De siste dagene har det kommet mye kritikk mot Forandringsfabrikken, leder Marit Sanner og proffene. Vi er en stor gruppe tidligere proffer som nå vil si noe. Vi har vært proffer i ulike tidsrom mellom 2010 og 2022.
Vi har forståelse for at det kan komme kritikk. Vi synes det er viktig med kritikk og tilbakemeldinger for å bli bedre, men det handler mye om hvordan det formidles og hva målet med kritikken er.
Det er tungt å lese det som sies om oss av tidligere ansatte i Forandringsfabrikken. De sier proffer blir hjernevasket. Hvilket syn er det å ha på barn og unge? Hvilken grunn har de til å si noe sånt? Det legges frem som at dette skrives for barn og unge. I virkeligheten ødelegger det for barn og unge i Norge.
Vi lurer på om de som har fortalt i det hele tatt skjønner hvilken betydning Forandringfabrikken har for tidligere proffer, for proffer som kommer senere og for Norge?
Vi vet hva Forandringsfabrikken er
Vi er unge voksne som ikke lenger er tilknyttet organisasjonen. Noen av oss var det for lenge siden, noen i litt nyere tid. Noen var der lenge, andre kortere. Vi står nå bak dette sammen. Vi har hverandre.
Vi vet også at noen tidligere proffer har vært lei seg, sinte og følt at de ikke fikk det de ønsket av Forandringsfabrikken. Fabrikkarbeidere, Marit og proffer gjør feil. De er ikke perfekte. Men det er likevel viktig å holde høyt oppe at fabrikken ikke er et hjelpesystem, men et kunnskapssenter. Noen proffer har kanskje hatt en forventing om at det skulle være organisasjonen som var hjelpesystemet, og dermed også blitt skuffet.
Tiden i Forandringsfabrikken ga oss verktøy for livet. Vi er veldig forskjellige, men felles for oss alle er at vi har respekt, stolthet og kjærlighet for barn og unges kunnskap og for organisasjonen. Det som nå har stått på trykk viser bedre enn noen gang hvor viktig arbeidet til proffene og Forandringsfabrikken er, og hvor mye barn og unges kunnskap trengs. Derfor forteller vi fra vår kant.
Livsviktig og livreddende
Mange av oss har kommet ut av rusmiljø, kriminalitet, selvskading, selvmordsforsøk, utrygge fosterhjem, institusjoner og andre utrygge situasjoner på grunn av Forandringsfabrikken. Mange fikk muligheten til å bli sett og hørt på en måte ingen andre har hørt eller sett oss, med de gode og de dårlige erfaringene vi hadde. Vi kunne gi råd og fikk dermed en mulighet til å bli en del av løsningen. Vi fikk utvikle oss. Som tidligere proff Harald Bugge Vetrhus så fint sa på scenen en gang: «gjøre dritt om til gull».
Vi er mange som har følt oss alene, følt at det er oss det er noe galt med og at vi ikke har en betydning. Gjennom fabrikken har vi fått møtt ungdommer i lignende situasjoner, sett at vi ikke er alene, fått en glede i livet og opplevelser vi aldri kommer til å glemme. Vi har løftet frem gode erfaringer og opplevelser, som har blitt til nyttige råd, noe som har skapt håp og framtidstro for oss.
Noen av oss var med for over 10 år siden og har aldri glemt hvilken betydning Forandringsfabrikken og fellesskapet hadde for oss og alle vennene vi fikk. Det vonde vi har gått gjennom, har vi kunnet gjøre om til noe godt og bruke det, i stedet for å bare være i dritten og være i umulige livssituasjoner.
Forandringsfabrikken har gitt oss muligheter vi aldri ville hatt om de ikke hadde troen på oss. Mange har takket være organisasjonen blitt tryggere på oss selv, gitt oss verktøy til livet og har fått bearbeidet vonde ting som har gjort oss rusta til livet etterpå, som unge voksne.
Hjelper mer enn hjelpesystemet
Voksne har fulgt oss opp, snakket trygt med oss før møter og foredrag, debriefet etter foredrag, og sendt meldinger etter arrangement.
Vi har profftreff og proffaktivitet hver måned. Vi har fått referanser, nettverk og attest. Vi som tidligere proffer har blitt invitert på jubileum, takketreff for jobben vi har gjort, hytteturer og aktiviteter etter at vi sluttet som proffer. Veldig få tjenester som vi vet om, har gitt så mange tilbud etter at noen slutter der. Mange av oss har erfart at når hjelpesystemene avslutter saken, sender de enten epikrise eller et brev i etterkant og kontakter deg sjelden igjen.
Det har hendt at noen ungdommer har kommet til Forandringsfabrikken og tenkt at det er et hjelpesystem. Det er det ikke, men for veldig mange av oss har det hjulpet mer enn alle hjelpesystemene til sammen.
Det er staten sitt ansvar
Hovedmålet til Forandringsfabrikken er ikke å være et hjelpesystem, og det er vel staten sitt ansvar. Men vi kommer ikke utenom alle de barn og unge som har blitt møtt med varme og et barnesyn som gjør at vi har fått troen på oss selv.
Det har gjort at vi føler vi betyr noe som igjen har gitt positive resultater for livet etter Forandringsfabrikken. Mange av oss mener vi ikke hadde klart oss uten Forandringsfabrikken, for noen av oss har Forandringsfabrikken direkte reddet livet vårt. Vi er evig takknemlig for all oppfølging vi har fått og all varmen vi fikk når vi trengte det som mest.
