Sunnmørsposten skriver at psykiateren forklarer at pasientene som fikk ketaminbehandling opplevde positive resultater, og at det var en effektiv behandling med lavt skadepotensial.
I 2019 var ketamin lovlig som narkosemiddel i Norge og godkjent for behandlig av depresjon i USA. Flere leger brukte ketamin i behandling av depresjon på dette tidspunktet, også i Norge. I 2020 ble ketamin godkjent som legemiddel også her til lands, men ikke etablert som egen behandling. Det er fremdels under utprøving.
Ved Sykehuset Østfold er de i gang med en utprøving av ketamin som behandling mot depresjon, og Psykologisk.no har tidligere skrevet om den omdiskuterte behandlingen. Ketamin brukes som nevnt som narkosemiddel i Norge, men er også kjent som partydop.
Flere alvorlige forhold
NRK har også omtalt saken. De trekker frem flere alvorlige forhold rundt behandlingen i Ålesund:
- Totalt 82 pasienter skal ha fått det omstridte legemiddelet uten at det var godkjent for bruk i psykiatrien
- Pasientene var i alderen 18 til 93 år gamle
- Flere skal ha følt seg presset til å si ja
- Kritiske pasienter skal ha blitt truet med å miste behandlingsplassen på psykiatrisk avdeling hvis de sa nei
- En pasient skal ha sagt nei, men likevel mottatt medikamentet
- Flere var så syke at de ikke var i stand til å si ja eller nei til den eksperimentelle behandlingen
- Ledelsen på sykehuset visste om bruken av det omstridte middelet, men stoppet det ikke før Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern slo alarm
Fornyer hjernens struktur
I USA har ketamin blitt brukt i behandling av depresjon i over 10 år, og forskningen har foregått enda lenger. Flere eksperter mener det er en trygg behandling, men understreker at det ikke er en langtidsbehandling.
Stoffet lager nye koblinger mellom hjernecellene, og gjør det enklere å danne nye tankemønstre. Det blir altså enklere å komme seg ut av de depressive tankemønstrene.
Helsetilsynet mener likevel at legens foreskriving av legemiddelet var faglig uforsvarlig, skriver Sunnmørsposten. Behandlingen var ikke godkjent eller en del av et forskningsprosjekt, og Helsetilsynet mener behandlingsmetoden hans var preget av personlige erfaringer og preferanser.
Legen har flere tilsynssaker mot seg, og helsetilsynet legger også vekt på dette når de begrenser autorisasjonen. De mener han over tid har drevet uforsvarlig med alvorlige og vesentlige mangler i praksisen.
Legen jobber ikke lenger i Helse Møre og Romsdal.