• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Innfør nasjonal screening for depresjon i svangerskap og spedbarnstid nå

De færreste gravide og spedbarnsmødre snakker om psykiske helseutfordringer om de ikke blir spurt, skriver Arne Holte og Malin Eberhard-Gran i dette innlegget.

ØNSKER SCREENING: I Norge vil rundt hver åttende gravide kvinne eller spedbarnsmor oppleve en periode med depressivitet innen to år etter fødselen, skriver skriver Arne Holte og Malin Eberhard-Gran. Foto: Anna Shvets, Pexels.

Arne Holte & Malin Eberhard-Gran

Sist oppdatert: 08.04.22  |  Publisert: 08.04.22

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

Malin Eberhard-Gran

Malin Eberhard-Gran er spesialist i samfunnsmedisin, seniorforsker og professor ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus og ved Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Depresjon er landets dyreste sykdom. Depresjon under svangerskap og spedbarnstid (perinatal depresjon) forekommer hyppig og er til skade for mor, barn, familie og samfunn. Derfor har mange helsestasjoner innført allmenn kartlegging (screening) for perinatal depresjon i kombinasjon med støttesamtaler med helsesøster (Edinburgh-metoden). Formålet er dels å forebygge, dels å behandle.

Men Helsedirektoratet stritter imot. Allmenn kartlegging på nasjonal basis vil de ikke ha noe av. I denne artikkelen viser vi at Helsedirektoratets posisjon må oppdateres og oppfordrer Støre-regjeringen til å innføre screening nå.

Til grunn for denne gjennomgangen ligger bl.a. 34 systematiske litteraturoversikter og metaanalyser. I metaanalyser slår man sammen resultatene fra alle eksisterende undersøkelser som holder visse kvalitetskriterier på et område og analyserer data på nytt samlet. Slik får man frem et gjennomsnitt av resultatene, gjerne også vektet ut fra undersøkelsenes kvalitet, slagsider og heterogenitet. Slik reduserer man svakheter og begrensninger som er forbundet med enkeltundersøkelser og får et mer robust resultat.

Hvilke referanser som inneholder metaanalyser, fremgår av den omfattende referanselisten til slutt. (For å begrense referanselisten, er referanser til enkeltundersøkelser på spesifikke nevropsykologiske utfall hos barnet ikke listet. Disse referansene kan fås fra førsteforfatter: Conroy mfl., 2012; Posner mfl., 2016; Qiu mfl., 2015; Rifkin-Graboi mfl., 2013; Sandman mfl., 2015; Soe mfl., 2018; Zhu mfl., 2014.)

Forekomst og forløp

Mange tror at psykiske lidelser forekommer sjeldnere i svangerskap og spedbarnstid. Slik er det ikke. Psykiske helseplager øker i denne livsfasen (Eberhard-Gran, Slinning & Rognerud, 2014; Hahn-Holbrook, Cornwell-Hinrichs & Anaya, 2018).

Det er allment forventet at under svangerskap og spedbarnstid skal en kvinne være glad og fornøyd. Psykiske vansker i denne livsfasen er ofte skambelagt. De færreste gravide og spedbarnsmødre snakker om psykiske helseutfordringer om de ikke blir spurt.

Vi vet at psykiske helseplager i denne livsfasen kan få vel så dramatiske konsekvenser for mor og barn som de kroppslige helseplagene. Derfor er det bare underlig at gravides kroppslige helse følges nøye (blodtrykk, vektoppgang, sukker i urinen m.m.), mens spørsmål om kvinnens psykiske helse overlates til tilfeldigheter.

I Norge vil rundt hver åttende (10–15 %) gravide kvinne eller spedbarnsmor oppleve en periode med depressivitet innen to år etter fødselen (Eberhard-Gran mfl., 2002; Eberhard-Gran & Slinning, 2007; Hahn-Holbrook mfl., 2018; Munk-Olsen mfl., 2006; Rubertsson mfl., 2005; National Institute for Health and Clinical Excellence, 2014; Vigod, Wilson & Howard, 2016; Wisner mfl., 2013; Woody mfl., 2017).

Forskjellene i forekomst av perinatal depresjon mellom land er store. Viktigst for å forklare disse forskjellene er sosial ulikhet. Sosial ulikhet forklarer hele 41 % av forskjellene mellom land i perinatal depresjon (Hahn-Holbrook mfl., 2018).

I Skandinavia er risiko for depresjon innen fem måneder etter fødsel, tre ganger høyere enn ett år senere (Munk-Olsen mfl., 2006). Risiko for å trenge psykisk helsehjelp innen tre måneder etter fødsel, er dobbelt så høy som ett år senere. Tilsvarende mønster finnes ikke blant menn (Madsen mfl., 2022; Munk-Olsen mfl., 2006).

Psykiske vansker i spedbarnstiden kan være vansker som kvinnen har hatt tendenser til tidligere (Musters, McDonald & Jones, 2008). Blant deprimerte spedbarnsmødre regnes 1 av 4 (26 %) å ha vært deprimerte før de ble gravide, 1 av 3 (34 %) å ha blitt det i svangerskapet, og litt under halvparten (40 %) å ha blitt det i spedbarnstiden (Rubertsson mfl., 2005; Wisner mfl., 2013).

Hvis kvinnen ikke tas vare på, kan symptomene forverres, depresjonen vare lenger eller utvikle seg til en kronisk, tilbakevendende tilstand (Howard mfl., 2014; Howard & Khalifeh, 2020; O’Hara & Swain, 1996). Selvmord er en av de vanligste årsakene til død i forbindelse med graviditet og fødsel. Hvert femte dødsfall i spedbarnstiden skyldes selvmord (Davidson & Robertson, 1985; Lindahl, Pearson & Colpe, 2005).

Fødselsdepresjon må ikke forveksles med «barseltårer». Barselstårer er en forbigående følelsesmessig labilitet som oppstår i løpet av uken etter en fødsel. Mellom 50 og 80 % opplever dette. Tilstanden varer kanskje to-tre døgn. Hovedårsaken er hormonell. Sosiale faktorer bidrar ikke vesentlig til dette (Boyce, 1994; Meltzer-Brody, 2011).

