Men Helsedirektoratet stritter imot. Allmenn kartlegging på nasjonal basis vil de ikke ha noe av. I denne artikkelen viser vi at Helsedirektoratets posisjon må oppdateres og oppfordrer Støre-regjeringen til å innføre screening nå.
Til grunn for denne gjennomgangen ligger bl.a. 34 systematiske litteraturoversikter og metaanalyser. I metaanalyser slår man sammen resultatene fra alle eksisterende undersøkelser som holder visse kvalitetskriterier på et område og analyserer data på nytt samlet. Slik får man frem et gjennomsnitt av resultatene, gjerne også vektet ut fra undersøkelsenes kvalitet, slagsider og heterogenitet. Slik reduserer man svakheter og begrensninger som er forbundet med enkeltundersøkelser og får et mer robust resultat.
Hvilke referanser som inneholder metaanalyser, fremgår av den omfattende referanselisten til slutt. (For å begrense referanselisten, er referanser til enkeltundersøkelser på spesifikke nevropsykologiske utfall hos barnet ikke listet. Disse referansene kan fås fra førsteforfatter: Conroy mfl., 2012; Posner mfl., 2016; Qiu mfl., 2015; Rifkin-Graboi mfl., 2013; Sandman mfl., 2015; Soe mfl., 2018; Zhu mfl., 2014.)
Forekomst og forløp
Mange tror at psykiske lidelser forekommer sjeldnere i svangerskap og spedbarnstid. Slik er det ikke. Psykiske helseplager øker i denne livsfasen (Eberhard-Gran, Slinning & Rognerud, 2014; Hahn-Holbrook, Cornwell-Hinrichs & Anaya, 2018).
Det er allment forventet at under svangerskap og spedbarnstid skal en kvinne være glad og fornøyd. Psykiske vansker i denne livsfasen er ofte skambelagt. De færreste gravide og spedbarnsmødre snakker om psykiske helseutfordringer om de ikke blir spurt.
Vi vet at psykiske helseplager i denne livsfasen kan få vel så dramatiske konsekvenser for mor og barn som de kroppslige helseplagene. Derfor er det bare underlig at gravides kroppslige helse følges nøye (blodtrykk, vektoppgang, sukker i urinen m.m.), mens spørsmål om kvinnens psykiske helse overlates til tilfeldigheter.
I Norge vil rundt hver åttende (10–15 %) gravide kvinne eller spedbarnsmor oppleve en periode med depressivitet innen to år etter fødselen (Eberhard-Gran mfl., 2002; Eberhard-Gran & Slinning, 2007; Hahn-Holbrook mfl., 2018; Munk-Olsen mfl., 2006; Rubertsson mfl., 2005; National Institute for Health and Clinical Excellence, 2014; Vigod, Wilson & Howard, 2016; Wisner mfl., 2013; Woody mfl., 2017).
Forskjellene i forekomst av perinatal depresjon mellom land er store. Viktigst for å forklare disse forskjellene er sosial ulikhet. Sosial ulikhet forklarer hele 41 % av forskjellene mellom land i perinatal depresjon (Hahn-Holbrook mfl., 2018).
I Skandinavia er risiko for depresjon innen fem måneder etter fødsel, tre ganger høyere enn ett år senere (Munk-Olsen mfl., 2006). Risiko for å trenge psykisk helsehjelp innen tre måneder etter fødsel, er dobbelt så høy som ett år senere. Tilsvarende mønster finnes ikke blant menn (Madsen mfl., 2022; Munk-Olsen mfl., 2006).
Psykiske vansker i spedbarnstiden kan være vansker som kvinnen har hatt tendenser til tidligere (Musters, McDonald & Jones, 2008). Blant deprimerte spedbarnsmødre regnes 1 av 4 (26 %) å ha vært deprimerte før de ble gravide, 1 av 3 (34 %) å ha blitt det i svangerskapet, og litt under halvparten (40 %) å ha blitt det i spedbarnstiden (Rubertsson mfl., 2005; Wisner mfl., 2013).
Hvis kvinnen ikke tas vare på, kan symptomene forverres, depresjonen vare lenger eller utvikle seg til en kronisk, tilbakevendende tilstand (Howard mfl., 2014; Howard & Khalifeh, 2020; O’Hara & Swain, 1996). Selvmord er en av de vanligste årsakene til død i forbindelse med graviditet og fødsel. Hvert femte dødsfall i spedbarnstiden skyldes selvmord (Davidson & Robertson, 1985; Lindahl, Pearson & Colpe, 2005).
Fødselsdepresjon må ikke forveksles med «barseltårer». Barselstårer er en forbigående følelsesmessig labilitet som oppstår i løpet av uken etter en fødsel. Mellom 50 og 80 % opplever dette. Tilstanden varer kanskje to-tre døgn. Hovedårsaken er hormonell. Sosiale faktorer bidrar ikke vesentlig til dette (Boyce, 1994; Meltzer-Brody, 2011).
Barnet påvirkes
Det finnes i dag et stort antall studier som tyder på at alvorlig, vedvarende depresjon hos gravide og nybakte mødre kan føre til en rekke uheldige konsekvenser for barnet (Grigoriadis mfl., 2013; Jarde mfl., 2016; Simonovich mfl., 2021; Stein mfl., 2014). Alvorlig depresjon hos mor under svangerskapet øker risikoen for svekket kognitiv utvikling hos barnet (Ahun mfl., 2017; Ahun & Côté, 2019; Ahun mfl., 2020, Ahun mfl., 2021). Særlig gjelder dette eksekutivfunksjoner (fleksibel tenkning, planlegging, selvmontorering, selvkontroll, arbeidsminne, oppmerksomhets- og atferdskontroll og organisering i tid) (Power mfl., 2021).
