• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hvordan ser skilsmissebarn på kjærligheten?

Dersom begge parter i forholdet har skilte foreldre, har paret en tredoblet risiko for skilsmisse. Likevel lærer mange av foreldrenes feil og skaper et bedre liv for seg selv og sine nærmeste, skriver Sanna Sarromaa i boka «Skilsmissebarna».

SKILSMISSE: Sanna Sarromaa har intervjuet 40 skilsmissebarn til sin nye bok. Flere av informantene forteller at de som voksne kjenner på en redsel for å bli forlatt i eget parforhold. Foto: Unsplash.

Sanna Sarromaa

Sist oppdatert: 20.03.22  |  Publisert: 20.03.22

Skilsmissebarna – historiene som ikke er fortalt
Sanna Sarromaa
Res Publica, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Sanna Sarromaa

Sanna Sarromaa (f. 1979) er finsk, men bor på Lillehammer med sine fire barn. Sarromaa skriver jevnlig kommentarer i VG og har tidligere utgitt Norske tabuer (2016), Skilsmisseboken – en overlevelsesguide (2019) og Skilsmissebarna. Historiene som ikke er fortalt (2022).

En skilsmisse er ikke en enkelthendelse. Den går ikke over. Den vil alltid prege de berørtes liv.

Den største relasjonelle utfordringen for skilsmissebarn er hvordan de selv skal få til livslang kjærlighet. Det gikk igjen i alle samtalene med voksne informanter. Disse barna har sett på nært hold hvordan et forhold som var tenkt å vare, gikk i stykker. Da blir det nærliggende å se på hvordan de forholder seg til kjærlighet i sitt eget liv.

Jeg møtte utrolig mange skilsmissebarn som sa at de aldri ville skilles selv – samtidig som vi rent statistisk vet at det nettopp er de som har en forhøyet skilsmisserisiko. Det er et kjempeparadoks. En skilsmisse avler skilsmisse. Du har lært av dine foreldres eksempel at det finnes en vei ut. Gifter to skilsmissebarn seg med hverandre, har de en tredoblet risiko for skilsmisse. Har bare én av partene opplevd skilsmisse, er risikoen doblet.

En del skilsmissebarn er så redde for å oppleve skilsmisse selv at de ikke gifter seg, eller venter lenge med å inngå ekteskap.

Kan lære av foreldrenes feil

En mann i slutten av 40-årene fortalte at det hadde vært en lang vei for ham å tørre å gifte seg og lære å stole på en partner. «Min mamma tok et valg som hun mente alle ville få det bedre med. For meg og pappa var hennes valg bare egoistisk, og jeg har vært sint på henne i store deler av mitt liv», fortalte mannen.

Han kunne ikke forplikte seg til noen før «han hadde gjort seg ferdig med barndommen», som han uttrykte det selv – og det skjedde først helt i slutten av 30-årene. Han sørget nå for å ta kona med på samlivskurs med jevne mellomrom. De hadde nettopp hentet påfyll på et helgekurs. «Nå er det lettere å tro på dette prosjektet igjen», smilte han. «Jeg behøver ikke å gjenta mine foreldres feil.»

Ja, det finnes en statistikk, men statistikken kan aldri være en predeterministisk dom over hva som nå skjer. Vi kan i stor grad forme vårt eget liv, inkludert vårt forhold til potensielle livspartnere. Bare fordi foreldrene våre mislyktes et sted i ekteskapet (for en skilsmisse betyr nødvendigvis ikke at hele ekteskapet var mislykket), betyr ikke det at vi er dømt til å gjøre det samme.

Voksne skilsmissebarn kan lære av foreldrenes feil og skape et bedre liv for seg selv og sine nærmeste.

Å tro på kjærligheten

Et ungt skilsmissebarn, en gutt i tenårene, hadde en mer realistisk tilnærming til det hele. På den ene siden trodde han på «opplegget», som han kalte det, på den andre siden gjorde han det ikke.

Han trodde på kjærlighet, men den kjærligheten han trodde på, var ikke konstant. «Det kan jo forsvinne!»

Samtidig fremhevet gutten hvordan foreldrenes skilsmisse egentlig hadde forsterket hans syn på kjærlighet. Da tenkte han på kjærligheten han følte for familien. «Familie er det kjæreste jeg har, og det jeg elsker mest», sa han.

Han trakk også frem besteforeldrene sine. «Det er mulig å få det til på en konstant måte også», sa han. Besteforeldrene hadde møttes da de var 16 år og jobbet sammen hos en bilforhandler. «Bestemor er døv, og bestefar kan ikke tegnspråk. Likevel elsker de hverandre.» Det var noe å se opp til.

Vanskelig å stole på folk

Mange informanter som var i parforhold, spesielt i ekteskap, var inne på redselen for å bli forlatt. Den frykten er kanskje ikke unik for skilsmissebarn, men det kan hende at de føler den sterkere. De har jo erfaringen i kroppen. De har vært gjennom en skilsmisse som barn. De vet at det som regel er én som går, og en annen som vil bli.