Barnet påvirkes

Det finnes i dag et stort antall studier som tyder på at alvorlig, vedvarende depresjon hos gravide og nybakte mødre kan føre til en rekke uheldige konsekvenser for barnet (Grigoriadis mfl., 2013; Jarde mfl., 2016; Simonovich mfl., 2021; Stein mfl., 2014). Alvorlig depresjon hos mor under svangerskapet øker risikoen for svekket kognitiv utvikling hos barnet (Ahun mfl., 2017; Ahun & Côté, 2019; Ahun mfl., 2020, Ahun mfl., 2021). Særlig gjelder dette eksekutivfunksjoner (fleksibel tenkning, planlegging, selvmontorering, selvkontroll, arbeidsminne, oppmerksomhets- og atferdskontroll og organisering i tid) (Power mfl., 2021).

Det er også gjort nevropsykologiske funn som tyder på at alvorlig depresjon i svangerskapet kan lede til en rekke andre nevropsykologiske forstyrrelser (Conroy mfl., 2012; Posner mfl., 2016; Qiu mfl., 2015; Rifkin-Graboi mfl., 2013; Sandman mfl., 2015; Soe mfl., 2018; Zhu mfl., 2014).

I tillegg er høyt stress i svangerskapet knyttet til autismespektrumforstyrrelse, overvekt og spedbarnskolikk, uten at dette behøver å innebære noe årsaksforhold (Caparros-Gonzalez mfl., 2021).

Etter fødselen skjer det en eksplosiv utvidelse av elektroniske kretser i hjernen (det synaptiske nettverket). Barnets erfaringer påvirker denne utviklingen (Rutter mfl., 2007). Når mor er alvorlig deprimert, kan det påvirke hennes evne til å tone seg inn på spedbarnet, ta vare på det, eventuelle andre barn i familien og forholdet til partner (Meltzer-Brody mfl., 2018). Dette kan ha følger for barnets emosjonelle, kognitive, språklige og sosiale utvikling.

For eksempel fant en stor metaanalyse med 147 studier noe høyere nivåer av internaliserende plager (depresjon, angst, søvnproblemer), eksternaliserende plager (utagering, atferdsvansker), negativ affekt og generell psykisk sykelighet og noe lavere nivåer av positiv affekt og positiv atferd når mor hadde vært deprimert (Goodman mfl., 2011).

Tilgjengelige tiltak

Vi har nå gode kartleggingsinstrumenter for perinatal depresjon som oversetter godt til diagnoser (Eberhard-Gran, Slinning & Rognerud, 2014; Khanlari mfl., 2019; Levis mfl., 2020; Lyubenova mfl., 2021). I Norge er Edinburgh Postnatal Depresjonsskala («Edinburghskalaen», EPDS) det mest brukte måleinstrumentet. Man utreder i disse dager også om et alternativt og enklere screeninginstrument (The Whooley Questions) kan fungere like godt (Whooley mfl., 1997). En norsk oversettelse er under utprøving.

Vi vet i dag at en rekke psykologiske tiltak er effektive i å håndtere perinatal depresjon (Cuijpers, Franco mfl., 2021; Huang mfl., 2020; Sockol, 2015, 2018; Sockol, Epperson & Barber, 2011; van Ravesteyn mfl., 2017). Psykologiske intervensjoner har også positive effekter på sosial støtte, angst, allmenn funksjonsnedsettelse, stress i foreldrerollen og parforholdet (Cuijpers, Franco mfl., 2021).

Vi vet ikke enda sikkert hvilke av mange mulige tiltak som gir størst effekt. Men ser vi på metaanalyser av psykologiske tiltak mot depresjon, er det liten forskjell i effekt mellom metodene (Cuijpers, Quero mfl., 2021; Cuijpers, van Straten mfl., 2008). Den spesifikke metoden man bruker (kognitiv atferdsteori, metakognitive tiltak, interpersonlig psykoterapiteknikker m.m.), gir liten tilleggseffekt utover etablering av en god terapeutisk relasjon til kvinnen (Cuijpers, van Straten mfl., 2010).

E-helseintervensjoner er lovende for behandling av symptomer på angst, depresjon og søvnproblemer i svangerskapet og spedbarnstiden, men her er effektene foreløpig små (Silang, 2022). En metaanalyse av 74 kommersielle helse-apper for mobiltelefon viser at slike foreløpig ikke har noen effekt på perinatal depresjon eller angst (Tsai mfl., 2022).

Nå vet vi også at vi med psykologiske tiltak kan forebygge at depresjon oppstår (Cuijpers, Beekman & Reynolds, 2012; Cuijpers, Pineda mfl., 2021; Hoare mfl., 2021). Effekt av både indiserte tiltak, rettet mot enkeltindivider som er i ferd med å utvikle en depresjon, selektive tiltak, rettet mot dem som har høy risiko for å få en depresjon, og universelle tiltak, rettet mot alle gravide og spedbarnsmødre uavhengig av risiko, er godt dokumentert (de Pablo mfl., 2020; Missler mfl., 2021). Også sosial støtte beskytter godt mot depresjon, angst og selvskading i svangerskapet (Bedaso mfl., 2021). I tillegg ser hjelp til å håndtere barnet ut til å kunne forebygge og redusere depresjon i spedbarnstiden (Adina mfl., 2021).

Når et problem er utbredt, som ved perinatal depresjon, anbefaler epidemiologer gjerne universelle tiltak rettet mot hele befolkningen eller deler av den, uavhengig av risiko (Mackenback mfl., 2011; Rose, 1992). Dette gjelder til tross for at effektstørrelsene ved universelle tiltak gjerne er små sammenlignet med det vi kan oppnå med indiserte og selektive tiltak.