Det er også gjort nevropsykologiske funn som tyder på at alvorlig depresjon i svangerskapet kan lede til en rekke andre nevropsykologiske forstyrrelser (Conroy mfl., 2012; Posner mfl., 2016; Qiu mfl., 2015; Rifkin-Graboi mfl., 2013; Sandman mfl., 2015; Soe mfl., 2018; Zhu mfl., 2014).
I tillegg er høyt stress i svangerskapet knyttet til autismespektrumforstyrrelse, overvekt og spedbarnskolikk, uten at dette behøver å innebære noe årsaksforhold (Caparros-Gonzalez mfl., 2021).
Etter fødselen skjer det en eksplosiv utvidelse av elektroniske kretser i hjernen (det synaptiske nettverket). Barnets erfaringer påvirker denne utviklingen (Rutter mfl., 2007). Når mor er alvorlig deprimert, kan det påvirke hennes evne til å tone seg inn på spedbarnet, ta vare på det, eventuelle andre barn i familien og forholdet til partner (Meltzer-Brody mfl., 2018). Dette kan ha følger for barnets emosjonelle, kognitive, språklige og sosiale utvikling.
For eksempel fant en stor metaanalyse med 147 studier noe høyere nivåer av internaliserende plager (depresjon, angst, søvnproblemer), eksternaliserende plager (utagering, atferdsvansker), negativ affekt og generell psykisk sykelighet og noe lavere nivåer av positiv affekt og positiv atferd når mor hadde vært deprimert (Goodman mfl., 2011).
Tilgjengelige tiltak
Vi har nå gode kartleggingsinstrumenter for perinatal depresjon som oversetter godt til diagnoser (Eberhard-Gran, Slinning & Rognerud, 2014; Khanlari mfl., 2019; Levis mfl., 2020; Lyubenova mfl., 2021). I Norge er Edinburgh Postnatal Depresjonsskala («Edinburghskalaen», EPDS) det mest brukte måleinstrumentet. Man utreder i disse dager også om et alternativt og enklere screeninginstrument (The Whooley Questions) kan fungere like godt (Whooley mfl., 1997). En norsk oversettelse er under utprøving.
Vi vet i dag at en rekke psykologiske tiltak er effektive i å håndtere perinatal depresjon (Cuijpers, Franco mfl., 2021; Huang mfl., 2020; Sockol, 2015, 2018; Sockol, Epperson & Barber, 2011; van Ravesteyn mfl., 2017). Psykologiske intervensjoner har også positive effekter på sosial støtte, angst, allmenn funksjonsnedsettelse, stress i foreldrerollen og parforholdet (Cuijpers, Franco mfl., 2021).
Vi vet ikke enda sikkert hvilke av mange mulige tiltak som gir størst effekt. Men ser vi på metaanalyser av psykologiske tiltak mot depresjon, er det liten forskjell i effekt mellom metodene (Cuijpers, Quero mfl., 2021; Cuijpers, van Straten mfl., 2008). Den spesifikke metoden man bruker (kognitiv atferdsteori, metakognitive tiltak, interpersonlig psykoterapiteknikker m.m.), gir liten tilleggseffekt utover etablering av en god terapeutisk relasjon til kvinnen (Cuijpers, van Straten mfl., 2010).
E-helseintervensjoner er lovende for behandling av symptomer på angst, depresjon og søvnproblemer i svangerskapet og spedbarnstiden, men her er effektene foreløpig små (Silang, 2022). En metaanalyse av 74 kommersielle helse-apper for mobiltelefon viser at slike foreløpig ikke har noen effekt på perinatal depresjon eller angst (Tsai mfl., 2022).
Nå vet vi også at vi med psykologiske tiltak kan forebygge at depresjon oppstår (Cuijpers, Beekman & Reynolds, 2012; Cuijpers, Pineda mfl., 2021; Hoare mfl., 2021). Effekt av både indiserte tiltak, rettet mot enkeltindivider som er i ferd med å utvikle en depresjon, selektive tiltak, rettet mot dem som har høy risiko for å få en depresjon, og universelle tiltak, rettet mot alle gravide og spedbarnsmødre uavhengig av risiko, er godt dokumentert (de Pablo mfl., 2020; Missler mfl., 2021). Også sosial støtte beskytter godt mot depresjon, angst og selvskading i svangerskapet (Bedaso mfl., 2021). I tillegg ser hjelp til å håndtere barnet ut til å kunne forebygge og redusere depresjon i spedbarnstiden (Adina mfl., 2021).
Når et problem er utbredt, som ved perinatal depresjon, anbefaler epidemiologer gjerne universelle tiltak rettet mot hele befolkningen eller deler av den, uavhengig av risiko (Mackenback mfl., 2011; Rose, 1992). Dette gjelder til tross for at effektstørrelsene ved universelle tiltak gjerne er små sammenlignet med det vi kan oppnå med indiserte og selektive tiltak.
Ved perinatal depresjon gir imidlertid universelle tiltak iverksatt under svangerskapet god forebyggende effekt på både generelle psykiske plager (d = 0,52), depressive symptomer (d = 0,50), stress (d = 0,52) og effekter på angst (d = .0,30, Missler mfl., 2021) (de Pablo mfl., 2020). Også fysisk aktivitet har god forebyggende effekt (Carter mfl., 2019; Davenport mfl., 2018; Nakamura mfl., 2019; Sánchez-Polán mfl., 2021). Det gjelder også på fødselsangst (Sánchez-Polán mfl., 2021).
En metaanalyse viser at i høyinntektsland som Norge, kan jordmødre og sykepleiere med relevant videreutdanning effektivt levere både forebyggende og kurative tiltak mot milde til moderate tilfeller av depresjon og angst i svangerskap og spedbarnstid. Og det behøver ikke være psykologer, leger eller høyspesialisert personell (Singla mfl., 2021): Universelt hjemmebesøk fra helsesykepleier som har fått trening – fem dagers kurs – i forebygging av depresjon, har vist seg å kostnadseffektivt kunne redusere forekomst av nye tilfeller av depresjon med rundt 30 % (Brugha mfl., 2011).
