I NRK-serien «Jeg mot meg» følger vi 16 unge voksne gjennom gruppeterapi ledet av psykolog Peder Kjøs. Vi blir også kjent med deltakerne gjennom videodagbøker de selv filmer.
Det var stor variasjon i opplevelser og erfaringer i etterkant av serien. Et flertall opplevde deltakelsen som positiv og meningsfull, mens et mindretall opplevde negative konsekvenser, viser en ny studie.
Det er forskerne Kjersti Blehr Lånkan, doktorgradsstipendiat ved OsloMet, og Kjersti Thorbjørnsrud, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, som står bak artikkelen. Saken ble først omtalt av magasinet Psykisk helse.
I 2016 vant serien Tabuprisen, som deles ut av Rådet for psykisk helse.
– Alvorlige konsekvenser
Forskerne har intervjuet 11 av 16 deltakere. De negative konsekvensene varierer og handler blant annet om anger, økt symptomtrykk og forverring av plager.
Deltakerne som opplevde å bli negativt påvirket, pekte på mangel på kontroll over sin egen historie, fremmedgjørende fremstillinger av seg selv, og skyldfølelse over å ha utlevert andre mennesker.
– Dette har alvorlige konsekvenser for dem det gjaldt, og sier noe om hvor betydningsfullt det er å være med i et slikt konsept, sier Blehr Lånkan, til Psykisk helse.
– Jeg har ingen grunn til å tvile på at programskaperne virkelig ønsket å gjøre godt, men mitt inntrykk er at de ikke kjenner til konsekvensene på denne måten, sier hun.
Peder Kjøs mener serien er god og har vært til hjelp for mange, men synes det er trist å høre om opplevelsene. Han mener et deltakerombud kan være til hjelp for å sikre deltakernes trygghet i fremtiden.
– Vi la ned mye arbeid i at deltakerne skulle ha det så greit som mulig, men dette viser at vi ikke har fått det godt nok til, sier han til magasinet.
– Kan tyde på at dialogen ikke var god nok
Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk, sier dialogen mellom produksjonen og deltakerne ikke har vært god nok.
– Det er ikke bra at noen sitter igjen med dårlige erfaringer i etterkant. Presseetikken er klar på at redaksjonen bestemmer hvordan innhold redigeres og presenteres. Samtidig er det naturlig at dette skjer i nær dialog med de medvirkende når det handler om personlige historier og sårbare temaer, sier Kalbakk, til Psykisk Helse.
– Alle som var med i «Jeg mot meg» fikk se gjennom programmene før publisering, og det ble gjort flere endringer etter innspill fra de medvirkende, sier han til magasinet.
Han peker på at NRK og Anti, produksjonsselskapet bak serien, har jobbet mye med deltakerne underveis og i ettertid.
– Hvis alle deltakere opplevde at den muntlige kontrakten ikke stemte med den faktiske kontrakten, kan det tyde på at dialogen ikke var god nok. Det må vi lære av, sier Kalbakk.