Ved perinatal depresjon gir imidlertid universelle tiltak iverksatt under svangerskapet god forebyggende effekt på både generelle psykiske plager (d = 0,52), depressive symptomer (d = 0,50), stress (d = 0,52) og effekter på angst (d = .0,30, Missler mfl., 2021) (de Pablo mfl., 2020). Også fysisk aktivitet har god forebyggende effekt (Carter mfl., 2019; Davenport mfl., 2018; Nakamura mfl., 2019; Sánchez-Polán mfl., 2021). Det gjelder også på fødselsangst (Sánchez-Polán mfl., 2021).

En metaanalyse viser at i høyinntektsland som Norge, kan jordmødre og sykepleiere med relevant videreutdanning effektivt levere både forebyggende og kurative tiltak mot milde til moderate tilfeller av depresjon og angst i svangerskap og spedbarnstid. Og det behøver ikke være psykologer, leger eller høyspesialisert personell (Singla mfl., 2021): Universelt hjemmebesøk fra helsesykepleier som har fått trening – fem dagers kurs – i forebygging av depresjon, har vist seg å kostnadseffektivt kunne redusere forekomst av nye tilfeller av depresjon med rundt 30 % (Brugha mfl., 2011).

Anbefalinger

American College of Obstetricians and Gynecologists anbefaler at alle gravide bør kartlegges for depresjon og angst med validerte instrumenter både i svangerskapet og i spedbarnstiden (American College of Obstetricians, 2018).

I Storbritannia har man lenge hatt retningslinjer for hvordan man bør følge opp (National Institute for Clinical Excellence, 2021). Også i Sverige finnes det slike (Socialstyrelsen, 2010).

I Norge har Eberhard-Gran, Slinning & Rognerud (2014) etterlyst slike ordninger, slik de også har gjort i Canada (Keshen & MacDonald, 2003).

Mange helsestasjoner i Norge har i de senere år innført rutinemessig kartlegging av perinatal depresjon i kombinasjon med støttesamtaler til tross for Helsedirektoratets manglende anbefaling av dette utover i «kliniske situasjoner». Andre har nedlagt tilbudet fordi Helsedirektoratet ikke anbefaler det.

De norske retningslinjene for svangerskapsomsorgen anbefaler helsetjenesten å fange opp gravide med symptomer på depresjon (Helsedirektoratet, 2018). Men det står ikke hvordan dette skal gjøres og hva slags oppfølging de som fanges opp, skal gis.

Også de nasjonale retningslinjene for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten anbefaler at det bør være rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og ved fødsel og faglig kompetanse og ressurser til å følge opp familiene som fanges opp (Helsedirektoratet, 2009). Men heller ikke disse angir hvordan dette bør gjøres. Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør) har imidlertid laget en veileder for hvordan slike samtaler kan gjennomføres (Olavesen mfl., 2017).

Den siste utviklingen er at Verdens helseorganisasjon (WHO) 30. mars 2022 lanserte sine første globale retningslinjer for støtte av mødre og nyfødte de første seks ukene etter fødselen. Retningslinjene inneholder 63 anbefalinger til alle verdens regjeringer, også den norske.

Anbefaling 18 sier at «screening for perinatal depresjon og angst ved bruk av validert instrument anbefales og bør ledsages av diagnostiske og behandlingsmessige tjenester for kvinner som screener positivt».

Anbefaling 19 sier at «psykososiale og/eller psykologiske intervensjoner i svangerskaps- og spedbarnstiden anbefales for å forebygge perinatal depresjon og angst.» (World Health Organization, 2022).

Edinburghmetoden

I 2013 oppsummerte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten forskning på nøyaktighet og effekt ved bruk av screeningtester for perinatal depresjon. De slo fast at hvert år opplever mellom 6 000 og 9 000 norske kvinner depressive symptomer i svangerskapet eller spedbarnstiden. De fant at det mest brukte screeningverktøyet i studier av nøyaktighet og effekt, var Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS, med skala fra 0 til 30) (Larun mfl., 2013).

Beregningene deres viste at 93 prosent av spedbarnsmødrene som hadde en klinisk depresjon, ville bli identifisert ved bruk av EPDS med en grenseverdi på ≥10 poeng. De viste også at 78 prosent som ikke hadde en klinisk depresjon, ville bli klassifisert som friske med en grenseverdi på ≥10 poeng. Men, ved bruk av en grenseverdi på ≥10 poeng ville også hver femte kvinne som ikke hadde en klinisk depresjon, bli klassifisert som å være i risiko for å utvikle en depresjon (falskt positive).

Forskerne konkluderte likevel at med allmenn kartlegging med denne metoden og oppfølging av helsesykepleier, ville antall kvinner med depressive symptomer fire til seks måneder etter fødsel kunne reduseres fra 10 % til 6 %. Med dagens tall tilsvarer det rundt 2 740 sparte nye tilfeller av depresjon hvert år. Forskerne fant ingen studier som rapporterte fysiske og sosiale utfall hos mor, eller negative eller uønskede effekter av screening og oppfølging for mor, barn eller familien.

Siden har det kommet to ferske metaanalyser av EPDS. Den ene viser at forekomst i befolkningen av perinatal depresjon målt med EPDS-skåre med en grenseverdi på 14 poeng, gir omtrent samme resultat som når man fastsetter forekomsten av depresjonsdiagnoser med strukturert klinisk intervju (SCID) (Lyubenova mfl., 2021).

Den andre viser at optimal kombinasjon av sensitivitet (fange opp flest mulig som kvalifiserer for diagnosen/færrest mulig falske negative) og spesifisitet (fanger helst opp bare personer som kvalifiserer for diagnosen/færrest mulig falskt positive), oppnås ved en grenseverdi på 11 poeng (Levis mfl., 2021).

Ønsker vi å sikre oss at flest mulig av dem vi fanger opp kvalifiserer for en diagnose (høy spesifisitet/få falskt positive), anbefales en grenseverdi på 13. Vi risikerer imidlertid da å miste noen som faktisk er deprimerte. Ønsker vi å fange opp flest mulig som kvalifiserer for en diagnose (høy sensitivitet/unngå falske negative), anbefales en lavere grenseverdi. Men da øker sannsynligheten for at noen friske individer (falskt positive) blir med på lasset.

