• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Personlig teknologi – uendelige muligheter og uante bivirkninger

«Det er absurd at vi ikke har regler som begrenser mulige skader av skjermbruk og personlig teknologi når vi har regler for alt annet», skriver psykolog John Petter Fagerhaug.

ALENE: Vi er mange som bruker mye av tiden vår i den digitale verdenen, men vi er alene om å håndtere bivirkningene. Vi trenger spilleregler for å dempe de negative konsekvensene, skriver Fagerhaug. Foto: Ravi Sharma, Pexels.

John Petter Fagerhaug

Sist oppdatert: 24.08.22  |  Publisert: 26.07.22

Forfatterinfo

John Petter Fagerhaug

John Petter Fagerhaug er utdannet psykolog og driver Fagerhaug Solutions, som tilbyr psykolog- og konsulenttjenester, kurs og foredrag. Han har over 20 års klinisk erfaring som psykolog, og har jobbet med utbrenthet og utmattelse. Han er også interessert i hvordan teknologi påvirker individ og samfunn.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og erfaringer.

Den digitale verden gir oss uendelige muligheter gjennom bruk av digitale teknologiske hjelpemidler, eller «personlig digital teknologi».

Teknologien blir som en portal inn til denne verden uansett om det dreier seg om bruk av datamaskiner, smarttelefoner, smartklokker eller hodetelefoner.

Her finner vi en konstruert virkelighet i sosiale medier, ulike former for kommunikasjon, spill, nyheter, underholdning og annen nettbruk. Mange tror denne verden kan gi oss alt, eller som Jim Carrey sier det i filmen «The Cable Guy»: There’s no end to the possibilities.

Innboksen angriper

Innboksene har mange former og farger, alt fra e-post, meldinger og telefoner, til sosiale medier og nyheter, fysiske omgivelser og mennesker du omgir deg med, egne forventninger og krav.

Når innboksene angriper er det ingen på din side, og det er så vidt man klarer å håndtere det selv. Angrepene fra hæren av fysiske, mentale og digitale innbokser øker i styrke og omfang.

Alle forventer at du er tilgjengelig og mestrer det hele, få bryr seg når du går på trynet. Du ender opp med å føle skyld og skam fordi du ikke klarte det, du er din skyld. Uten å være klar over at «det» er for mye.

Ikke bare står du alene, men du kjefter på deg selv fordi du ikke klarte det. Du forventer det umulige av deg selv. Du tror til og med at alle andre klarer det. Det er absurd.

Det blir ikke bedre av at du faktisk har blitt glad i angriperne i ditt digitale liv, i mobiltelefonen og pc-en. Et moderne Stockholmsyndrom.

Men ingen klarer alt, alle bukker under når det blir for mye.

Teknologi med bismak

Livet i den digitale verden kan også gi uante bivirkninger. Rus, avhengighet, redusert selvfølelse og selvtillit, angst og uro, stress og slitenhet, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, symptomer på demens i tidlig alder og økt forekomst av ADHD-lignende symptomer.

VG melder om en «enorm økning av slappe nordmenn», og kaller det «den nye folkesykdommen». De peker blant annet på covid-19 og et par andre årsaker. De ser litt, men ikke nok, på effekten av å leve i tre ulike verdener; den fysiske, mentale og  digitale.

Å leve i disse tre verdenene kan være slitsomt. For slitsomt. I «Digital demens» skriver Manfred Spitzer at digitale medier ikke avlaster oss, men skader oss. De er vanedannende og gir langsiktige fysiske og psykiske skader.

Nerveceller dør og fornybare celler overlever ikke fordi de ikke trengs lenger. Konsekvensene er flere, men økningen av utslitte mennesker, slitne unge og økning av psykiske lidelser er prisen vi betaler for et digitalt anarki.

Vi tror det skal være sånn

For å håndtere disse bivirkningene står du ofte alene. For å håndtere teknologien og den digitale verden står du alene. Du er ditt eneste forsvar.

Teknologien er skapt for å stimulere, og vi liker å bli stimulert. Teknologien er til enhver tid målbevisst og målrettet, mens vi klarer bare å konsentrere oss i en begrenset periode. Teknologien stimulerer følelser, du føler. Teknologien vil ha din oppmerksomhet, du vil ikke kjede deg.

Det blir en måte å unngå livets negative sider. Dårlige dager er noe de fleste av oss vil unngå, og man lokkes mot den digitale verdenen. Det uekte blir ekte, og blir et bedre ekte.

Forsvaret vårt er begrenset. Vi handler før vi tenker, og vanene er så innarbeidede at man tror det skal være sånn. Sånn er du. Sånn er det å være menneske. Sånn er det å leve i den digitale verdenen.