Anbefalinger
American College of Obstetricians and Gynecologists anbefaler at alle gravide bør kartlegges for depresjon og angst med validerte instrumenter både i svangerskapet og i spedbarnstiden (American College of Obstetricians, 2018).
I Storbritannia har man lenge hatt retningslinjer for hvordan man bør følge opp (National Institute for Clinical Excellence, 2021). Også i Sverige finnes det slike (Socialstyrelsen, 2010).
I Norge har Eberhard-Gran, Slinning & Rognerud (2014) etterlyst slike ordninger, slik de også har gjort i Canada (Keshen & MacDonald, 2003).
Mange helsestasjoner i Norge har i de senere år innført rutinemessig kartlegging av perinatal depresjon i kombinasjon med støttesamtaler til tross for Helsedirektoratets manglende anbefaling av dette utover i «kliniske situasjoner». Andre har nedlagt tilbudet fordi Helsedirektoratet ikke anbefaler det.
De norske retningslinjene for svangerskapsomsorgen anbefaler helsetjenesten å fange opp gravide med symptomer på depresjon (Helsedirektoratet, 2018). Men det står ikke hvordan dette skal gjøres og hva slags oppfølging de som fanges opp, skal gis.
Også de nasjonale retningslinjene for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten anbefaler at det bør være rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og ved fødsel og faglig kompetanse og ressurser til å følge opp familiene som fanges opp (Helsedirektoratet, 2009). Men heller ikke disse angir hvordan dette bør gjøres. Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør) har imidlertid laget en veileder for hvordan slike samtaler kan gjennomføres (Olavesen mfl., 2017).
Den siste utviklingen er at Verdens helseorganisasjon (WHO) 30. mars 2022 lanserte sine første globale retningslinjer for støtte av mødre og nyfødte de første seks ukene etter fødselen. Retningslinjene inneholder 63 anbefalinger til alle verdens regjeringer, også den norske.
Anbefaling 18 sier at «screening for perinatal depresjon og angst ved bruk av validert instrument anbefales og bør ledsages av diagnostiske og behandlingsmessige tjenester for kvinner som screener positivt».
Anbefaling 19 sier at «psykososiale og/eller psykologiske intervensjoner i svangerskaps- og spedbarnstiden anbefales for å forebygge perinatal depresjon og angst.» (World Health Organization, 2022).
Edinburghmetoden
I 2013 oppsummerte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten forskning på nøyaktighet og effekt ved bruk av screeningtester for perinatal depresjon. De slo fast at hvert år opplever mellom 6 000 og 9 000 norske kvinner depressive symptomer i svangerskapet eller spedbarnstiden. De fant at det mest brukte screeningverktøyet i studier av nøyaktighet og effekt, var Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS, med skala fra 0 til 30) (Larun mfl., 2013).
Beregningene deres viste at 93 prosent av spedbarnsmødrene som hadde en klinisk depresjon, ville bli identifisert ved bruk av EPDS med en grenseverdi på ≥10 poeng. De viste også at 78 prosent som ikke hadde en klinisk depresjon, ville bli klassifisert som friske med en grenseverdi på ≥10 poeng. Men, ved bruk av en grenseverdi på ≥10 poeng ville også hver femte kvinne som ikke hadde en klinisk depresjon, bli klassifisert som å være i risiko for å utvikle en depresjon (falskt positive).
Forskerne konkluderte likevel at med allmenn kartlegging med denne metoden og oppfølging av helsesykepleier, ville antall kvinner med depressive symptomer fire til seks måneder etter fødsel kunne reduseres fra 10 % til 6 %. Med dagens tall tilsvarer det rundt 2 740 sparte nye tilfeller av depresjon hvert år. Forskerne fant ingen studier som rapporterte fysiske og sosiale utfall hos mor, eller negative eller uønskede effekter av screening og oppfølging for mor, barn eller familien.
Siden har det kommet to ferske metaanalyser av EPDS. Den ene viser at forekomst i befolkningen av perinatal depresjon målt med EPDS-skåre med en grenseverdi på 14 poeng, gir omtrent samme resultat som når man fastsetter forekomsten av depresjonsdiagnoser med strukturert klinisk intervju (SCID) (Lyubenova mfl., 2021).
Den andre viser at optimal kombinasjon av sensitivitet (fange opp flest mulig som kvalifiserer for diagnosen/færrest mulig falske negative) og spesifisitet (fanger helst opp bare personer som kvalifiserer for diagnosen/færrest mulig falskt positive), oppnås ved en grenseverdi på 11 poeng (Levis mfl., 2021).
Ønsker vi å sikre oss at flest mulig av dem vi fanger opp kvalifiserer for en diagnose (høy spesifisitet/få falskt positive), anbefales en grenseverdi på 13. Vi risikerer imidlertid da å miste noen som faktisk er deprimerte. Ønsker vi å fange opp flest mulig som kvalifiserer for en diagnose (høy sensitivitet/unngå falske negative), anbefales en lavere grenseverdi. Men da øker sannsynligheten for at noen friske individer (falskt positive) blir med på lasset.
Prioriteringsrådet
Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten («Prioriteringsrådet») ble opprettet av daværende helseminister Jonas Gahr Støre i 2013. Prioriteringsrådet behandlet forslag om depresjonsscreening av kvinner i svangerskapet og spedbarnstiden som en av sine første saker, 11. februar 2013. Rådet fattet følgende vedtak:
Depressive symptomer og depresjon forekommer i forbindelse med svangerskap og spedbarnstid, og depresjon hos mor kan få negative effekter på barnets utvikling. Internasjonal forskning viser at systematisk screening med oppfølging for barseldepresjon til en viss grad kan redusere forekomsten av depressive symptomer hos barselkvinner. Nasjonalt råd er kjent med at mange kommuner systematisk screener for å finne barselkvinner som har depressive symptomer. Screening for barseldepresjoner med EPDS oppfyller ikke WHO sine kriterier for når det bør gjennomføres en screening. Nasjonalt råd anbefaler at screening for barseldepresjon ikke innføres som et nasjonalt tilbud på det nåværende tidspunkt.