Prioriteringsrådet

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten («Prioriteringsrådet») ble opprettet av daværende helseminister Jonas Gahr Støre i 2013. Prioriteringsrådet behandlet forslag om depresjonsscreening av kvinner i svangerskapet og spedbarnstiden som en av sine første saker, 11. februar 2013. Rådet fattet følgende vedtak:

Depressive symptomer og depresjon forekommer i forbindelse med svangerskap og spedbarnstid, og depresjon hos mor kan få negative effekter på barnets utvikling. Internasjonal forskning viser at systematisk screening med oppfølging for barseldepresjon til en viss grad kan redusere forekomsten av depressive symptomer hos barselkvinner. Nasjonalt råd er kjent med at mange kommuner systematisk screener for å finne barselkvinner som har depressive symptomer. Screening for barseldepresjoner med EPDS oppfyller ikke WHO sine kriterier for når det bør gjennomføres en screening. Nasjonalt råd anbefaler at screening for barseldepresjon ikke innføres som et nasjonalt tilbud på det nåværende tidspunkt.

WHOs kriterier for screening

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) skal et screeningprogram helst oppfylle de ti kriteriene fra Wilson og Jungner (1968):

  • Tilstanden/sykdommen bør være en viktig helseutfordring.
  • Sykdommen bør ha en effektiv behandling.
  • Det må være tilgjengelige fasiliteter for diagnostisering og behandling av sykdommen.
  • Det må eksistere et anerkjent latent, ikke-symptomatisk, tidlig stadium av sykdommen.
  • Tilstanden må kunne identifiseres av en test eller undersøkelse.
  • Testen bør være akseptert av befolkningen.
  • Sykdommens naturlige utvikling bør være godt forstått.
  • Det bør være enighet om hvordan og til hvem behandling skal gis.
  • De totale kostnadene ved å identifisere et sykdomstilfelle, både til screening og behandling, bør være i økonomisk overensstemmelse/balanse med gevinsten.
  • Screeningen bør være en kontinuerlig prosess og ikke et «en gang for alle»-prosjekt.

Ut fra dagens kunnskap vil screening for perinatal depresjon tilfredsstille disse kriteriene.

Helsedirektøren

I referatet fra Prioriteringsrådets møte 11. februar 2013 skal rådets drøftinger stå referert, men vi har ikke klart å finne dette referatet. I Dagsnytt 18 9. mars 2017 hevdet imidlertid helsedirektør Bjørn Guldvog følgende med referanse til Prioriteringsrådets vedtak (gjengitt redigert):

Det er for mange falske positiver; mer enn to falske positiver per sikker. Det er for stor oppmerksomhet om noen dimensjoner og ikke tilstrekkelig oppmerksomhet på mestring. Viktigst: Nasjonal myndighet skal ikke bestemme hvordan helsepersonell skal snakke med den gravide eller den som nettopp har født. Vi har retningslinjer for svangerskaps- og barselomsorgen som sier at man skal jobbe systematisk med psykisk helse hos mor. Vi anbefaler kartlegging som del av en pakke som kompetansesentrenekan bruke til å understøtte kommunene i hvordan det gjøres. Ingen land har anbefalt screening; verken Storbritannia, Sverige, Danmark, eller Finland. Helsepersonellet skal jobbe med dette i den kliniske hverdag. Det handler overhodet ikke om penger. Dette er en oppgave for kommunene, ikke for en nasjonal myndighet. Helsedirektoratet tilbyr derfor kommunene opplæring i dette. Det må være egnet, det er ikke bare å bruke dette skjemaet og tro at det går bra.

Begrunnelsen kan tyde på at Prioriteringsrådet ikke hadde særlig erfaring med å vurdere screening for psykiske helseplager. Kanskje har de da gått ut fra at problemene som er knyttet til for eksempel kreftscreening, også gjelder for depresjon.

Screening for noen former av kreft har vært mye diskutert, særlig mammografi og PSA-screening (Zahl, 2019). Grovt sett kan screening av kreft deles inn i to grupper avhengig av om det dreier seg om forstadier til kreft, eller svulster som allerede er kreft.

Screening for livmorhalskreft og tarmkreft tar sikte på å fjerne forstadier til kreft og kan slik virke forebyggende, redusere forekomst og risiko for å dø. Screening for brystkreft og prostatakreft oppdager små svulster som allerede er kreft. Disse testene er problematiske fordi de ikke reduserer forekomst, og det er usikkert om dødeligheten reduseres. Man får kreften, og er man heldig, dør man ikke av den, men med den. Man får diagnosen og må gjennom tøff behandling. Hvis behandlingen ikke forlenger livet, hadde det kanskje også vært bedre å ikke oppdage sykdommen. En falsk positiv for hver femte screeningundersøkelse ville da være uforsvarlig.

Disse problemene er ikke relevante når man skal vurdere fordeler og ulemper ved screening av perinatal depresjon. Diagnostisering og behandling av depresjon er ikke på samme måte som ved kreft knyttet til risiko og ubehag.

Ved mistanke om depresjon ville falskt positive blitt avklaret i en samtale etterpå. Om depresjon ble bekreftet, ville tilbudet for de fleste være støttesamtaler med en spesialutdannet sykepleier eller kanskje tilbud om kurs i depresjonsmestring der man lærer teknikker som styrker evnen til å møte sosiale utfordringer og som man har med seg videre i livet, i mer alvorlige tilfeller tilbud om kognitiv psykoterapi. Skadevirkninger av noe av dette er ikke påvist.

