Forskere har i mange år sett sammenhenger mellom biologiske- og psykiske fenomener, men ettersom det stadig kommer nye metoder og data, kan forskere nå forstå bedre akkurat hva som skjer.
Vi vet for eksempel at det er en klar sammenheng mellom antall infeksjoner du har hatt i ditt liv, og risikoen for å utvikle schizofreni. Det er også påvist en sammenheng mellom antall infeksjoner og bipolar lidelse.
I et større intervju med forskningsmagasinet, Apollon, går førsteamanuensis Nils Eiel Steen, leder i forskergruppen Biologisk psykiatri på Norsk senter for forskning på mentale lidelser (Norment) ved UiO, enda mer i dybden på hvilken rolle immunsystemet, gener, stress og livsstil spiller for alvorlige psykiske lidelser.
En lineær økning
– Den nye kunnskapen vår kan bety mye for hvordan vi i fremtiden velger å forebygge, diagnostisere og behandle alvorlige psykiske lidelser, poengterer Steen til Apollon.
Mange personer med alvorlige psykiske lidelser har forhøyede nivåer av immunstoffer i blodet.
Steen forklarer at dette dreier seg om de infeksjonene som krever sykehusinnleggelse. Alle disse infeksjonene er registrert i databaser. Der har forskerne tilgang til store mengder data som de kan analysere.
– Jo flere infeksjoner, desto større er risikoen for å utvikle schizofreni, sier Steen.
Økningen er nesten lineær, skriver nettstedet.
Etter den første infeksjonen øker risikoen med seksti prosent. Deretter øker sannsynligheten for å utvikle schizofreni med antall gjennomgåtte infeksjoner.
Panikken kan dog la vente på seg:
Til tross for at sannsynligheten øker stort med antall innleggelser, vil risikoen for å utvikle schizofreni likevel være liten. Dette er rett og slett fordi sannsynligheten for lidelsen i utangspunktet er lav.
– Det er likevel en klar, statistisk signifikans. Selv om vi ikke kan være sikre på at infeksjoner i seg selv er årsaken, er det trolig uansett noe med immunsystemet som forklarer denne økningen, forklarer Steen.
Dette gjør oss mer sårbare for psykiske lidelser
Det viser seg også at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og de infeksjonene moren fikk under svangerskapet.
– Hvis en gravid kvinne får en infeksjon, øker risikoen for at fosteret får alvorlige psykiske lidelser senere i livet. Og her snakker vi altså fortsatt om schizofreni og bipolare lidelser.
Steen forklarer videre at tesen om at hjernen var skjermet fra immunsystemet i resten av kroppen, nå har slått sprekker.
Apollon forklarer det slik:
Infeksjoner fører til at kroppen danner inflammatoriske signaler – eller betennelsessignaler. Disse signalene kan fraktes med blodet og krysse barrieren inn til hjernen. Der påvirker de mikrogliacellene, som er hjernens egne immunceller.
Jobben til mikrogliacellene er å tilintetgjøre rester av døde og fremmede celler. Da må de kunne skille mellom egne og fremmede molekyler. Dessverre kan mikrogliaene, i samspill med immunsystemet, være så uheldige at de fjerner for mange synapser. Dette er kontaktpunktene mellom hjernecellene.
– Når synapser forsvinner, blir vi mer sårbare for å utvikle psykiske lidelser, sier Steen.
Nå skal han og forskergruppen hans se om medisiner mot autoimmune sykdommer og andre betennelser kan hjelpe mot psykoser.
– Vi har testet dette fordi vi vet at personer med schizofreni og bipolar lidelse har denne betennelsestilstanden og at de har en overhyppighet av autoimmune sykdommer.
Forskerne har sett på så forskjellige autoimmune sykdommer som psoriasis, cøliaki og diabetes.
Det har vært flere studier internasjonalt som har vist varierende effekt av immundempende behandling mot psykiske lidelser. Kortison er en av de medisinene som i dag brukes i behandling mot autoimmune sykdommer, skriver nettstedet.
Professor og overlege Erik Johnsen ved Norment i Bergen tester nå ut om kortison, som er en kraftig immundempende medisin, kan brukes som en tilleggsbehandling for pasienter som er lagt inn med akutt psykose.
