Det stormer rundt Forandringsfabrikken om dagen. Professor Willy-Tore Mørch gikk torsdag 19. mai ut med kritikk av organisasjonen. Forandringsfabrikkens første svar på kritikken viser til selve kjernen i problematikken: De fremstår som urørlige og såret på barn og unges vegne.
Vi har stor respekt for ungdommene som deler av egne og ofte vonde erfaringer. Forandringsfabrikken representerer et perspektiv som er viktig for fagutviklingen i tjenestene. Men er det lov til å snakke om Forandringsfabrikken?
Organisasjonen har tatt rollen som kunnskapssenter for barn og unges erfaringer, og har stor påvirkning på organisering og innhold i tjenestetilbudet. Vi har alle erfaringer fra samarbeid og møter med Forandringsfabrikken innenfor både undervisning og praksis. Vi mener det er behov for åpen debatt om organisasjonens posisjon, format og kommunikasjonsformen som benyttes.
Er fagpersoner som fremmer alternative perspektiver «slemme»?
Vi ønsker at Forandringsfabrikken i møter med praktikere, klinikere og studenter i større grad stiller seg åpen for konstruktiv kritikk og dialog om hvordan ulike kunnskapskilder kan virke sammen for å bedre tjenestetilbudene for barn og unge.
Som publikum til undervisningsopplegg eller konferansepresentasjoner fra Forandringsfabrikken, har vi opplevd at ungdommenes stemmer settes i et kunstig motsetningsforhold til forskningsbasert kunnskap. Det at Forandringsfabrikken velger ungdom, ofte sårbare, til å fronte budskapet deres, gjør noe med dialogen. Det gjøre det vanskelig å komme med ærlige innspill.
Vi ser at akademikere og fagfolk kan ha vegret seg for å åpne debatten som nå er i gang, og at språkbruk og emosjonell temperatur i debatten kan forsterke den vegringen. Når Mørch er kritisk til forandringsfabrikkens, så blir han omtalt som «slem», «gammeldags» og ikke minst «uvitende». Det kan virke vanskelig å skille sak fra person.
Slike utsagn opplever også klinikere og andre fagpersoner i møter med Forandringsfabrikken. Det er utfordrende å få til en fruktbar dialog når faglige motforestillinger møtes med at det å være uenig med organisasjonen er det samme som å ikke ville lytte til barn. Rommet for refleksjon og dialog blir da borte.
Det er klart at barn og unges stemme skal frem
Vi stiller oss bak noen av bekymringene som fremmes knyttet til Forandringsfabrikken. Vår opplevelse er at det er uheldig at en organisasjon, nærmest får monopol på sannheten om barn og unges behov innenfor et fagfelt, og at de samtidig signaliserer at «enten er du med oss eller mot oss».
Vi er lidenskapelig opptatt av at barn og unges subjektive opplevelser i møte med systemene skal komme fram. Samtidig er vi opptatt av fagkunnskap. Kunnskap som er drevet fram av mangfoldige års forskning. Vi skal lytte til de unge og tillegge deres meninger vekt. Men vi står for at erfaringer alene ikke bør fremstå som den eneste sannhetskilde innenfor et komplekst fagfelt.
Forandringsfabrikken innhenter erfaringer fra barn og unge. Det har vært begrenset med redegjørelser for hvordan erfaringene hentes inn, etiske overveielser, og hvordan materialet behandles og utvikles til råd som gis til tjenestene.
Det står i Forandringsfabrikkens rapporter at det ikke foretas analyser eller generalisering av materialet, men vi opplever at erfaringene omgjøres til generelle sannheter som skal være styrende for tjenestetilbudene i sin helhet.
Ikke alene om å se verdien av barn og unges erfaringer
Det er et poeng å skille mellom forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert kunnskap. Forskning styres av formelle forskningsetiske retningslinjer, avanserte studiedesign og analyser. Dette medfører en sannsynlighet for at kunnskapen som genereres er pålitelig og troverdig.
Forandringsfabrikken har ofte signalisert at de er den eneste organisasjonen som løfter fram barn og unges egne erfaringer. Det er et urimelig og uberettiget spark til alle de som hver dag går på jobb og yter innsats for barnas beste.
Forskningsmiljøer på tvers av landet har de siste årene økt fokus på å få fram barn og unges perspektiver gjennom forskning. Det finnes i tillegg flere andre interesseorganisasjoner som representerer barn og unge, som også fortjener å bli lyttet til.
Et håp om åpen og raus dialog
Det er bekymringsverdig når en enkelt aktør alene får stor innflytelse på politisk utforming av tjenestetilbud til barn og unge. Utformingen av tjenester bør forankres i forskningsbasert kunnskap, klinisk og praktisk erfaring, samt erfaringer fra målgruppen.
Vi strekker ut en hånd til Forandringsfabrikken og andre i debatten, og anmoder til gjensidig respekt i dialogen videre. Når Forandringsfabrikkens ideologiske målsetning er at barn og unges subjektive erfaringer skal løftes frem, stiller vi oss undrende til at unge som nå forteller om sine negative opplevelser med organisasjonen defineres som et forsøk på en «svertekampanje».
La oss være varsomme med å definere motsetninger; som hvem som er «snille» og «slemme», verdige og uverdige bidragsytere, oss og dem. Vi tror at en åpen debatt og møter med raushet for mangfold og motstand er nødvendig for utviklingen av gode tjenester.