Beslutningsforum

Prioriteringsrådet ble nedlagt av daværende helseminister Bent Høie 31. desember 2017. Mange av rådets oppgaver er nå overtatt av Beslutningsforum for nye metoder, opprinnelig etablert i 2013 som Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Ulikt Prioriteringsrådet, som primært var et helsefaglig organ, er Beslutningsforum i sin sammensetning primært et økonomisk organ tilpasset helseforetaksmodellen. Forumet består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. I tillegg deltar en observatør fra brukerutvalgene og en sekretær fra Helse Nord. Bisittere på møtene er en informasjonskonsulent og medisinsk rådgiver fra Helse Nord, Statens legemiddelverk, fagdirektørene i de regionale helseforetakene, fagdirektørsekretariatet og helsedirektøren (Wikipedia, 3. mars 2022). Ved en eventuell ny behandling av screening for perinatal depresjon er det antakelig disse som vi bli forelagt saken.

Helsedirektoratet

I dag sier Helsedirektoratets nettside, sist oppdatert i 10. november, 2021:

Gravide bør få spørsmål om de nå eller tidligere har opplevd nedstemthet, depresjon eller andre psykiske helseproblemer. Helsepersonell kan konsultere psykisk helsetjeneste i kommunen eller henvise videre ved behov. Anbefaling – Sterk.

Jordmor og/eller fastlege bør identifisere gravide med risiko for angst, depresjon og psykiske helseproblemer. Gravide som har eller har hatt alvorlige psykiske lidelser, bør vurderes av allmennlege og som eventuelt konsulterer psykisk helsetjeneste i kommunen eller henviser til spesialisthelsetjenesten. Mildere og moderate psykiske helseproblemer kan også kreve samarbeid eller videre henvisning.

Det problematiske med disse anbefalingene er at vi på individnivå ikke kan forutsi hvem i den alminnelige befolkning som vil få en depresjon og hvem som ikke får det i denne perioden (Shorey mfl., 2018).

Det lyder kanskje rart, men man vet ikke alltid selv hvordan man har det. Som Marita Rendal forklarte i Dagsnytt 18: «Når du endelig skjønner at du sliter, da er du ganske langt nede.» Å la det gå så langt før man får hjelp, er i dag helt unødvendig.

Konklusjon

Gjennomgangen over viser at Prioriteringsrådets begrunnelse for å ikke innføre screening, fordi screening for perinatal depresjon med EPDS ikke oppfyller WHO sine kriterier, ikke lenger holder mål. Med den omfattende og utbredte helseutfordring som svangerskap og spedbarnstid representerer for mor, barn, familie og samfunn, de validerte kartleggingsmetodene og dokumenterte forebyggende og kurative tiltak som foreligger, og den sterke anbefalingen fra WHO, bør allmenn screening for perinatal depresjon nå innføres i Norge. Dette er et viktig forebyggende tiltak for å minimalisere skade på mor, på barnet og det tidlige mor-barn-forholdet.

Kilder

Adina, J., Morawska, A., Mitchell, A. E. & McBryde, M. (2021). Effect of parenting interventions on perinatal depression and implications for infant developmental outcomes: A systematic review and meta-analysis. Clinical Child and Family Psychology Review. doi:10.1007/s10567-021-00371-3

Ahun, M. N. & Côté, S. M. (2019). Maternal depressive symptoms and early childhood cognitive development: a review of putative environmental mediators. Archieves of Women’s Mental Health, 22, 15–24. doi:10.1007/s00737-018-0870-x

Ahun, M., Gapare, C., Gariépy, G. & Côté, S. (2021). Sex differences in the association between maternal depression and child and adolescent cognitive development: A systematic review and meta-analysis. Psychological Medicine, 51(9), 1431–1440. doi:10.1017/S0033291721001689

Ahun, M. N., Geoffroy, M. C., Herba, C. M., Brendgen, M., Seguin, J. R., Sutter-Dallay, A. L., Boivin, M., Tremblay, R. E. & Cote, S. M. (2017). Timing and chronicity of maternal depression symptoms and children’s verbal abilities. Journal of Pediatrics, 190, 251–257. doi:10.1016/j.jpeds.2017.07.007

Ahun, M.N., Psychogiou, L., Guay, F., Boivin, M., Tremblay, R. E. & Côté, S. M. (2020). Maternal depressive symptoms and children’s academic performance: Sex differences in the mediating role of school experiences. Psychological Medicine, 1–10. doi:10.1017/S0033291720004298

American College of Obstetricians and Gynecologists. (2018). ACOG committee opinion no. 757: Screening for perinatal depression. Obstetrics and Gynecology, 132, 5:e208–12. doi:10.1097/AOG.0000000000002927

Bedaso, A., Adams, J., Peng, W. mfl. (2021). The relationship between social support and mental health problems during pregnancy: a systematic review and meta-analysis. Reproductive Health, 18, 162. doi:10.1186/s12978-021-01209-5

Boyce, P. (1994). Personality dysfunction, marital problems and postnatal depression. I J. Cox & J. Holden (red.). Perinatal Psychiatry. London: Gaskell.

Brugha, T. S., Morrell, C. J., Slade, P. & Walters, S. J. (2011). Universal prevention of depression in women postnatally: cluster randomized trial evidence in primary care. Psychological Medicine, 41, 739–748. doi:10.1017/S0033291710001467

Caparros-Gonzalez, R. A., de la Torre-Luque, A., Romero-Gonzalez, B., Quesada-Soto, J. M., Alderdice, F., Peralta-Ramírez, M. I. (2021). Stress during pregnancy and the development of diseases in the offspring: A systematic review and meta-analysis. Midwifery, 97, 102939. doi:10.1016/j.midw.2021.102939

Carter, T., Bastounis, A., Guo, B. & Morrell, J. (2019). The effectiveness of exercise-based interventions for preventing or treating postpartum depression: a systematic review and meta-analysis. Archieves of Women’s Mental Health, 22, 37–53. doi:10.1007/s00737-018-0869-3

Cuijpers, P., Beekman, A. T. F. & Reynolds, C. F. (2012). Preventing depression – A global priority. JAMA The Journal of the American Medical Association, 307, 10:1033-4. doi:10.1001/jama.2012.271

