– Vi finner ingen kunnskap om den psykiske helsen til etnisk minoritetsungdom, deres behov og perspektiver. Det er helt blankt, sier førsteamanuensis Petter Viksveen til Dagens Medisin.
Viksveen forklarer til avisen at man ikke kan avvise ungdommenes tanker og forståelse av psykisk helse og hva slags behandling som kan være til hjelp.
Vet at mange ikke bruker helsetjenestene
Han peker også på viktigheten av at tjenestene er kultursensitive og at de på den måten er tilpasset, og ivaretar brukernes kulturelle bakgrunn.
Dagens Medisin skriver at forskerne i prosjektet skal se på «Ung.no», statens digitale informasjonskanal for ungdom. Målet er at minoritetsungdom etter hvert skal finne helseinformasjon der som er tilpasset deres kulturelle bakgrunn.
– For barn og unge med bakgrunn som flyktninger viser studier at mellom 16 og 38 prosent har angst, og mellom 14 og 44 prosent har depresjon. For posttraumatisk stresslidelse er andelen mellom 23 og 54 prosent. Vi vet at mange personer med bakgrunn som asylsøkere og flyktninger ikke bruker helsetjenester for psykiske lidelser, forteller Viksveen til avisen.
Fire faser i prosjektet
Rapporten «Unge samers psykiske helse» blir også trukket frem av Viksveen. Det er en kvalitativ og kvantitativ studie av unge samers psykososiale helse, som sier at en høy andel av ungdommene hadde symptomer på depresjon og angst.
Rapporten viser at 20 prosent av de samiske jentene i utvalget og 15 prosent av guttene hadde prøvd å ta sitt eget liv.
Prosjektet har fire faser. Først skal deltakerne besvare en spørreundersøkelse ved oppstart, og så etter ett og to år.
Deretter vil forskerne gjennomføre intervjuer for å lære mer om deres perspektiv på helsetjenestene, før kunnskapen vil brukes til å implementere og designe endringer i tjenestene.