• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Vi vet fortsatt for lite om følgene av foreldres skjermbruk på barns utvikling – spesielt på lengre sikt

Det vi har funnet ut av hittil om foreldres skjermbruk sammen med barn, viser at det er behov for videre forskning, skriver Heid Nøkleby, Annika Melinder, Lars Jørun Langøien og Bahar Kucuk.

SKJERM: Det er noe usikkerhet knyttet til forskningen som foreligger, men resultatene gir en viss støtte til en forsiktighet med skjermbruk i samvær med barn. Foto: Mart Productions, Pexels.

Heid Nøkleby, Lars Jørun Langøien, Bahar Kucuk & Annika Melinder

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 15.06.22

Forfatterinfo

Heid Nøkleby

Heid Nøkleby er forsker i klynge for vurdering av tiltak i Folkehelseinstituttet.

Lars Jørun Langøien

Lars Jørun Langøien er forsker i klynge for vurdering av tiltak i Folkehelseinstituttet.

Bahar Kucuk

Bahar Kucuk er rådgiver i klyngen for vurdering av tiltak i Folkehelseinstituttet.

Annika Melinder

Annika Melinder er psykologspesialist og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Helsedirektoratet kom nylig med anbefalinger om ikke å gi barn under 2 år skjermtid, samt å stramme inn skjermbruk for alle barn.

Det er fremfor alt effekter på voksne individers endringer i hjernens aktivering og struktur etter utstrakt skjermbruk som ligger til grunn for kunnskapen om disse skadene, og det er sannsynlig at slike avvik vil inntreffe også hos barn som utvikler digital avhengighet.

Hele 99 prosent av individer mellom 16 og 44 år har tilgang til smarttelefon og opptil 99 prosent bruker internett flere ganger daglig ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Telefonen brukes til kommunikasjon og kontakt, men kan også i økende grad knyttes til familieliv og oppdragelse. Det finnes applikasjoner som registrerer alt fra søvn til amming.

At omsorgspersoner bruker smarttelefon i samvær med sine barn er dermed sannsynlig, men hva vet vi om konsekvensene for barns utvikling?

Skjermen påvirker både barn og voksne

Søvn er essensielt for barns utvikling og helse, og denne påvirkes også av skjermbruk. En metaanalyse hvor over 120 000 i alderen 6 til 19 år var inkludert, viste en sterk og konsistent sammenheng mellom bruk av skjermer ved legging og for lite søvn, dårlig kvalitet på søvnen og søvnighet dagtid. Samme resultat gjaldt også dersom barna hadde skjermen tilgjengelig, men avslått.

Fysisk utfoldelse, lek og sosialt samspill med andre barn og med omsorgspersonene er nødvendige ingredienser for barns utvikling. Skjermtid konkurrerer med dette og kan resultere i mindre fysisk aktivitet og dårligere sosial kompetanse på sikt.

Det tidlige samspillet mellom barn og omsorgspersoner har betydning for barnets utvikling på en rekke områder. Et godt samspill inkluderer blant annet omsorgspersonens sensitivitet, speiling og bekreftelse av barnets uttrykk og bidrar over tid til å gi barnet en økende forståelse av seg selv.

Digitaliseringen gjennom oppveksten påvirker med andre ord barns nevrale utvikling, deres søvn og utfoldelse på måter vi ikke enda kjenner alle virkninger av. Det er imidlertid færre anbefalinger knyttet til omsorgspersoners opptatthet og bruk av skjermer foran sine barn.

Dette viser forskningen hittil

Folkehelseinstituttet har oppsummert internasjonale studier på konsekvenser av foreldres skjermbruk i samspill med barn fra 0 til 6 år, som vi fant etter et systematisk søk.

Studiene måtte ha et sammenligningsgrunnlag for å kunne si noe om reelle konsekvenser; hva skjer i selve situasjonen når en forelder bruker mobiltelefonen under samvær med barn. Vi fant 15 studier fra Canada, Israel, Japan, Tyskland og USA:

  • Fire av studiene var av mors skjermbruk under amming av barn mellom én og syv måneder. Studiene viste varierte resultater og det er vanskelig å trekke noen slutninger.
  • To av studiene var av læringssituasjoner mellom omsorgspersoner og barn mellom 18 og 24 måneder, hvor omsorgspersonen ble avbrutt av en telefonsamtale eller tekstmelding. Også her viste studiene varierte resultater.
  • Ni studier undersøkte konsekvenser av foreldres skjermbruk i ulike settinger med samspill og/eller lek mellom omsorgspersonene og barn mellom tre og 51 måneder. Disse studiene viste mer enhetlige resultater på kort sikt.

I ni av de 15 studiene observerte forskerne mer stress og negative følelsesuttrykk hos barna, lavere sensitivitet og responsivitet hos foreldrene, og et dårligere samspill generelt i gruppen hvor foreldrene brukte skjermer, sammenlignet med gruppen hvor de ikke brukte skjermer.

I tillegg til disse femten studiene fant vi fem studier av samspillsituasjoner på lekeplasser, kafeer og lignende som altså ikke hadde en sammenligningsgruppe. Her viste studiene sammenhenger mellom foreldres bruk av mobiltelefon og dårligere foreldreresponsivitet samt minsket sannsynlighet for samspill, men i disse studiene kan vi ikke utelukke at det er andre faktorer som påvirker både telefonbruk og samspill.

Ett minutt er nok

I et eksperiment gjennomført ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, ble nettopp spedbarnets reaksjoner på omsorgspersonens manglende responsivitet undersøkt.

I løpet av ett minutt, hvor omsorgspersonen ble bedt om å se på sin mobiltelefon som var plassert nedenfor og ved siden av barnets ansikt, endret barna radikalt atferd. Fra å ha samspillet med omsorgspersonen med smil og blikk, utviklet spedbarna et tydelig minket positivt engasjement og en klar økning av negativ observerbar atferd.

Denne manglende oppmerksomheten fra omsorgspersonens side virket å bryte den finstemte synkroniseringen av samspillet, og resulterte i umiddelbart stress og ubehag i barnet.

Dette ser man også ved still face-effekten, som vil si at omsorgspersonen ser stivt gjennom barnet uten å modulere blikk. Barna var seks, ni og 12 måneder gamle, men alderen hadde ingen betydning for resultatene.

Hva vet vi?

Det er 20 internasjonale og én norsk studie som viser øyeblikksbilder, der utfallene som måles er knyttet til samspill, omsorgspersonens kommunikasjon og respons, samt barnets kommunikasjon og følelsesuttrykk. Det er noe usikkerhet knyttet til resultatene, men de gir en viss støtte til en forsiktighet med skjermbruk i samvær med barn.

Særlig studiene av lek og samspill ser ut til å peke i samme retning, og samsvarer med teori og forskning om barns utvikling som tilsier at kvaliteten på samspillet har betydning for barnets videre utvikling.

Når det gjelder konsekvenser for barns utvikling på lengre sikt, vet vi mindre. Det vi har funnet så langt, underbygger samfunnets behov for videre forskning over et lengre tidsperspektiv.

Inntil vi vet mer, er et allment råd at omsorgspersoner tenker over hyppighet, varighet, anledningen til bruken og når man bruker skjerm sammen med barn.

Redaksjonen anbefaler

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025