WHOs kriterier for screening
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) skal et screeningprogram helst oppfylle de ti kriteriene fra Wilson og Jungner (1968):
- Tilstanden/sykdommen bør være en viktig helseutfordring.
- Sykdommen bør ha en effektiv behandling.
- Det må være tilgjengelige fasiliteter for diagnostisering og behandling av sykdommen.
- Det må eksistere et anerkjent latent, ikke-symptomatisk, tidlig stadium av sykdommen.
- Tilstanden må kunne identifiseres av en test eller undersøkelse.
- Testen bør være akseptert av befolkningen.
- Sykdommens naturlige utvikling bør være godt forstått.
- Det bør være enighet om hvordan og til hvem behandling skal gis.
- De totale kostnadene ved å identifisere et sykdomstilfelle, både til screening og behandling, bør være i økonomisk overensstemmelse/balanse med gevinsten.
- Screeningen bør være en kontinuerlig prosess og ikke et «en gang for alle»-prosjekt.
Ut fra dagens kunnskap vil screening for perinatal depresjon tilfredsstille disse kriteriene.
Helsedirektøren
I referatet fra Prioriteringsrådets møte 11. februar 2013 skal rådets drøftinger stå referert, men vi har ikke klart å finne dette referatet. I Dagsnytt 18 9. mars 2017 hevdet imidlertid helsedirektør Bjørn Guldvog følgende med referanse til Prioriteringsrådets vedtak (gjengitt redigert):
Det er for mange falske positiver; mer enn to falske positiver per sikker. Det er for stor oppmerksomhet om noen dimensjoner og ikke tilstrekkelig oppmerksomhet på mestring. Viktigst: Nasjonal myndighet skal ikke bestemme hvordan helsepersonell skal snakke med den gravide eller den som nettopp har født. Vi har retningslinjer for svangerskaps- og barselomsorgen som sier at man skal jobbe systematisk med psykisk helse hos mor. Vi anbefaler kartlegging som del av en pakke som kompetansesentrenekan bruke til å understøtte kommunene i hvordan det gjøres. Ingen land har anbefalt screening; verken Storbritannia, Sverige, Danmark, eller Finland. Helsepersonellet skal jobbe med dette i den kliniske hverdag. Det handler overhodet ikke om penger. Dette er en oppgave for kommunene, ikke for en nasjonal myndighet. Helsedirektoratet tilbyr derfor kommunene opplæring i dette. Det må være egnet, det er ikke bare å bruke dette skjemaet og tro at det går bra.
Begrunnelsen kan tyde på at Prioriteringsrådet ikke hadde særlig erfaring med å vurdere screening for psykiske helseplager. Kanskje har de da gått ut fra at problemene som er knyttet til for eksempel kreftscreening, også gjelder for depresjon.
Screening for noen former av kreft har vært mye diskutert, særlig mammografi og PSA-screening (Zahl, 2019). Grovt sett kan screening av kreft deles inn i to grupper avhengig av om det dreier seg om forstadier til kreft, eller svulster som allerede er kreft.
Screening for livmorhalskreft og tarmkreft tar sikte på å fjerne forstadier til kreft og kan slik virke forebyggende, redusere forekomst og risiko for å dø. Screening for brystkreft og prostatakreft oppdager små svulster som allerede er kreft. Disse testene er problematiske fordi de ikke reduserer forekomst, og det er usikkert om dødeligheten reduseres. Man får kreften, og er man heldig, dør man ikke av den, men med den. Man får diagnosen og må gjennom tøff behandling. Hvis behandlingen ikke forlenger livet, hadde det kanskje også vært bedre å ikke oppdage sykdommen. En falsk positiv for hver femte screeningundersøkelse ville da være uforsvarlig.
Disse problemene er ikke relevante når man skal vurdere fordeler og ulemper ved screening av perinatal depresjon. Diagnostisering og behandling av depresjon er ikke på samme måte som ved kreft knyttet til risiko og ubehag.
Ved mistanke om depresjon ville falskt positive blitt avklaret i en samtale etterpå. Om depresjon ble bekreftet, ville tilbudet for de fleste være støttesamtaler med en spesialutdannet sykepleier eller kanskje tilbud om kurs i depresjonsmestring der man lærer teknikker som styrker evnen til å møte sosiale utfordringer og som man har med seg videre i livet, i mer alvorlige tilfeller tilbud om kognitiv psykoterapi. Skadevirkninger av noe av dette er ikke påvist.
Beslutningsforum
Prioriteringsrådet ble nedlagt av daværende helseminister Bent Høie 31. desember 2017. Mange av rådets oppgaver er nå overtatt av Beslutningsforum for nye metoder, opprinnelig etablert i 2013 som Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Ulikt Prioriteringsrådet, som primært var et helsefaglig organ, er Beslutningsforum i sin sammensetning primært et økonomisk organ tilpasset helseforetaksmodellen. Forumet består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. I tillegg deltar en observatør fra brukerutvalgene og en sekretær fra Helse Nord. Bisittere på møtene er en informasjonskonsulent og medisinsk rådgiver fra Helse Nord, Statens legemiddelverk, fagdirektørene i de regionale helseforetakene, fagdirektørsekretariatet og helsedirektøren (Wikipedia, 3. mars 2022). Ved en eventuell ny behandling av screening for perinatal depresjon er det antakelig disse som vi bli forelagt saken.
