Mange tusen personer, deriblant opptil 50 nordmenn, har deltatt i forsøk, skriver Khrono.
— Hvis dette er riktig, så er det tragisk, sier Tormod Fladby, professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus) til Khrono.
Mulig forskningsskandale
Det er en studie som ble publisert i 2006 som nå er under lupen av det anerkjente tidsskriftet Science. Mye av Alzheimer-forskningen i årene siden, baserer seg nettopp på denne studien.
Det hele startet med med to amerikanske forskere som begynte å sette spørsmålstegn ved utprøvingen av Alzheimer-medikamentet simufilam, som produseres av legemiddelfirmaet Cassava.
Science, som omtaler det hele som en mulig forskningsskandale, engasjerte flere forskningsmiljøer for å ettergå forskningen som det hele bygges på, og rapporterer nå at mistanken om juks og etter hvert bildemanipulering er blitt styrket. Men de har så langt ikke konkludert, skriver Khrono.
I 2006 konkluderte forskere som publiserte sine funn i Nature, med at avleiringer i hjernen av en bestemt type oligomer (kjemiske forbindelser) av beta-amyloid-protein, fører til såkalt plakk og er en viktig årsak til hukommelsestap ved Alzheimers sykdom.
Til tross for at funnene ikke er blitt bekreftet siden, har andre uavhengige studier underbygget at nettopp oligomer har betydning for nervecelleskader ved Alzheimers.
Mener kritikken virker berittiget
I etterkant har disse studiene vært en viktig del av grunnlaget for utprøvende behandling av sykdommen, skriver Khrono.
Til Khrono understreker han at studien fra 2006 bare utgjør en liten del av grunnlaget for forsøkene, og at forsøkene uansett er viktige for å komme videre i kampen mot Alzheimers sykdom og finne en effektiv behandling.
Nå går han gjennom forskningslitteraturen på feltet. Han understreker at han ikke har grunnlag til å konkludere med forskningsjuks i denne saken.
– Men slik det fremstilles i Science, og basert på kommentarene som er kommet fram så langt i denne saken, så fremstår kritikken av forskningen som ble publisert i 2006 berettiget. Og et er i så fall ekstremt tragisk, og selvfølgelig dypt uetisk av de som har gjort dette, sier han til Khrono.
Cassava Sciences, som står bak medisinen det ble først ble satt spørsmålstegn ved, avviser at de har gjort noe galt.