Cuijpers, P., Franco, P., Ciharova, M., Miguel, C., Segre, L., Quero, S., & Karyotaki, E. (2021). Psychological treatment of perinatal depression: A meta-analysis. Psychological Medicine, 1–13. doi:10.1017/S0033291721004529

Cuijpers, P., Pineda, B. S., Quero, S., Karyotaki, E., Struijs, S. Y., Figueroa, C. A., Llamas, J. A., Furukawa, T. A., Muñoz, R. F. (2021). Psychological interventions to prevent the onset of depressive disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials. Clinical Psychology Review, 83, 101955. doi:10.1016/j.cpr.2020.101955

Cuijpers. P., van Straten, A., Andersson, G. & van Oppen, P. (2008). Psychotherapy for depression in adults: a meta-analysis of comparative outcome studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 76(6), 909–922. doi:10.1037/a0013075

Cuijpers, P., van Straten, A., Bohlmeijer, E., Hollon, S. & Andersson, G. (2010). The effects of psychotherapy for adult depression are overestimated: A meta-analysis of study quality and effect size. Psychological Medicine, 40(2), 211–223. doi:10.1017/S0033291709006114

Cuijpers P, Quero S, Noma H, Ciharova M, Miguel C, Karyotaki E, Cipriani A, Cristea IA, Furukawa TA. (2021). Psychotherapies for depression: a network meta-analysis covering efficacy, acceptability and long-term outcomes of all main treatment types. World Psychiatry, 20(2), 283–293. doi:10.1002/wps.20860

Davenport, M. H., McCurdy, A. P. Mottola, M. F., Skow, R. J., Meah, V. L. Poitras, V. J., Jaramillo, G. A., Gray, C. E., Barrowman, N., Riske, L., Sobierajski, F., James, M., Nagpal, T., Marchand, A.-A., Nuspl, M., Slater, L. G., Barakat, R., Adamo, K. B., Davies, G. A. & Ruchat, S.-M. (2018). Impact of prenatal exercise on both prenatal and postnatal anxiety and depressive symptoms: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 52, 1376–1385. doi:10.1136/bjsports-2018-099697

Davidson, J. & Robertson, E. (1985). A follow-up study of post partum illness, 1946 – 1978. Acta Psychiatrica Scandinavica, 71, 451–457. doi:10.1111/j.1600-0447.1985.tb05057.x

de Pablo, G. S., de Micheli, A., Nieman, D. H., Correll, C. U., Kessing, L. V., Pfennig, A., Bechdolf, A., Borgwardt, S., Arango, C., van Amelsvoort, T., Vieta, E., Solmi, M., Oliver, D., Catalan, A., Verdino, V., di Maggio, L., Bonoldi, I., Vaquerizo-Serrano, J., Boy, O. B., … & Fusar-Poli. P. (2020). Universal and selective interventions to promote good mental health in young people: Systematic review and meta-analysis. European Neuropsychopharmacology, 41, 28–39. doi:10.1016/j.euroneuro.2020.10.007

Eberhard-Gran, M., Eskild, A., Tambs, K., Samuelsen, S. O. & Opjordsmoen, S. (2002). Depression in postpartum and non-postpartum women: prevalence and risk factors. Acta Psychiatrica Scandinavica, 106(6),426–433. doi:10.1034/j.1600-0447.2002.02408.x

Eberhard-Gran, M. & Slinning, K. (2007). Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Eberhard-Gran, M., Slinning, K. & Rognerud, M. (2014). Screening for barseldepresjon – en kunnskapsoppsummering. Tidsskrift for Den norske legeforening, 134, 297–301. doi:10.4045/tidsskr.13.0068

Goodman, S. H., Rouse, M. H., Connell, A. M., Broth, M. R., Hall, C. M. & Heyward, D. (2011). Maternal depression and child psychopathology: a meta-analytic review. Clinical Child and Family Psychology Review, 14(1), 1–27. doi:10.1007/s10567-010-0080-1

Grigoriadis, S., VonderPorten, E. H., Mamisashvili, L., Tomlinson, G., Dennis, C. L., Koren, G., Steiner, M., Mousmanis, P., Cheung, A., Radford, K., Martinovic, J. & Ross, L. E. (2013). The impact of maternal depression during pregnancy on perinatal outcomes: a systematic review and meta-analysis. Journal of Clinical Psychiatry, 74, e321–e341. doi:10.4088/JCP.12r07968

Hahn-Holbrook, J., Cornwell-Hinrichs T. & Anaya I. (2018). Economic and health predictors of national postpartum depression prevalence: A systematic review, meta-analysis, and meta-regression of 291 Studies from 56 Countries. Frontiers in Psychiatry, 8, 248. doi:10.3389/fpsyt.2017.00248

Helsedirektoratet (2009). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. IS-1561. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2018). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Norwegian Directorate of Health. Oslo: Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen

Hoare, E., Collins, S., Marx, W., Callaly, E., Moxham-Smith, R., Cuijpers, P., Holte, A., Nierenberg, A. A., Reavley, N., Christensen, H., Reynolds, C. F., Carvalho, A. F., Jacka, F. & Berk, M. (2021). Universal depression prevention: An umbrella review of meta-analyses. Journal of Psychiatric Research, 144, 483–493. doi:10.1016/j.jpsychires.2021.10.006

Howard, L. & Khalifeh, H. (2020). Perinatal mental health: a review of progress and challenges. World Psychiatry, 19, 313–327. doi:10.1002/wps.20769

Howard, L.M., Molyneaux, E., Dennis, C.-L., Rochat, T., Stein, A., Milgrom. J. (2014). Non-psychotic mental disorders in the perinatal period. Lancet North American Edition, 384, 1775–1788. doi:10.1016/S0140-6736(14)61276-9

Huang, R., Yang, D., Lei, B., Yan, C., Tian, Y., Huang, X. & Lei, J. (2020). The short- and long-term effectiveness of mother–infant psychotherapy on postpartum depression: A systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 260, 670–679. doi:10.1016/j.jad.2019.09.056

