove sammen med sine barn. Dette er for mange andre folkeslag uforståelig, så mange som 90 prosent av verdens foreldre sover ifølge forskerne sammen med sine barn.

I essayet «Ensom vs. sosial søvn» i Aftenposten Innsikt 11/2015, skriver filosof Christian Lysvåg at hvordan vi innretter oss når vi skal sove, sier mye om hvem vi er, ikke bare som enkeltmennesker, men også som kulturer.

Han viser til forskning som taler for at forholdene rundt søvnen kan ha stor betydning for hvordan vi utvikler oss videre i livet, emosjonelt, sosialt og kognitivt. Opprinnelig sov mennesker sammen fordi det ga varme og trygghet.

For mange strider denne måten å sove sammen på mot normen om privatliv, og et slags ideal om at natten er noe en skal mestre på egen hånd, som en del av en selvstendighetsprosess. Men tradisjonen med å separere barn fra voksne om natten har vokst frem som en del av hva jeg vil hevde er et misforstått selvstendighetsprosjekt som bryter med rasjonell logikk.

Trygghet er grunnlaget for selvstendighet, ikke motsatt. Foreldres frustrasjon omkring barn og søvnvaner i vestlige samfunn, er på et nivå som i seg selv viser det paradoksale i hvordan vi som familier innretter oss om natten. Når ungene ikke kan avslutte sin evinnelige vandring over i foreldrenes seng, bør dette kanskje fortelle oss noe? Om man ser på menneskehetens sovevaner historisk og globalt, er det den modellen hvor alle ligger i separate rom, som skiller seg ut.

En klingende klar følelse av kulturforakt

Lysvåg viser til antropologiske studier på hvordan forskjellige kulturer sover, og funn som kan indikere at vestlige barn, som vanligvis sover alene, går glipp av noe så viktig som etableringen av visse typer samspill i hjernen, som samspillet mellom sanselighet og følelser.

Dette settes i sammenheng med at barn som tvinges til å forholde seg til et strengt skille mellom den våkne verdens sanseinntrykk og den mørke stillheten på soverommet i ensomhet, kan utvikle generelle problemer med å regulere egen bevissthetstilstand i møte med stimuli.

Dette kan vise seg i for eksempel konsentrasjonsproblemer, et fenomen vi stadig vekk problematiserer i vår samfunnsdebatt. De fleste barn i vår del av verden lærer seg å sove godt i ensomhet på barnerommet. Men vi skal vite at det ikke nødvendigvis er følelsesmessig omkostningsfritt å tvinge et barn til å akseptere denne måten å innrette seg på om natten.

Til magasinet «Foreldre & Barn» 12/2016, Norges største magasin for småbarnsforeldre, bekrefter Jill Byrnit, som er psykolog og har doktorgrad i evolusjonspsykologi, at det aldri fra naturens side har vært meningen at små barn skulle sove alene: «Du ser ikke noe annet pattedyr som lar barnet sitt ligge alene og sove, så når barnet ditt gråter reagerer han helt naturlig med å tilkalle noen som kan sørge for at han ikke ligger der helt alene.»

Hun advarer imidlertid foreldre mot å falle for fristelsen og imøtekomme barnets behov, for det er viktig å huske på hvilket samfunn vi lever i: «Dette er et samfunn hvor barna våre fra en tidlig alder skal tilbringe de fleste av døgnets våkne timer uten den primære omsorgsgiveren, og hvor mor og far også trenger søvn fordi de skal gå på jobben og prestere hver dag.»

Leseopplevelsen ga meg en klingende klar følelse av kulturforakt.

Er det familiens beste vi egentlig er ute etter?

I 2018 kom det en ny utgave av Håndbok for helsestasjoner, 0–5 år. Her ble ulike tilnærminger til barn og søvn presentert. Et av perspektivene kommer fra den svenske barnelegen Berndt Eckerberg (1932–2013), som hevdet at barn har et medfødt behov for kontinuerlig kroppskontakt med mor og er skapt til å sove sammen med henne de første leveårene.

Samtidig understreker Eckerberg at et slikt levesett passer dårlig inn i vår kultur, og oppfordrer foreldre til å lære barnet sitt å sove hele natten i sin egen seng, selv om det kan stride i mot barnets natur. Videre lyder legens oppfordring: «Det vanskelige er at når barnet gråter om natten, må foreldrene overvinne en tendens til å ville trøste barnet med kroppskontakt og nærhet. Fagfolk på helsestasjonen bør motivere, styrke og støtte foreldrene i dette for å unngå at de blir usikre og får dårlig samvittighet, men lykkes i å lære barnet å sove til beste for hele familien.»

Er det familiens beste vi egentlig er ute etter her, eller arbeidslivets behov for å redusere oss til produsenter?

Selv er jeg overbevist om at det i all hovedsak er i urealistiske forventninger til spedbarnet, og våre behov knyttet til hvordan vi organiserer samfunnet, at problemet ligger. Ikke hos barna våre.

For det er ikke per definisjon et problem når babyen eller barnet ikke kan sovne alene, heller ikke når hen trenger melk eller nærhet om natten. Det er akkurat som det skal være.

Når vi problematiserer dette og plasserer det innenfor det unormale, lager vi grobunn for at flere bekymringsverdige tiltak settes inn for å «normalisere» en situasjon som i utgangspunktet er helt normal. Det er hva jeg vil kalle alarmerende.

Det vi trenger i denne situasjonen, er ikke formaninger om å avvenne spedbarnet hva som er naturlig, men heller en kritisk diskusjon om hva som er målet med det hele.

Som den anerkjente psykologen Hedvig Montgomery skrev i en kronikk på NRK Ytring 27.09.18: «Det står mange ubenyttede barnerom rundt omkring i Norge hver eneste natt. Og bra er det, de minste barna trenger nærhet til sine voksne, døgnet rundt. De klarer seg ikke alene, og de trenger å bli hørt og trøstet.»

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Personligheten din avslører om du er i fare for psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025