Byråden for helse-, eldre- og innbyggertjenester i Oslo slår alarm etter to år med pandemi og to uker med en helt ny krisesituasjon i Europa.
– Det er ofte en skam knyttet til å dele vonde og vanskelige tanker, men om du skyver utfordringene dine foran deg, blir de gjerne enda vanskeligere, sier Robert Steen til Avisa Oslo.
Økning i ressursene
Avisen skriver videre at Oslo kommune allerede mottar meldinger om følgende: Det er russiske barn som plages, spenningsnivået mellom ulike grupper øker, og det er en generell frykt for at krigen skal spre seg i Europa.
– Mange av Oslos innbyggere, som har opplevd krig selv og fått traumer, risikerer å bli traumatisert på nytt. Det kan gjelde folk fra Syria, Balkan og Afghanistan, eller krigsveteraner. Og flere av sykehjemsbeboerne våre har begynt å fortelle om de forferdelige opplevelsene de hadde under andre verdenskrig, sier han, og legger til:
– Det finnes hjelp.
Steen viser til at byrådet har satt av 116 millioner kroner ekstra for å styrke ressursene på mental og psykisk helse.
Disse midlene er fordelt mellom nye ansettelser av psykologer i bydelene, legevakten, Studentorganisasjonen i Oslo, frivillighetsorganisasjoner og Ung Arena, som er et tilbud for barn og unge.
Flere henvendelser enn før
Helsebyråden framhever blant annet Rask psykisk helsehjelp-tilbudet Oslo kommune har. Dette er tilgjengelig i 13 av Oslos bydeler.
Byråden bekrefter til avisen at det ikke skal gå mange dager før henvendelser blir fulgt opp. Han legger til at tidlig kontakt med lavterskel-tilbud kan avlaste helsetjenesten. Han forteller også at økningen i Oslo-budsjettet øker kapasiteten med 35 prosent.
– Det er den største satsingen i en norsk kommune noensinne.
Lasse Heimdal, generalsekretær i Kirkens SOS, sier til samme avis at mange mennesker er bekymret for krigen i Ukraina.
Heimdal forklarer at langt flere ringer inn til den døgnåpne telefonen enn tidligere, og på landsbasis kan det være rundt 800 og 900 henvendelser i døgnet. Det er så mange at de ikke klarer å ta unna alle sammen.