Jarde, A., Morais, M., Kingston, D., Giallo, R., MacQueen, G. M., Giglia, L., Beyene, J., Wang, Y. & McDonald, S. D. (2016). Neonatal outcomes in women with untreated antenatal depression compared with women without depression: A systematic review and meta-analysis. JAMA Psychiatry, 73(8), 826–837. doi:10.1001/jamapsychiatry.2016.0934

Keshen, A. & MacDonald, J. L. (2003). Postpartum depression: Making the case for routine screening. McGill Journal of Medicine, 7(1), 66–70. doi:10.26443/mjm.v7i1.529

Khanlari, S., Barnett AM, B., Ogbo, F.A. & Eastwood, J. (2019). Re-examination of perinatal mental health policy frameworks for women signalling distress on the Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) completed during their antenatal booking-in consultation: a call for population health intervention. BMC Pregnancy Childbirth, 19, 221. doi:10.1186/s12884-019-2378-4

Larun, L., Fønhus, M. S., Håvelsrud, K., Brurberg, K. G. & Reinar, L. M. (2013) Depresjonsscreening av gravide og barselkvinner. Rapport fra Kunnskapssenteret no. 1−2013. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2013/rapport_2013_depresjonsscreening_svangerskap-og-barsel.pdf

Levis, B., Negeri, Z., Sun, Y., Benedetti, A. & Thombs, B. D. (2020). Accuracy of the Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) for screening to detect major depression among pregnant and postpartum women: systematic review and meta-analysis of individual participant data. British Medical Journal, 371,m4022. doi:10.1136/bmj.m4022

Lindahl, V., Pearson, J. L., Colpe, L. (2005). Prevalence of suicidality during pregnancy and the postpartum. Archieves of Women’s Mental Health, 8, 77–87. doi:10.1007/s00737-005-0080-1

Lyubenova, A., Neupane, D., Levis, B., Wu, Y., Sun, Y., He, C., Krishnan, A., Bhandari, P. M., Negeri, Z., Imran, M., Rice, D. B., Azar, M., Chiovitti, M. J., Saadat, N., Riehm, K. E., Boruff, J. T., Ioannidis, J. P. A., Cuijpers, P., Gilbody, S., ­­­… & Thombs, B. D. (2021), Depression prevalence based on the Edinburgh Postnatal Depression Scale compared to Structured Clinical Interview for DSM DIsorders classification: Systematic review and individual participant data meta-analysis. International Journal of Methods in Psychiatric Research,30, e1860. doi:10.1002/mpr.1860

Madsen, K. B., Mægbæk, M. L., Thomsen, N. S., Liu, X., Eberhard-Gran, M., Skalkidou, A., Bergink, V. & Munk-Olsen, T. (2021). Pregnancy and postpartum psychiatric episodes in fathers: A population-based study on treatment incidence and prevalence. Journal of Affective Disorder, 296, 130–135. doi:10.1016/j.jad.2021.09.056

Meltzer-Brody, S. (2011). New insights into perinatal depression: pathogenesis and treatment during pregnancy and postpartum. Dialogues in Clinical Neuroscience, 13, 89–100. doi:10.31887/DCNS.2011.13.1/smbrody

Meltzer-Brody, S., Howard, L. & Bergink, V. mfl. (2018). Postpartum psychiatric disorders. Nature Reviews Disease Primers, 4, 18022. doi:10.1038/nrdp.2018.22

Mackenbach, J. P., Lingsma, H. F., van Ravesteyn, N. T. & Kamphuis, C. B. M. (2012). The population and high-risk approaches to prevention: quantitative estimates of their contribution to population health in the Netherlands, 1970–2010. The European Journal of Public Health, 23, 909–915. doi:10.1093/eurpub/cks106

Munk-Olsen, T., Laursen, T. M., Pedersen, C. B., Mors, O. & Mortensen, P. B. (2006). New parents and mental disorders: a population based register study. JAMA, 296, 2582–2589. doi:10.1001/jama.296.21.2582

Musters, C., McDonald, E. & Jones, I. (2008). Management of postnatal depression. British Medical Journal,337, a736. doi:10.1136/bmj.a736

Nakamura, A., van der Waerden, J., Melchior, M., Bolze, C., El-Khoury, F. & Pryor, L. (2019). Physical activity during pregnancy and postpartum depression: Systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 246, 29–41. doi:10.1016/j.jad.2018.12.009

National Institute for Health and Clinical Excellence (2021). Antenatal and postnatal mental health: clinical management and service guidance (CG 192). London: NICE. https://www.nice.org.uk/guidance/cg192

Missler, M., Donker, T., Beijers, R., Ciharova, M., Moyse, C., de Vries, R., Denissen, J. & van Straten, A. (2021). Universal prevention of distress aimed at pregnant women: a systematic review and meta-analysis of psychological interventions. BMC Pregnancy Childbirth, 21, 276. doi:10.1186/s12884-021-03752-2

O’Hara, M. W. & Swain, A. M. (1996). Rates and risk of postpartum depression—a meta-analysis. International Review of Psychiatry, 8, 37–54. doi:10.3109/09540269609037816

Olavesen, E. S. Haug, A., Lindberg A. & Wickberg, B. (2017). Edinburgh-metoden Personsentrerte støttesamtaler ved nedstemthet og depressive symptomer i perinatalperioden. – En introduksjon for helsepersonell. Oslo: Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Helseregion Øst Sør. https://hdl.handle.net/11250/2583948

Power, J., van IJzendoorn, M., Lewis, A.J., Chen, W. & Galbally M. (2021). Maternal perinatal depression and child executive function: A systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 291, 218–234. doi:10.1016/j.jad.2021.05.003

Rose, G. (1992). The strategy of preventive medicine (Oxford Medical Publications). Oxford: Oxford University Press.