Helsedirektoratet
I dag sier Helsedirektoratets nettside, sist oppdatert i 10. november, 2021:
Gravide bør få spørsmål om de nå eller tidligere har opplevd nedstemthet, depresjon eller andre psykiske helseproblemer. Helsepersonell kan konsultere psykisk helsetjeneste i kommunen eller henvise videre ved behov. Anbefaling – Sterk.
Jordmor og/eller fastlege bør identifisere gravide med risiko for angst, depresjon og psykiske helseproblemer. Gravide som har eller har hatt alvorlige psykiske lidelser, bør vurderes av allmennlege og som eventuelt konsulterer psykisk helsetjeneste i kommunen eller henviser til spesialisthelsetjenesten. Mildere og moderate psykiske helseproblemer kan også kreve samarbeid eller videre henvisning.
Det problematiske med disse anbefalingene er at vi på individnivå ikke kan forutsi hvem i den alminnelige befolkning som vil få en depresjon og hvem som ikke får det i denne perioden (Shorey mfl., 2018).
Det lyder kanskje rart, men man vet ikke alltid selv hvordan man har det. Som Marita Rendal forklarte i Dagsnytt 18: «Når du endelig skjønner at du sliter, da er du ganske langt nede.» Å la det gå så langt før man får hjelp, er i dag helt unødvendig.
Konklusjon
Gjennomgangen over viser at Prioriteringsrådets begrunnelse for å ikke innføre screening, fordi screening for perinatal depresjon med EPDS ikke oppfyller WHO sine kriterier, ikke lenger holder mål. Med den omfattende og utbredte helseutfordring som svangerskap og spedbarnstid representerer for mor, barn, familie og samfunn, de validerte kartleggingsmetodene og dokumenterte forebyggende og kurative tiltak som foreligger, og den sterke anbefalingen fra WHO, bør allmenn screening for perinatal depresjon nå innføres i Norge. Dette er et viktig forebyggende tiltak for å minimalisere skade på mor, på barnet og det tidlige mor-barn-forholdet.
Kilder
Adina, J., Morawska, A., Mitchell, A. E. & McBryde, M. (2021). Effect of parenting interventions on perinatal depression and implications for infant developmental outcomes: A systematic review and meta-analysis. Clinical Child and Family Psychology Review. doi:10.1007/s10567-021-00371-3
Ahun, M. N. & Côté, S. M. (2019). Maternal depressive symptoms and early childhood cognitive development: a review of putative environmental mediators. Archieves of Women’s Mental Health, 22, 15–24. doi:10.1007/s00737-018-0870-x
Ahun, M., Gapare, C., Gariépy, G. & Côté, S. (2021). Sex differences in the association between maternal depression and child and adolescent cognitive development: A systematic review and meta-analysis. Psychological Medicine, 51(9), 1431–1440. doi:10.1017/S0033291721001689
Ahun, M. N., Geoffroy, M. C., Herba, C. M., Brendgen, M., Seguin, J. R., Sutter-Dallay, A. L., Boivin, M., Tremblay, R. E. & Cote, S. M. (2017). Timing and chronicity of maternal depression symptoms and children’s verbal abilities. Journal of Pediatrics, 190, 251–257. doi:10.1016/j.jpeds.2017.07.007
Ahun, M.N., Psychogiou, L., Guay, F., Boivin, M., Tremblay, R. E. & Côté, S. M. (2020). Maternal depressive symptoms and children’s academic performance: Sex differences in the mediating role of school experiences. Psychological Medicine, 1–10. doi:10.1017/S0033291720004298
American College of Obstetricians and Gynecologists. (2018). ACOG committee opinion no. 757: Screening for perinatal depression. Obstetrics and Gynecology, 132, 5:e208–12. doi:10.1097/AOG.0000000000002927
Bedaso, A., Adams, J., Peng, W. mfl. (2021). The relationship between social support and mental health problems during pregnancy: a systematic review and meta-analysis. Reproductive Health, 18, 162. doi:10.1186/s12978-021-01209-5
Boyce, P. (1994). Personality dysfunction, marital problems and postnatal depression. I J. Cox & J. Holden (red.). Perinatal Psychiatry. London: Gaskell.