De vet at man kan fort bli den forlatte. Det er heller ikke alltid mulig å forutse et brudd. De fleste parene som skiller seg, er enige om ekteskapets tilstand, men de færreste er enige om at skilsmisse er løsningen. Ofte er det en som «tar ansvar» for å gå, og den andre blir forlatt. Skilsmissebarn har opplevd dette i praksis og vet at det kan skje. Det er ikke bare teori for dem.

Tillit var et annet gjennomgangstema. Særlig skilsmissebarn som hadde mistet faren sin i skilsmissen, strevde med tillit til menn spesielt og til mennesker generelt. «Jeg har ikke så mye erfaring med gode, positive kontakter med menn», fortalte en kvinne i 40-årene. Faren hennes hadde forsvunnet fra hennes liv rett før puberteten.

«Jeg synes det er vanskelig å stole på folk, å tro på dem», sa hun. Foreldrenes skilsmisse, sammen med mobbingen hun opplevde som barn, hadde preget henne. «I perioder har det dominert hele livet mitt. Jeg har gått mye i terapi», innrømmet hun.

Statistikk er aldri en dom

«Men så har du sånne som meg, da», sa parterapeut Bjørk Matheasdatter. Hun mente skilsmissebarn som får eget ekteskap til å vare med sterk vilje og bevisst arbeid. Men også fordi man har flaks med den man treffer og får barn med, understrekte hun.

Statistisk sett stemmer det at skilsmissebarn skiller seg oftere, men statistikk er aldri en dom. Vi må ikke glemme at mange skilsmissebarn får det til, til tross for det motsatte eksemplet som foreldrene har servert. «Man vil jo ikke at barna skal oppleve det samme», understrekte Matheasdatter. «Og de har også i mange tilfelle sett at skilsmissen ikke har gjort de voksne lykkeligere, så de vil også unngå det for sin egen del.»

Veldig mange skilsmissebarn prøver derfor å skape noe annet både for barnas, kjærestens, sin egen og hele familiens skyld. De kan tenke: «Nå har jeg en ny sjanse til å skape en solid familie og virkelig gå inn for det», sa Matheasdatter. Hun presiserer at et slikt valg krever mange bevisste prioriteringer som ikke alltid er like enkle å gjennomføre – blant annet at man bruker mindre energi på den familien man kommer fra, og mer energi på den familien man ønsker å skape.

En informant med skilte besteforeldre fortalte hvordan skilsmissen i besteforeldregenerasjonen – både hos henne og hos mannen hennes – hadde skapt så mye trøbbel i slekten i årenes løp at mye måtte til for at hun skulle skilles selv. «Jeg har sett hvor ille det er. Det har gjort at jeg holder ut lenger.» Det kan være en god påminnelse at vi ikke er predeterminert til å gå i de samme fellene og gjøre de samme feilene som våre foreldre eller besteforeldre.

Både et ekteskap og et brudd skapes av den enkelte mann og kvinne, og ikke av deres skilte foreldre. En av informantene sa det så krystallklart: «Jeg har aldri sett på min mor og far som inspirasjon i mine egne parforhold.»

Redaksjonen anbefaler

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Warholm ønsker seg en revolusjon i psykologifeltet: – Nok pene tall

  • Nyheter, Pluss

– Vi får de politikerne vi fortjener

  • Nyheter, Pluss

– Prøv å ikke bry deg om ting du uansett ikke har kontroll over

  • Nyheter, Pluss

Berøringsangst – når to kommunikasjonskulturer møtes

  • Ytringer

– Jeg vil si at jeg har skrevet meg fri

  • Nyheter, Pluss

– Vi skal i hvert fall ikke bli stressa over stresset

  • Nyheter, Pluss

Tiden kommer

  • Ytringer

Barn som utsettes for seksuelle overgrep, uttrykker seg ofte på andre måter enn med ord

  • Nyheter, Pluss

Om du gir slipp på det umulige, blir livet bedre, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Det er helt lov til å si nei uten skyldfølelse – selv i julen

  • Nyheter, Pluss

Villa SULT legger ned: Flere av behandlerne sammen om ny klinikk

  • Nyheter, Pluss

Når vi mister kontakten med naturen, mister vi også noe i relasjonen til oss selv og andre

  • Nyheter, Pluss

Håper 2026 bringer mer kunnskap om endometriose

  • Nyheter, Pluss

Når skolen gjør deg psykisk syk

  • Ytringer

– Mobbing er et samfunnsproblem, og kanskje det største samfunns­problemet vi har

  • Nyheter, Pluss

– Skulle gjerne sett at debatten om ADHD kom inn i et bedre spor

  • Nyheter, Pluss

«Skal jeg dø nå?» Panikkangsten traff Jim midt på nattskiftet

  • Nyheter, Pluss

– Den psykiske prisen som varsler er enorm

  • Nyheter, Pluss

– Grensesetting er også omsorg i jula, sier legen

  • Nyheter, Pluss

Ufrivillig skolefravær må forstås som et helsespørsmål og ikke som «vondt i viljen»

  • Ytringer

– Jeg håper at det å ta en pause kan bli like naturlig for oss som å prestere

  • Nyheter, Pluss

– Man må ikke si ja til alt, bare fordi det er tradisjon

  • Nyheter, Pluss

Vestlig psykologi trenger østlig kunnskap

  • Ytringer

Er du en selvsabotør? Slik avslører du deg selv

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025