Det å stå i kø for psykiatrisk behandling kan faktisk være verre for den syke, enn å ikke få behandling i det hele tatt, sier Joar Halvorsen til NRK.
Psykologspesialisten og førsteamanuensis ved NTNU viser til kliniske studier som antyder at pasienter som blir plassert på venteliste har mindre bedring enn de som ikke blir tilbudt behandling.
– De blir passive
Til tross for at det ikke er forsket direkte på personer som venter på psykiatrisk hjelp i det offentlige i Norge, tror Halvorsen at forskningen som er gjort i vitenskapelige studier kan overføres til det å stå på venteliste i Norge.
Halvorsen fremmer også en teori om hvorfor noen blir dårligere av å vente på hjelp.
– Jeg tror det kan ha noe med å gjøre at de rett og slett har en forventning om at man står og venter på behandling, så får de det ikke noe bedre. De blir passive, sier Halvorsen til NRK.
Han viser til noceboeffekten, som er det motsatte av den mer kjente placeboeffekten. Enkelt forklart vil det medføre at et negativt utgangspunkt eller syn på noe, forverrer eventuelle symptomer.
Dette gjør prognosen verre
Halvorsen antyder i intervjuet at for de personene som mottar beskjed om at de ikke får behandling, vil det være mer nærliggende å gjøre mer selv for å bedre situasjonen.
Myndighetene i Norge har satt en øvre grense for hvor lang tid man med psykisk sykdom skal måtte vente på hjelp i spesialistjenesten:
For barn og unge er det 35 dager. For voksne er målet 40 dager.
Dette har ingen av de fire helseregionene klart å innfri så langt i 2022. Samtlige har i snitt fått lengre ventelister fra i fjor til i år, viser en oversikt NRK har tilgang til.
Professor Jan Ivar Røssberg ved Universitetet i Oslo forsker på hva slags behandling som fungerer mot psykiske sykdommer. Han sier til NRK at prognosen forverres i påvente av behandling.
– Vi vet fra studier, og dette gjelder alle psykiske plager, at desto senere vi kommer i gang med optimal behandling, desto verre blir også prognosen.