Brugha, T. S., Morrell, C. J., Slade, P. & Walters, S. J. (2011). Universal prevention of depression in women postnatally: cluster randomized trial evidence in primary care. Psychological Medicine, 41, 739–748. doi:10.1017/S0033291710001467
Caparros-Gonzalez, R. A., de la Torre-Luque, A., Romero-Gonzalez, B., Quesada-Soto, J. M., Alderdice, F., Peralta-Ramírez, M. I. (2021). Stress during pregnancy and the development of diseases in the offspring: A systematic review and meta-analysis. Midwifery, 97, 102939. doi:10.1016/j.midw.2021.102939
Carter, T., Bastounis, A., Guo, B. & Morrell, J. (2019). The effectiveness of exercise-based interventions for preventing or treating postpartum depression: a systematic review and meta-analysis. Archieves of Women’s Mental Health, 22, 37–53. doi:10.1007/s00737-018-0869-3
Cuijpers, P., Beekman, A. T. F. & Reynolds, C. F. (2012). Preventing depression – A global priority. JAMA The Journal of the American Medical Association, 307, 10:1033-4. doi:10.1001/jama.2012.271
Cuijpers, P., Franco, P., Ciharova, M., Miguel, C., Segre, L., Quero, S., & Karyotaki, E. (2021). Psychological treatment of perinatal depression: A meta-analysis. Psychological Medicine, 1–13. doi:10.1017/S0033291721004529
Cuijpers, P., Pineda, B. S., Quero, S., Karyotaki, E., Struijs, S. Y., Figueroa, C. A., Llamas, J. A., Furukawa, T. A., Muñoz, R. F. (2021). Psychological interventions to prevent the onset of depressive disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials. Clinical Psychology Review, 83, 101955. doi:10.1016/j.cpr.2020.101955
Cuijpers. P., van Straten, A., Andersson, G. & van Oppen, P. (2008). Psychotherapy for depression in adults: a meta-analysis of comparative outcome studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 76(6), 909–922. doi:10.1037/a0013075
Cuijpers, P., van Straten, A., Bohlmeijer, E., Hollon, S. & Andersson, G. (2010). The effects of psychotherapy for adult depression are overestimated: A meta-analysis of study quality and effect size. Psychological Medicine, 40(2), 211–223. doi:10.1017/S0033291709006114
Cuijpers P, Quero S, Noma H, Ciharova M, Miguel C, Karyotaki E, Cipriani A, Cristea IA, Furukawa TA. (2021). Psychotherapies for depression: a network meta-analysis covering efficacy, acceptability and long-term outcomes of all main treatment types. World Psychiatry, 20(2), 283–293. doi:10.1002/wps.20860
Davenport, M. H., McCurdy, A. P. Mottola, M. F., Skow, R. J., Meah, V. L. Poitras, V. J., Jaramillo, G. A., Gray, C. E., Barrowman, N., Riske, L., Sobierajski, F., James, M., Nagpal, T., Marchand, A.-A., Nuspl, M., Slater, L. G., Barakat, R., Adamo, K. B., Davies, G. A. & Ruchat, S.-M. (2018). Impact of prenatal exercise on both prenatal and postnatal anxiety and depressive symptoms: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 52, 1376–1385. doi:10.1136/bjsports-2018-099697
Davidson, J. & Robertson, E. (1985). A follow-up study of post partum illness, 1946 – 1978. Acta Psychiatrica Scandinavica, 71, 451–457. doi:10.1111/j.1600-0447.1985.tb05057.x
de Pablo, G. S., de Micheli, A., Nieman, D. H., Correll, C. U., Kessing, L. V., Pfennig, A., Bechdolf, A., Borgwardt, S., Arango, C., van Amelsvoort, T., Vieta, E., Solmi, M., Oliver, D., Catalan, A., Verdino, V., di Maggio, L., Bonoldi, I., Vaquerizo-Serrano, J., Boy, O. B., … & Fusar-Poli. P. (2020). Universal and selective interventions to promote good mental health in young people: Systematic review and meta-analysis. European Neuropsychopharmacology, 41, 28–39. doi:10.1016/j.euroneuro.2020.10.007
Eberhard-Gran, M., Eskild, A., Tambs, K., Samuelsen, S. O. & Opjordsmoen, S. (2002). Depression in postpartum and non-postpartum women: prevalence and risk factors. Acta Psychiatrica Scandinavica, 106(6),426–433. doi:10.1034/j.1600-0447.2002.02408.x
Eberhard-Gran, M. & Slinning, K. (2007). Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Eberhard-Gran, M., Slinning, K. & Rognerud, M. (2014). Screening for barseldepresjon – en kunnskapsoppsummering. Tidsskrift for Den norske legeforening, 134, 297–301. doi:10.4045/tidsskr.13.0068
Goodman, S. H., Rouse, M. H., Connell, A. M., Broth, M. R., Hall, C. M. & Heyward, D. (2011). Maternal depression and child psychopathology: a meta-analytic review. Clinical Child and Family Psychology Review, 14(1), 1–27. doi:10.1007/s10567-010-0080-1
Grigoriadis, S., VonderPorten, E. H., Mamisashvili, L., Tomlinson, G., Dennis, C. L., Koren, G., Steiner, M., Mousmanis, P., Cheung, A., Radford, K., Martinovic, J. & Ross, L. E. (2013). The impact of maternal depression during pregnancy on perinatal outcomes: a systematic review and meta-analysis. Journal of Clinical Psychiatry, 74, e321–e341. doi:10.4088/JCP.12r07968
Hahn-Holbrook, J., Cornwell-Hinrichs T. & Anaya I. (2018). Economic and health predictors of national postpartum depression prevalence: A systematic review, meta-analysis, and meta-regression of 291 Studies from 56 Countries. Frontiers in Psychiatry, 8, 248. doi:10.3389/fpsyt.2017.00248
Helsedirektoratet (2009). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. IS-1561. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2018). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Norwegian Directorate of Health. Oslo: Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen
Hoare, E., Collins, S., Marx, W., Callaly, E., Moxham-Smith, R., Cuijpers, P., Holte, A., Nierenberg, A. A., Reavley, N., Christensen, H., Reynolds, C. F., Carvalho, A. F., Jacka, F. & Berk, M. (2021). Universal depression prevention: An umbrella review of meta-analyses. Journal of Psychiatric Research, 144, 483–493. doi:10.1016/j.jpsychires.2021.10.006
Howard, L. & Khalifeh, H. (2020). Perinatal mental health: a review of progress and challenges. World Psychiatry, 19, 313–327. doi:10.1002/wps.20769
