Hetebølger fører som regel med seg fare for dehydrering, dårlig nattesøvn og redusert allmenntilstand, skriver NRK.
De viser også til World Economic Forum, som konkluderer med at hetebølger har en enorm påvirkning på vår mentale helse.
Økning i selvmord
For høye temperaturer over tid kan nemlig gjøre symptomene for mennesker med psykiske lidelser verre.
– De som allerede er utsatt, vil bli mer utsatt. Hetebølgene forsterker angst og depresjon, sier Ågot Akra, områdedirektør for klima og miljø ved Folkehelseinstituttet (FHI) til NRK.
Aakra leder i dag en satsing på klimaendringer og helse ved FHI.
Ifølge en rapport fra 2021, publisert i anerkjente Nature, registreres det flere selvmord og selvmordsforsøk under hetebølger.
Også for de uten psykiske lidelser kan hetebølger få konsekvenser for den mentale helsen. Evnen til å tenke og resonnere er blant tingene som påvirkes. Forskning viser nemlig at området i hjernen som er ansvarlig for å løse komplekse kognitive oppgaver, svekkes av varmerelatert stress.
Aakra sier til NRK at å få i seg tilstrekkelig nok med vann vil være helt avgjørende i en sånn situasjon.
Tenker ikke klart i varmen
Ifølge Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO), foreligger det en bekymring for at den pågående hetebølgen i Europa vil føre til en rask økning av forurensing i atmosfæren.
– Under en hetebølge får man dårligere luftkvalitet. Det er også med på å virke den mentale helsen vår. Det kan påvirke de kognitive funksjonene våre, så det har en ganske stor effekt, forklarer Aakra til kanalen.
Nylig advarte den tyske klimaforskeren Mojib Latif om at vi er på vei mot tre graders oppvarming, basert på måten dagens politikere håndterer krisen, melder forskning.no.
Målet med dagens klimapolitikk har vært å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt to grader. Tre grader vil få katastrofale følger, ifølge Latif.
NRK viser til en publikasjon fra 2019, som slår fast at det er økende sannsynlighet for at man blir frustrert og viser aggresjon når man ikke tenker klart på grunn av varmen.
Og til tross for at sommerens ekstremvarme i Europa ikke vil merkes like intenst for oss i Norge, er det forventet at risikoen for langvarige hetebølger også vil treffe oss i årene som kommer.
I Oslo i 2018 var det hele 19 hetebølger, noe som er en foreløpig topp.
– Vi ser at både forekomsten av hetebølger øker, ekstremiteten blir kraftigere og arealet som påvirkes blir utvidet. Hetebølger er noe som vil ramme oss mer og mer, forklarer klimaforsker, Hans Olav Hygen, ved Meteorologisk institutt til kanalen.