En verden uten grenser, spilleregler eller forsvarsmekanismer.

Praktisk hjelpemiddel og dop i ett og samme verktøy

Mange kan se på dette som et ideelt samspill, men prisen er høy. For høy. Vi snakker ikke om tidstyver, men livstyver. 

Teknologimisbruk kan på mange måter ta liv. Mangelfull håndtering av bivirkningene ødelegger ofte for det positive, og det kan virke som om teknologien ikke er fornøyd før du blir misfornøyd.

Vi trenger spilleregler, slik som i trafikken. Hva får vi om vi opphever trafikkreglene? Kaos.
Og apropos trafikkregler, uoppmerksomhet på grunn av mobiltelefon er en kjent årsak til trafikkulykker. Hittil i 2022 har 62 personer omkommet i trafikken, mot 31 personer i fjor. Det er det høyeste siden 2014.

Måten vi håndterer teknologien i dag på, ser nemlig ikke ut til å fungere spesielt godt for mange. Det er et praktisk hjelpemiddel og dop i en og samme enhet, en obligatorisk bruk av noe som skaper avhengighet. En virkelighetserstatning som føles som en virkelighet.

Din business blir big business

Vi er mange som bruker mye av tiden vår i den digitale verdenen, men vi vet ikke hvem som lager spillereglene eller hvem som styrer butikken. Vi tror vi har kontroll, men har vi egentlig det?

Vi skapte et samfunn for å beskytte borgerne. Politikere ble til for å få samfunnet til å fungere. Så kom fagforeningen for å beskytte arbeidere. Historisk sett skapte vi samfunnet for å beskytte oss på de fleste områder i livet.

Enkelte har prøvd å si fra lenge, men ingen gjør noe med det. Noen har forsøkt, men få lytter. Problemet blir avvist, å problematisere dette er gammeldags.

Det sies at vi må tenke nytt, tenke utenfor boksen. Men det ser ut som boksen tenker for oss. Bak den digitale verdens står det titusenvis av mennesker, arbeidsplasser og milliarder av kroner. Bak deg står det ingen, men din business er big business.

En «værekraftig» digital verden

Som sagt lever vi i tre ulike verdener – den fysiske, mentale og digitale. Vi trenger spilleregler for alle disse tre verdenene, både individuelt, sosialt, i arbeidslivet, i offentlige virksomheter, nasjonalt og internasjonalt.

Det absurde er at vi ikke har regler for dette allerede, siden vi har regler for stort sett alt annet. Hvor er friheten, demokratiet, det gode liv hvis vi bare skal fungere som marionetter for teknologien og for de som styrer den?

Vi dras inn i en helt ny verden vi egentlig ikke vet mye om. Vi vet ikke hva det koster oss, hva konsekvensene er, eller hvordan vi kan håndtere dette fornuftig. Vi må bli enige om noe før flere faller. Bivirkningene er for mange og bismaken er for besk. Vi må skape en værekraftig verden og gjøre samspillet mellom det fysiske, mentale og digitale håndterbart.

Jeg mistenker at vi rett og slett ikke vet hva vi driver med, og vi vet ikke hvordan finne ut av det.

Skatteetaten trenger ikke sende melding en fredagskveld

Siden vi ikke helt vet hvilket sosialt eksperiment vi deltar i, blir det vanskelig stille de riktige spørsmålene og finne de riktige løsningene, men vi må tørre å spørre.

Kan reglene skjerme privatlivet i større grad enn i dag? Hvor mange steder må man være registrert for å få med seg nødvendig informasjon? Hvor går grensen for hva samfunnet kan kreve av innbyggerne i den digitale verden?

Det viktigste spørsmålet er egentlig hvordan vi vil ha det.

Noen forslag fra min side er å lage skjermvettregler med fokus på fornuftig bruk av innboksen. Begrens antall steder man må være registrert, ha tydelige retningslinjer for når man kan sende e-post til medarbeidere og hvilken frist man har til å svare. Skatteetaten trenger ikke å sende melding om restskatt kl. 23 en fredagskveld.

Jeg oppfordrer enkeltpersoner, familier, organisasjoner og arbeidsliv, politikere og fagforeninger, offentlige virksomheter og private aktører til å lage spilleregler som bidrar til at teknologien løfter oss og bidrar til gode liv.

Vi må ikke, kan ikke eller vil ikke overlate styringen til den digitale verden og et fåtall private aktører. Selv om du står alene, er du ikke alene. Tiden er overmoden for å ta tilbake styringen.

Redaksjonen anbefaler

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025