Etter to år med pandemi har Statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorgstjenesten (Ukom) i en ny rapport kommet med dystre konklusjoner.
Våren 2021 gjennomførte Ukom en kartlegging av situasjonen i tjenester og hjelpetilbud rettet mot barn og unge med behov for psykisk helsehjelp. Da tok de for seg kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og frivillige organisasjoners lavterskeltilbud.
Flere henvisninger – større alvorlighetsgrad
Da så Ukom at pandemien tydeliggjorde sårbarheter i et system som allerede var under press.
Situasjonen har heller ikke avtatt etter pandemiens andre år. Etter møter med regionale og lokale helseforetak, kommuner og pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner, er dette hovedtrekkene i tilbakemeldingene fra alle nivå:
Det er flere henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), og alvorligheten er høyere.
Problemer oppstår ved yngre alder enn før, og det er en økende forekomst av spiseforstyrrelser blant unge.
Ukom skriver også at det er stor pågang og økende ventetider, og at det er vanskelig å rekruttere og beholde kvalifisert personell, til tross for at økonomiske ressurser er tilført.
Dette er det samme utfordringsbildet som ble lagt fram for et år siden. Men i tillegg ser Ukom disse tendensene:
- Flere foreldre kontakter helsestasjonen og forteller om psykiske plager
- Økt pågang fra slitne pårørende
- Flere beskriver ensomhet og utenforskap
- Økt skolevegring, også langt ned i barneskolealder
- Økning i konflikter i hjemmet
- Økning i rus og selvskading
- Økning i henvisninger der det er mistanke om ADHD
Vil ikke avta med pandemien
I dag må man gjennom flere instanser for å få hjelp i psykisk helsevern, for eksempel fra fastlege til spesialisthelsetjenesten. Det kalles et tonivåsystem, og i rapporten foreslås det å fjerne nettopp dette.
– Disse overgangene fører ofte til at barn og unge mister troen og faller igjennom, sier Pål Iden, direktør i Ukom, til NRK.
Dermed foreslår Ukom at kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten heller skal møte pasienten sammen – og dermed kjappere finne ut av hvilken hjelp som vil være best.
Rapporten fastslår også at det økte presset på de psykiske helsetjenestene for barn og unge ikke vil gi seg selv om samfunnet etter hvert returnerer til normalen.