Det er fremfor alt effekter på voksne individers endringer i hjernens aktivering og struktur etter utstrakt skjermbruk som ligger til grunn for kunnskapen om disse skadene, og det er sannsynlig at slike avvik vil inntreffe også hos barn som utvikler digital avhengighet.
Hele 99 prosent av individer mellom 16 og 44 år har tilgang til smarttelefon og opptil 99 prosent bruker internett flere ganger daglig ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Telefonen brukes til kommunikasjon og kontakt, men kan også i økende grad knyttes til familieliv og oppdragelse. Det finnes applikasjoner som registrerer alt fra søvn til amming.
At omsorgspersoner bruker smarttelefon i samvær med sine barn er dermed sannsynlig, men hva vet vi om konsekvensene for barns utvikling?
Skjermen påvirker både barn og voksne
Søvn er essensielt for barns utvikling og helse, og denne påvirkes også av skjermbruk. En metaanalyse hvor over 120 000 i alderen 6 til 19 år var inkludert, viste en sterk og konsistent sammenheng mellom bruk av skjermer ved legging og for lite søvn, dårlig kvalitet på søvnen og søvnighet dagtid. Samme resultat gjaldt også dersom barna hadde skjermen tilgjengelig, men avslått.
Fysisk utfoldelse, lek og sosialt samspill med andre barn og med omsorgspersonene er nødvendige ingredienser for barns utvikling. Skjermtid konkurrerer med dette og kan resultere i mindre fysisk aktivitet og dårligere sosial kompetanse på sikt.
Det tidlige samspillet mellom barn og omsorgspersoner har betydning for barnets utvikling på en rekke områder. Et godt samspill inkluderer blant annet omsorgspersonens sensitivitet, speiling og bekreftelse av barnets uttrykk og bidrar over tid til å gi barnet en økende forståelse av seg selv.
Digitaliseringen gjennom oppveksten påvirker med andre ord barns nevrale utvikling, deres søvn og utfoldelse på måter vi ikke enda kjenner alle virkninger av. Det er imidlertid færre anbefalinger knyttet til omsorgspersoners opptatthet og bruk av skjermer foran sine barn.
Dette viser forskningen hittil
Folkehelseinstituttet har oppsummert internasjonale studier på konsekvenser av foreldres skjermbruk i samspill med barn fra 0 til 6 år, som vi fant etter et systematisk søk.
Studiene måtte ha et sammenligningsgrunnlag for å kunne si noe om reelle konsekvenser; hva skjer i selve situasjonen når en forelder bruker mobiltelefonen under samvær med barn. Vi fant 15 studier fra Canada, Israel, Japan, Tyskland og USA:
- Fire av studiene var av mors skjermbruk under amming av barn mellom én og syv måneder. Studiene viste varierte resultater og det er vanskelig å trekke noen slutninger.
- To av studiene var av læringssituasjoner mellom omsorgspersoner og barn mellom 18 og 24 måneder, hvor omsorgspersonen ble avbrutt av en telefonsamtale eller tekstmelding. Også her viste studiene varierte resultater.
- Ni studier undersøkte konsekvenser av foreldres skjermbruk i ulike settinger med samspill og/eller lek mellom omsorgspersonene og barn mellom tre og 51 måneder. Disse studiene viste mer enhetlige resultater på kort sikt.
I ni av de 15 studiene observerte forskerne mer stress og negative følelsesuttrykk hos barna, lavere sensitivitet og responsivitet hos foreldrene, og et dårligere samspill generelt i gruppen hvor foreldrene brukte skjermer, sammenlignet med gruppen hvor de ikke brukte skjermer.
I tillegg til disse femten studiene fant vi fem studier av samspillsituasjoner på lekeplasser, kafeer og lignende som altså ikke hadde en sammenligningsgruppe. Her viste studiene sammenhenger mellom foreldres bruk av mobiltelefon og dårligere foreldreresponsivitet samt minsket sannsynlighet for samspill, men i disse studiene kan vi ikke utelukke at det er andre faktorer som påvirker både telefonbruk og samspill.
Ett minutt er nok
I et eksperiment gjennomført ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, ble nettopp spedbarnets reaksjoner på omsorgspersonens manglende responsivitet undersøkt.
I løpet av ett minutt, hvor omsorgspersonen ble bedt om å se på sin mobiltelefon som var plassert nedenfor og ved siden av barnets ansikt, endret barna radikalt atferd. Fra å ha samspillet med omsorgspersonen med smil og blikk, utviklet spedbarna et tydelig minket positivt engasjement og en klar økning av negativ observerbar atferd.
Denne manglende oppmerksomheten fra omsorgspersonens side virket å bryte den finstemte synkroniseringen av samspillet, og resulterte i umiddelbart stress og ubehag i barnet.
Dette ser man også ved still face-effekten, som vil si at omsorgspersonen ser stivt gjennom barnet uten å modulere blikk. Barna var seks, ni og 12 måneder gamle, men alderen hadde ingen betydning for resultatene.
Hva vet vi?
Det er 20 internasjonale og én norsk studie som viser øyeblikksbilder, der utfallene som måles er knyttet til samspill, omsorgspersonens kommunikasjon og respons, samt barnets kommunikasjon og følelsesuttrykk. Det er noe usikkerhet knyttet til resultatene, men de gir en viss støtte til en forsiktighet med skjermbruk i samvær med barn.
Særlig studiene av lek og samspill ser ut til å peke i samme retning, og samsvarer med teori og forskning om barns utvikling som tilsier at kvaliteten på samspillet har betydning for barnets videre utvikling.
Når det gjelder konsekvenser for barns utvikling på lengre sikt, vet vi mindre. Det vi har funnet så langt, underbygger samfunnets behov for videre forskning over et lengre tidsperspektiv.
Inntil vi vet mer, er et allment råd at omsorgspersoner tenker over hyppighet, varighet, anledningen til bruken og når man bruker skjerm sammen med barn.
