• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Klientstatus: Fosterbarn

«Å være medlem i en familie er ikke bare noe man selv kjenner på, det blir også anerkjent og bekreftet av andre utenfor familien. Vårt offentlige system og de som jobber i det må reflektere over hva det innebærer å gjøre barn til fosterbarn», skriver Maren Aarhuus.

ANNERLEDES: Vi i barnevernsystemet må spørre oss om vi former et syn på fosterbarnet som en klient og et individ, fremfor en del av et familiesystem. Vi må være bevisste på at vi opprettholder og forsterker «annerledesheten», skriver Aarhuus. Foto: Caleb Woods, Unsplash.

Maren Floen Aarhuus

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 13.09.22

Forfatterinfo

Maren Floen Aarhuus

Maren Floen Aarhuus har utdanning innen familieterapi og pedagogikk, og jobber som fosterhjemsveileder.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Fosterbarn er barn som offentlige myndigheter har overtatt omsorgen for. Mange fosterbarn har vonde erfaringer med voksne og mange er skadet i relasjon.

Disse barna har sterke følelsesuttrykk og har behov for spesielt sensitive voksne, og som fagperson gir jeg ganske ofte slike beskrivelser av fosterbarn. Det er riktig og nødvendig, men det kan også være en belastende beskrivelse av barnet.

Vårt offentlige system og vi fagpersoner som jobber i systemet må reflektere over hva det innebærer å gi og opprettholde klientstatus som fosterbarn.

Utenfor normen og fjernt fra idealet

En kjernefamilie er i dag mange ting, men jeg vil likevel påstå at et fosterbarn gir assosiasjoner til noe som ligger utenfor normen om den ideelle kjernefamilie.

Barneverntjenesten både ønsker og jobber aktivt for at barna som ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre skal plasseres i vanlige familier, og at barna blir inkludert som et fullverdig familiemedlem.

Den samme tjenesten setter også rammebetingelsene for familielivet. Fosterforeldre er under tilsyn og de får jevnlig sine omsorgsevner vurdert.

Jeg mener ikke at det er feil at vi sikrer barn gode og kompetente fosterhjem, men vi må reflektere over hvordan det er for barnet å få sin barndom vurdert, evaluert og styrt av offentlige myndigheter.

Offentlig omsorg i private hjem

Fosterfamilier og ordinære familier skiller seg fra hverandre på flere viktige punkt. Regler og grenser i hvert enkelt hjem er ideelt sett et samarbeid mellom foreldre og barn, der foreldrene har styring. Avtalene mellom foreldrene og barna er uformelle.

Foreldrene er omsorgsorienterte og ansvaret de har overfor barnet styres av normer. Fosterforeldrenes ansvar er lovregulert, og det blir satt konkrete mål for omsorgen de skal utøve.

I et fosterhjem kan avtalene fortone seg annerledes, og selv leggetid kan bli en formalisert avtale mellom fosterforeldre og fosterbarn. Fosterbarn har flere voksne å forhandle med, for eksempel saksbehandler, fosterhjemsveileder og barnets biologiske familie.

Disse har mer eller mindre direkte påvirkning på barnets hverdagsliv, og i tillegg blir forholdet mellom barn og fosterforeldre dokumentert og vurdert.

Forsterker vi annerledesheten?

Relasjonene mellom barn og foreldre er langvarig, i de fleste tilfeller livsvarig, mens relasjonen mellom fosterbarn og fosterforeldre er midlertidig og tidsbestemt.

Som representanter for systemet må vi være bevisste på hvordan vi er med på å opprettholde og forsterke «annerledesheten» hos fosterbarn. Vi må spørre oss selv om vi er med på å forme et syn på fosterbarnet som et individ – en klient – snarere enn en del av et familiesystem.

Med vårt fokus på klientstatus får barnet i større grad rasjonell omsorg, fremfor emosjonell omsorg.

Et familieterapeutisk perspektiv på fosterhjemmet

Vi mennesker er avhengige av et fellesskap for å overleve. Familieterapien fremholder derfor et hovedfokus på fellesskap og relasjonenes betydning for hvordan vi ser på oss selv og andre.

Hvis vi ikke reflekterer godt nok over hvordan barnevernsystemet påvirker omsorgen for fosterbarn, kommer fosterbarnet i fare for å bli redusert til et ødelagt enkeltindivid som skal repareres.

Vi må se og anerkjenne at når et fosterbarn flytter inn i en ny familie, er et nytt familiesystem dannet. Det er ikke slik at fosterbarnet kun innlemmes i et allerede eksisterende system.

Fosterfamilien blir et unikt sosialt system, med sine egne strukturer og måter å kommunisere på. Fosterfamilien påvirkes av konteksten den inngår i – og barnevernet blir en stor del av den konteksten.

Til oss i barnevernet

Fellesskapet i en familie er for barn den første og viktigste arenaen for sosial læring. For utvikling av selvforståelse og god psykisk helse er det å få uttrykke seg og bli forstått av stor betydning.

Familie er ikke en statisk greie, familie blir til gjennom handling. Både barn og voksnes relasjonsforståelser er unike, og disse forståelsene kan spørres frem. Forståelse gir grunnlag for handling.

Når vi har med familier å gjøre kan ikke relasjonene mellom medlemmene tas for gitt og vi kan heller ikke bestemme deres roller i familien.

En belastende status

Noen fosterfamilier har behov for at systemet er tett på, mens andre har behov for at systemet trekker seg tilbake. Vi trenger et system som er trygt nok til å opptre fleksibelt ovenfor fosterfamiliene.

Vi trenger fagpersoner med kompetanse på relasjoner og arbeid med komplekse systemer. For en fosterfamilie er et komplekst system, som igjen befinner seg i et enda større system – barnevernsystemet.

Barnevernsystemet skal åpenbart ikke være til belastning for barn. Likevel gir barnevernets mest inngripende tiltak en nokså belastende klientstatus: fosterbarn.

Redaksjonen anbefaler

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025