Howard, L.M., Molyneaux, E., Dennis, C.-L., Rochat, T., Stein, A., Milgrom. J. (2014). Non-psychotic mental disorders in the perinatal period. Lancet North American Edition, 384, 1775–1788. doi:10.1016/S0140-6736(14)61276-9
Huang, R., Yang, D., Lei, B., Yan, C., Tian, Y., Huang, X. & Lei, J. (2020). The short- and long-term effectiveness of mother–infant psychotherapy on postpartum depression: A systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 260, 670–679. doi:10.1016/j.jad.2019.09.056
Jarde, A., Morais, M., Kingston, D., Giallo, R., MacQueen, G. M., Giglia, L., Beyene, J., Wang, Y. & McDonald, S. D. (2016). Neonatal outcomes in women with untreated antenatal depression compared with women without depression: A systematic review and meta-analysis. JAMA Psychiatry, 73(8), 826–837. doi:10.1001/jamapsychiatry.2016.0934
Keshen, A. & MacDonald, J. L. (2003). Postpartum depression: Making the case for routine screening. McGill Journal of Medicine, 7(1), 66–70. doi:10.26443/mjm.v7i1.529
Khanlari, S., Barnett AM, B., Ogbo, F.A. & Eastwood, J. (2019). Re-examination of perinatal mental health policy frameworks for women signalling distress on the Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) completed during their antenatal booking-in consultation: a call for population health intervention. BMC Pregnancy Childbirth, 19, 221. doi:10.1186/s12884-019-2378-4
Larun, L., Fønhus, M. S., Håvelsrud, K., Brurberg, K. G. & Reinar, L. M. (2013) Depresjonsscreening av gravide og barselkvinner. Rapport fra Kunnskapssenteret no. 1−2013. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2013/rapport_2013_depresjonsscreening_svangerskap-og-barsel.pdf
Levis, B., Negeri, Z., Sun, Y., Benedetti, A. & Thombs, B. D. (2020). Accuracy of the Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) for screening to detect major depression among pregnant and postpartum women: systematic review and meta-analysis of individual participant data. British Medical Journal, 371,m4022. doi:10.1136/bmj.m4022
Lindahl, V., Pearson, J. L., Colpe, L. (2005). Prevalence of suicidality during pregnancy and the postpartum. Archieves of Women’s Mental Health, 8, 77–87. doi:10.1007/s00737-005-0080-1
Lyubenova, A., Neupane, D., Levis, B., Wu, Y., Sun, Y., He, C., Krishnan, A., Bhandari, P. M., Negeri, Z., Imran, M., Rice, D. B., Azar, M., Chiovitti, M. J., Saadat, N., Riehm, K. E., Boruff, J. T., Ioannidis, J. P. A., Cuijpers, P., Gilbody, S., … & Thombs, B. D. (2021), Depression prevalence based on the Edinburgh Postnatal Depression Scale compared to Structured Clinical Interview for DSM DIsorders classification: Systematic review and individual participant data meta-analysis. International Journal of Methods in Psychiatric Research,30, e1860. doi:10.1002/mpr.1860
Madsen, K. B., Mægbæk, M. L., Thomsen, N. S., Liu, X., Eberhard-Gran, M., Skalkidou, A., Bergink, V. & Munk-Olsen, T. (2021). Pregnancy and postpartum psychiatric episodes in fathers: A population-based study on treatment incidence and prevalence. Journal of Affective Disorder, 296, 130–135. doi:10.1016/j.jad.2021.09.056
Meltzer-Brody, S. (2011). New insights into perinatal depression: pathogenesis and treatment during pregnancy and postpartum. Dialogues in Clinical Neuroscience, 13, 89–100. doi:10.31887/DCNS.2011.13.1/smbrody
Meltzer-Brody, S., Howard, L. & Bergink, V. mfl. (2018). Postpartum psychiatric disorders. Nature Reviews Disease Primers, 4, 18022. doi:10.1038/nrdp.2018.22
Mackenbach, J. P., Lingsma, H. F., van Ravesteyn, N. T. & Kamphuis, C. B. M. (2012). The population and high-risk approaches to prevention: quantitative estimates of their contribution to population health in the Netherlands, 1970–2010. The European Journal of Public Health, 23, 909–915. doi:10.1093/eurpub/cks106
Munk-Olsen, T., Laursen, T. M., Pedersen, C. B., Mors, O. & Mortensen, P. B. (2006). New parents and mental disorders: a population based register study. JAMA, 296, 2582–2589. doi:10.1001/jama.296.21.2582
Musters, C., McDonald, E. & Jones, I. (2008). Management of postnatal depression. British Medical Journal,337, a736. doi:10.1136/bmj.a736
Nakamura, A., van der Waerden, J., Melchior, M., Bolze, C., El-Khoury, F. & Pryor, L. (2019). Physical activity during pregnancy and postpartum depression: Systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 246, 29–41. doi:10.1016/j.jad.2018.12.009
National Institute for Health and Clinical Excellence (2021). Antenatal and postnatal mental health: clinical management and service guidance (CG 192). London: NICE. https://www.nice.org.uk/guidance/cg192
Missler, M., Donker, T., Beijers, R., Ciharova, M., Moyse, C., de Vries, R., Denissen, J. & van Straten, A. (2021). Universal prevention of distress aimed at pregnant women: a systematic review and meta-analysis of psychological interventions. BMC Pregnancy Childbirth, 21, 276. doi:10.1186/s12884-021-03752-2
O’Hara, M. W. & Swain, A. M. (1996). Rates and risk of postpartum depression—a meta-analysis. International Review of Psychiatry, 8, 37–54. doi:10.3109/09540269609037816
Olavesen, E. S. Haug, A., Lindberg A. & Wickberg, B. (2017). Edinburgh-metoden Personsentrerte støttesamtaler ved nedstemthet og depressive symptomer i perinatalperioden. – En introduksjon for helsepersonell. Oslo: Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Helseregion Øst Sør. https://hdl.handle.net/11250/2583948
Power, J., van IJzendoorn, M., Lewis, A.J., Chen, W. & Galbally M. (2021). Maternal perinatal depression and child executive function: A systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 291, 218–234. doi:10.1016/j.jad.2021.05.003
Rose, G. (1992). The strategy of preventive medicine (Oxford Medical Publications). Oxford: Oxford University Press.
