• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Klientstatus: Fosterbarn

«Å være medlem i en familie er ikke bare noe man selv kjenner på, det blir også anerkjent og bekreftet av andre utenfor familien. Vårt offentlige system og de som jobber i det må reflektere over hva det innebærer å gjøre barn til fosterbarn», skriver Maren Aarhuus.

ANNERLEDES: Vi i barnevernsystemet må spørre oss om vi former et syn på fosterbarnet som en klient og et individ, fremfor en del av et familiesystem. Vi må være bevisste på at vi opprettholder og forsterker «annerledesheten», skriver Aarhuus. Foto: Caleb Woods, Unsplash.

Maren Floen Aarhuus

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 13.09.22

Forfatterinfo

Maren Floen Aarhuus

Maren Floen Aarhuus har utdanning innen familieterapi og pedagogikk, og jobber som fosterhjemsveileder.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Fosterbarn er barn som offentlige myndigheter har overtatt omsorgen for. Mange fosterbarn har vonde erfaringer med voksne og mange er skadet i relasjon.

Disse barna har sterke følelsesuttrykk og har behov for spesielt sensitive voksne, og som fagperson gir jeg ganske ofte slike beskrivelser av fosterbarn. Det er riktig og nødvendig, men det kan også være en belastende beskrivelse av barnet.

Vårt offentlige system og vi fagpersoner som jobber i systemet må reflektere over hva det innebærer å gi og opprettholde klientstatus som fosterbarn.

Utenfor normen og fjernt fra idealet

En kjernefamilie er i dag mange ting, men jeg vil likevel påstå at et fosterbarn gir assosiasjoner til noe som ligger utenfor normen om den ideelle kjernefamilie.

Barneverntjenesten både ønsker og jobber aktivt for at barna som ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre skal plasseres i vanlige familier, og at barna blir inkludert som et fullverdig familiemedlem.

Den samme tjenesten setter også rammebetingelsene for familielivet. Fosterforeldre er under tilsyn og de får jevnlig sine omsorgsevner vurdert.

Jeg mener ikke at det er feil at vi sikrer barn gode og kompetente fosterhjem, men vi må reflektere over hvordan det er for barnet å få sin barndom vurdert, evaluert og styrt av offentlige myndigheter.

Offentlig omsorg i private hjem

Fosterfamilier og ordinære familier skiller seg fra hverandre på flere viktige punkt. Regler og grenser i hvert enkelt hjem er ideelt sett et samarbeid mellom foreldre og barn, der foreldrene har styring. Avtalene mellom foreldrene og barna er uformelle.

Foreldrene er omsorgsorienterte og ansvaret de har overfor barnet styres av normer. Fosterforeldrenes ansvar er lovregulert, og det blir satt konkrete mål for omsorgen de skal utøve.

I et fosterhjem kan avtalene fortone seg annerledes, og selv leggetid kan bli en formalisert avtale mellom fosterforeldre og fosterbarn. Fosterbarn har flere voksne å forhandle med, for eksempel saksbehandler, fosterhjemsveileder og barnets biologiske familie.

Disse har mer eller mindre direkte påvirkning på barnets hverdagsliv, og i tillegg blir forholdet mellom barn og fosterforeldre dokumentert og vurdert.

Forsterker vi annerledesheten?

Relasjonene mellom barn og foreldre er langvarig, i de fleste tilfeller livsvarig, mens relasjonen mellom fosterbarn og fosterforeldre er midlertidig og tidsbestemt.

Som representanter for systemet må vi være bevisste på hvordan vi er med på å opprettholde og forsterke «annerledesheten» hos fosterbarn. Vi må spørre oss selv om vi er med på å forme et syn på fosterbarnet som et individ – en klient – snarere enn en del av et familiesystem.

Med vårt fokus på klientstatus får barnet i større grad rasjonell omsorg, fremfor emosjonell omsorg.

Et familieterapeutisk perspektiv på fosterhjemmet

Vi mennesker er avhengige av et fellesskap for å overleve. Familieterapien fremholder derfor et hovedfokus på fellesskap og relasjonenes betydning for hvordan vi ser på oss selv og andre.

Hvis vi ikke reflekterer godt nok over hvordan barnevernsystemet påvirker omsorgen for fosterbarn, kommer fosterbarnet i fare for å bli redusert til et ødelagt enkeltindivid som skal repareres.

Vi må se og anerkjenne at når et fosterbarn flytter inn i en ny familie, er et nytt familiesystem dannet. Det er ikke slik at fosterbarnet kun innlemmes i et allerede eksisterende system.

Fosterfamilien blir et unikt sosialt system, med sine egne strukturer og måter å kommunisere på. Fosterfamilien påvirkes av konteksten den inngår i – og barnevernet blir en stor del av den konteksten.

Til oss i barnevernet

Fellesskapet i en familie er for barn den første og viktigste arenaen for sosial læring. For utvikling av selvforståelse og god psykisk helse er det å få uttrykke seg og bli forstått av stor betydning.

Familie er ikke en statisk greie, familie blir til gjennom handling. Både barn og voksnes relasjonsforståelser er unike, og disse forståelsene kan spørres frem. Forståelse gir grunnlag for handling.

Når vi har med familier å gjøre kan ikke relasjonene mellom medlemmene tas for gitt og vi kan heller ikke bestemme deres roller i familien.

En belastende status

Noen fosterfamilier har behov for at systemet er tett på, mens andre har behov for at systemet trekker seg tilbake. Vi trenger et system som er trygt nok til å opptre fleksibelt ovenfor fosterfamiliene.

Vi trenger fagpersoner med kompetanse på relasjoner og arbeid med komplekse systemer. For en fosterfamilie er et komplekst system, som igjen befinner seg i et enda større system – barnevernsystemet.

Barnevernsystemet skal åpenbart ikke være til belastning for barn. Likevel gir barnevernets mest inngripende tiltak en nokså belastende klientstatus: fosterbarn.

Redaksjonen anbefaler

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026