Rubertsson, C., Wickberg, B., Gustavsson, P. & Rådestad, I. (2005). Depressive symptoms in early pregnancy, two months and one year postpartum-prevalence and psychosocial risk factors in a national Swedish sample. Archieves of Women’s Mental Health, 8(2), 97–104. doi:10.1007/s00737-005-0078-8

Rutter, M., Beckett, C., Castle, J. Colvert, E., Kreppner, J., Mehta, M., Stevens, S. & Sonuga-Barke E., (2007). Effects of profound early institutional deprivation: an overview of findings from a UK longitudinal study of Romanian adoptees. European Journal of Developmental Psychology, 4(3), 332–350. doi:10.1080/17405620701401846

Sánchez-Polán, M., Franco, E., Silva-José, C., Gil-Ares, J., Pérez-Tejero, J., Barakat, R. & Refoyo, I. (2021). Exercise during pregnancy and prenatal depression: A systematic review and meta-analysis. Frontiers in Physiology, 12. doi:10.3389/fphys.2021.640024

Simonovich, S. D., Nidey, N. L., Gavin, A. R., Piñeros-Leaño, M., Hsieh, W.-J., Sbrilli, M. D., Ables-Torres, L. A., Huang, H., Ryckman, K. & Tabb, K. M. (2021). Meta-analysis of antenatal depression and adverse birth outcomes in US populations, 2010–20. Health Affairs, 40, 1560–1565. doi:10.1377/hlthaff.2021.00801

Shorey, S., Chee, C. Y. I., Ng, E. D., Chan, Y. H., Tam, W. W. S., Chong, Y. S. (2018). Prevalence and incidence of postpartum depression among healthy mothers: A systematic review and meta-analysis. Journal of Psychiatric Research, 104, 235–248. doi:10.1016/j.jpsychires.2018.08.001

Silang, K. A., Sohal, P. R., Bright, K. S., Leason, J., Roos, L., Lebel, C., Giesbrecht, G. F. & Tomfohr-Madsen, L. M. (2022). eHealth interventions for treatment and prevention of depression, anxiety, and insomnia during pregnancy: Systematic review and meta-analysis. JMIR Mental Health, 9, 2, e31116. doi:10.2196/31116

Singla, D. R., Lawson, A., Kohrt, B. A., Jung, J. W., Meng, Z., Ratjen, C., Zahedi, N., Dennis, C. L. & Patel, V. (2021). Implementation and effectiveness of nonspecialist-delivered interventions for perinatal mental health in high-income countries: A systematic review and meta-analysis. JAMA Psychiatry, 178(5), 498–509. doi:10.1001/jamapsychiatry.2020.4556

Sockol, L. E. (2015). A systematic review of the efficacy of cognitive behavioral therapy for treating and preventing perinatal depression. Journal of Affective Disorders, 177, 7–21. doi:10.1016/j.jad.2015.01.052

Sockol, L. E. (2018). A systematic review and meta-analysis of interpersonal psychotherapy for perinatal women. Journal of Affective Disorders, 232, 316–328. doi:10.1016/j.jad.2018.01.018

Sockol, L., E., Epperson, C. N. & Barber, J. P. (2011). A meta-analysis of treatments for perinatal depression. Clinical Psychology Review, 31, 839–849. doi:10.1016/j.cpr.2011.03.009

Socialstyrelsen (2010). Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom. Stockholm: Socialstyrelsen. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/nationella-riktlinjer/2021-4-7339.pdf

Stein, A., Pearson, R. M., Goodman, S. H., Rapa, E., Rahman, A., McCallum M, mfl. (2014). Effects of perinatal mental disorders on the fetus and child. Lancet, 384(9956), 1800–1819. doi:10.1016/S0140-6736(14)61277-0

van Ravesteyn, L. M., Lambregtse-van den Berg, M. P., Hoogendijk, W. J. G. & Kamperman, A. M. (2017). Interventions to treat mental disorders during pregnancy: A systematic review and multiple treatment meta-analysis. PLoS ONE, 12(3), e0173397. doi:10.1371/journal.pone.0173397

Vigod, S. N., Wilson, C. A. & Howard, L. M. (2016). Depression in pregnancy. British Medical Journal, 24, 352:i1547. doi:10.1136/bmj.i1547

Whooley, M. A., Avins, A. L., Miranda, J. & Browner, W. S. (1997). Case-finding instruments for depression. Two questions are as good as many. Journal of General Internal Medicine, 12, 439–445. doi:10.1046/j.1525-1497.1997.00076.x

Wilson, J. M. G. Jungner, G. & World Health Organization (‎1968)‎. Principles and practice of screening for disease. Geneve: World Health Organization. https://apps.who.int/iris/handle/10665/37650

Wisner, K. L., Sit, D. K., McShea, M. C., Rizzo, D.M., Zoretich, R. A., Hughes, C.L., Eng, H. F., Luther, J. F., Wisniewski, S. R., Costantino, M. L., Confer, A. L., Moses-Kolko, E. L., Famy, C. S. & Hanusa, B. H. (2013). Onset timing, thoughts of self-harm, and diagnoses in postpartum women with screen-positive depression findings. JAMA Psychiatry, 70(5), 490–498. doi:10.1001/jamapsychiatry.2013.87

Woody, C. A., Ferrari, A. J., Siskind, D. J., Whiteford, H. A. & Harris, M. G. (2017). A systematic review and meta-regression of the prevalence and incidence of perinatal depression. Journal of Affective Disorder, 219,86–92. doi:10.1016/j.jad.2017.05.003

World Health Organization (WHO) (2022, 30. mars). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. Geneve: World Health Organization. https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989

Tsai, Z., Kiss, A., Nadeem, S., Sidhom, K., Owais, S., Faltyn, M. & Van Lieshout, R. J. (2022). Evaluating the effectiveness and quality of mobile applications for perinatal depression and anxiety: A systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 296, 443-453. doi:10.1016/j.jad.2021.09.106

Zahl, P. H. (2019). Mammografi: – Tiltak som gjør mer skade enn nytte bør avsluttes. Med.uio.no.

Redaksjonen anbefaler

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025