Rubertsson, C., Wickberg, B., Gustavsson, P. & Rådestad, I. (2005). Depressive symptoms in early pregnancy, two months and one year postpartum-prevalence and psychosocial risk factors in a national Swedish sample. Archieves of Women’s Mental Health, 8(2), 97–104. doi:10.1007/s00737-005-0078-8
Rutter, M., Beckett, C., Castle, J. Colvert, E., Kreppner, J., Mehta, M., Stevens, S. & Sonuga-Barke E., (2007). Effects of profound early institutional deprivation: an overview of findings from a UK longitudinal study of Romanian adoptees. European Journal of Developmental Psychology, 4(3), 332–350. doi:10.1080/17405620701401846
Sánchez-Polán, M., Franco, E., Silva-José, C., Gil-Ares, J., Pérez-Tejero, J., Barakat, R. & Refoyo, I. (2021). Exercise during pregnancy and prenatal depression: A systematic review and meta-analysis. Frontiers in Physiology, 12. doi:10.3389/fphys.2021.640024
Simonovich, S. D., Nidey, N. L., Gavin, A. R., Piñeros-Leaño, M., Hsieh, W.-J., Sbrilli, M. D., Ables-Torres, L. A., Huang, H., Ryckman, K. & Tabb, K. M. (2021). Meta-analysis of antenatal depression and adverse birth outcomes in US populations, 2010–20. Health Affairs, 40, 1560–1565. doi:10.1377/hlthaff.2021.00801
Shorey, S., Chee, C. Y. I., Ng, E. D., Chan, Y. H., Tam, W. W. S., Chong, Y. S. (2018). Prevalence and incidence of postpartum depression among healthy mothers: A systematic review and meta-analysis. Journal of Psychiatric Research, 104, 235–248. doi:10.1016/j.jpsychires.2018.08.001
Silang, K. A., Sohal, P. R., Bright, K. S., Leason, J., Roos, L., Lebel, C., Giesbrecht, G. F. & Tomfohr-Madsen, L. M. (2022). eHealth interventions for treatment and prevention of depression, anxiety, and insomnia during pregnancy: Systematic review and meta-analysis. JMIR Mental Health, 9, 2, e31116. doi:10.2196/31116
Singla, D. R., Lawson, A., Kohrt, B. A., Jung, J. W., Meng, Z., Ratjen, C., Zahedi, N., Dennis, C. L. & Patel, V. (2021). Implementation and effectiveness of nonspecialist-delivered interventions for perinatal mental health in high-income countries: A systematic review and meta-analysis. JAMA Psychiatry, 178(5), 498–509. doi:10.1001/jamapsychiatry.2020.4556
Sockol, L. E. (2015). A systematic review of the efficacy of cognitive behavioral therapy for treating and preventing perinatal depression. Journal of Affective Disorders, 177, 7–21. doi:10.1016/j.jad.2015.01.052
Sockol, L. E. (2018). A systematic review and meta-analysis of interpersonal psychotherapy for perinatal women. Journal of Affective Disorders, 232, 316–328. doi:10.1016/j.jad.2018.01.018
Sockol, L., E., Epperson, C. N. & Barber, J. P. (2011). A meta-analysis of treatments for perinatal depression. Clinical Psychology Review, 31, 839–849. doi:10.1016/j.cpr.2011.03.009
Socialstyrelsen (2010). Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom. Stockholm: Socialstyrelsen. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/nationella-riktlinjer/2021-4-7339.pdf
Stein, A., Pearson, R. M., Goodman, S. H., Rapa, E., Rahman, A., McCallum M, mfl. (2014). Effects of perinatal mental disorders on the fetus and child. Lancet, 384(9956), 1800–1819. doi:10.1016/S0140-6736(14)61277-0
van Ravesteyn, L. M., Lambregtse-van den Berg, M. P., Hoogendijk, W. J. G. & Kamperman, A. M. (2017). Interventions to treat mental disorders during pregnancy: A systematic review and multiple treatment meta-analysis. PLoS ONE, 12(3), e0173397. doi:10.1371/journal.pone.0173397
Vigod, S. N., Wilson, C. A. & Howard, L. M. (2016). Depression in pregnancy. British Medical Journal, 24, 352:i1547. doi:10.1136/bmj.i1547
Whooley, M. A., Avins, A. L., Miranda, J. & Browner, W. S. (1997). Case-finding instruments for depression. Two questions are as good as many. Journal of General Internal Medicine, 12, 439–445. doi:10.1046/j.1525-1497.1997.00076.x
Wilson, J. M. G. Jungner, G. & World Health Organization (1968). Principles and practice of screening for disease. Geneve: World Health Organization. https://apps.who.int/iris/handle/10665/37650
Wisner, K. L., Sit, D. K., McShea, M. C., Rizzo, D.M., Zoretich, R. A., Hughes, C.L., Eng, H. F., Luther, J. F., Wisniewski, S. R., Costantino, M. L., Confer, A. L., Moses-Kolko, E. L., Famy, C. S. & Hanusa, B. H. (2013). Onset timing, thoughts of self-harm, and diagnoses in postpartum women with screen-positive depression findings. JAMA Psychiatry, 70(5), 490–498. doi:10.1001/jamapsychiatry.2013.87
Woody, C. A., Ferrari, A. J., Siskind, D. J., Whiteford, H. A. & Harris, M. G. (2017). A systematic review and meta-regression of the prevalence and incidence of perinatal depression. Journal of Affective Disorder, 219,86–92. doi:10.1016/j.jad.2017.05.003
World Health Organization (WHO) (2022, 30. mars). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. Geneve: World Health Organization. https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989
Tsai, Z., Kiss, A., Nadeem, S., Sidhom, K., Owais, S., Faltyn, M. & Van Lieshout, R. J. (2022). Evaluating the effectiveness and quality of mobile applications for perinatal depression and anxiety: A systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 296, 443-453. doi:10.1016/j.jad.2021.09.106
Zahl, P. H. (2019). Mammografi: – Tiltak som gjør mer skade enn nytte bør avsluttes. Med.uio.no.