Mange av oss har bodd i eller fått dyre tiltak til ingen eller lite nytte. Staten har til sammen spart flere hundre millioner på at vi traff Forandringsfabrikken og at vi kom oss ut av de dyre tiltakene, som i tillegg kjentes utrygge, til noe trygt som kunne hjelpe oss. At vi kunne kjenne etter og sette ord på følelsene våre og dele det med voksne som sitter med åpent hjerte og lytter, har endret livet for mange av oss.
Noen har ikke ønsket eller vært klar for å ta imot den hjelpen de kunne få, og derfor får kanskje Forandringsfabrikken skylden for at ting har gått galt.
Marit fortjener en gullmedalje
Marit har møtt hundrevis av barn og unge over flere tiår. Hun har hørt på oss. Marit er uselvisk og har kun en agenda; nemlig å løfte barn og unges kunnskap for å gjøre Norge bedre for barn. Hun har ringt systemer, fått flyttet barn til bedre plasser, vært bonusmamma for flere av oss, jobbet langt over det man kan forvente av noen, kun for å ta oss på alvor.
Marit har reddet livet til flere og vi vil påstå at det ikke finnes så mange som er villige til å gjøre alt hun gjør. Kanskje er ikke dette typisk norsk og folk er kanskje ikke vandt med mennesker som satser alt og er såpass ambisiøse, i tillegg til å bety så mye for ungdom.
Hun fortjener en gullmedalje for hennes fredsarbeid. Hun har viet livet sitt for å løfte barn og unges kunnskap og hun tar opp kamper for og sammen med barn og unge.
Samarbeid mellom ungdom og voksne
Noe som har vært viktig for oss under tiden vi var proffer, var å få til et godt samarbeid der både ungdommer og voksne er like viktige. Det fikk vi til i de fleste tilfeller.
Vi ble møtt av mange flinke, gode voksne som tok det vi sa på alvor. For det er vi veldig takknemlig. Men det har ikke alltid vært lett for oss å samarbeide med voksne. Mange av oss er ungdommer med en del dårlige livserfaringer. Det gjør også at engasjementet for det vi gjør, kommer fra et annet sted enn det ofte gjør hos de voksne. Det kan brenne i hjertet og det kan være viktig for dem, men vi har helt ulike utgangspunkt som noen ganger har gjort det vanskelig.
Når voksne ikke strekker til
Vi kan se for oss at tidligere ansatte i Forandringsfabrikken føler de ikke har strukket til. Det er forståelig når du skal jobbe med oss som brenner med hele vårt hjerte og med den bagasjen vi har. Men å si at proffer er del av en sekt, blir hjernevasket og instruert, tenker vi er en virkelighetsbrist.
Marit blir beskrevet i artiklene blant annet med ord som «kontrollerende», at hun har en «jernhånd». Vi vet at det er snudd opp-ned. Proffene styrer mye, og sånn må det være hvis det på alvor skal være et kunnskapssenter som passer på og løfter barnas kunnskap. Marit styres av kunnskapen fra barn og unge. Hun er utålmodig, pågående og resultatorientert og vet det haster for mange barn sine liv.
Å skape så mye forandring, tror vi kan være skremmende for mange. Spesielt når Forandringsfabrikken har såpass stor gjennomslagskraft. Det kan virke både truende og provoserende at barn og unge får innflytelse. Da kan det lett føre til skepsis og kritikk. Da kan ord som «sekt» og «hjernevasking» bli brukt. Kanskje gjør voksne dette i et slags forsvar mot å måtte gi fra seg makt.
Kunnskap finnes i flere former
Kunnskapen fra barn og unge hadde lenge en veldig liten plass. Nå har den fått en sterkere stemme. Forandringsfabrikken gjør undersøkelser med barn og unge, fagutvikling og politikk.
De samarbeider med mange forskere og fagfolk rundt i hele landet. Forandringsfabrikken har alltid snakket om den viktige tredelte kunnskapen – forskningskunnskap, praksiskunnskap og barn og unges kunnskap, og at disse tre må bli likestilt.
Kampen proffene startet for snart 15 år siden, er en kamp som må fortsette. Vi er et langt stykke unna at barn og unges løsninger blir tatt på stort alvor. Sakene som pågår nå, rammer kunnskapen fra barn og proffene.
Forandre med varme og kraft
Vi som tidligere proffer heier på Forandringsfabrikken og proffene og vet at jobben de gjør er livsnødvendig for barn i Norge. Vi ønsker ingen vondt, bare å se Forandringsfabrikken fortsette å forandre med varme og kraft, sammen med proffene.
Vi er stolte av å ha vært proffer og ville aldri vært det foruten. Vi har jobbet hardt for å fremme barn og unges kunnskap. Det er derfor viktig for oss at de nåværende proffene og de som kommer etter får bære kunnskapen til barn og unge høyt. Vi heier på Forandringsfabrikken, fabrikkarbeidere og ikke minst alle proffer – gullet i Forandringsfabrikken.
Signert 40 tidligere proffer:
Glorija, Julie, Ronja, Vaida, Amanda, Harald, Frida, Malene, Ane Marja, Ayla, Thea, Christina, Yee, Mari, Marlene, Tavar, Martine, Yvonne, Victoria, Aiden, Malin, Camilla, Marius, Daniel, Runill, Tonje, Iselin, Elise, Ida Nathalie, Nyab, Kathrine, Victoria, Alexander, Teia, Rikke-Suzann, Nora, Katarina, Jan Marius og Fredrik.